Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Interessen for beitekultivering i utmarka er økende i Dovre Kommune. I kommunens beitebruksplan er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak, og det er mange planer for krattknusing i kommunen og regionen for øvrig. Det foreligger lite systematisert kunnskap med hensyn på krattknusing i utmark. I denne rapporten gis noen råd for hvordan en kan få best mulig resultat ut av knusingsarbeidet. Dette er bygd på ulik forskning som er gjort medhensyn på beitekultivering i fjellet, samt forfatternes egne erfaringer etter studier og kartlegging av vegetasjon i Dovre. I første rekke har vi konsentrert oss om hvilke areal som bør velges for å få et best mulig husdyrbeite. I tillegg omtales utfordringer og muligheterknyttet til krattknusing og biologisk mangfold, kulturlandskap og viltpleie. Tekniske og økonomiske forhold er ikke omtalt. Rapporten er en del av ”Grimsdalsprosjektet”, hvor Anders Bryn er engasjert av Dovre kommune for registrering og veiledning i forbindelse med krattknusing i gamle seterområder. Hans Bjørner Tallerås har vært kontaktperson fra Dovre kommune.

Sammendrag

Rapporten bygger på et ettårig krysningsforsøk utført ved Planteforsk Sæter fagsenter i 1996.Formålet med forsøket var å sammenligne vektutvikling og slakteegenskaper hos krysningslam, dala mor og texel far, med vektutvikling og slakteegenskaper hos dalalam. Dernest undersøke hvordan ulikt sommerbeite (innmark - utmark) påvirker disse egenskapene.Det var ingen sikre vektforskjeller mellom dalalam og halvblods texellam ved fødsel. I perioden fra fødsel til høstveiing hadde dalalam som beitet på innmarksbeite om sommeren høyest tilvekst, mens det ikke var forskjell i tilvekst mellom dalalam og krysningslam som hadde beitet i utmark. Ved høstveiingen var dalalam fra innmarksbeite signifikant tyngre enn krysningslam, og dalalam fra utmarksbeite.Krysningslam hadde både høyere slakteprosent og bedre slakteklassifisering, men gjennomsnittlig noe mer fett enn dalalam. Det var ingen forskjeller mellom lammegruppene med hensyn til slaktevekt og slakteverdi i kroner.Lam som hadde beitet på innmarksbeite, hadde bedre slakteklassifisering, litt høyere gjennomsnittlig slaktevekt og gjennomsnittlig noe mer fett enn lam som hadde beitet i utmark. Det var ingen forskjeller i slakteverdi i kroner mellom lam fra innmarks- og utmarksbeite.