Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Dette bidraget bygger på erfaringer og resultater fra foryngelsesforskning utført ved tidligere Norsk institutt for skogforskning, og gir en oversikt og bakgrunn over en rekke forhold rundt naturlig foryngelse av furu. Deler av materialet er tidligere publisert av Skoklefald (1965; 1992; 1995; 1997; 1999). Furu (Pinus sylvestris) var sammen med fjellbjørk (Betula tortuosa ssp. czerepanovii) de tidligste treslagene som vandret inn i Norge etter som isen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Furu hadde sin største utbredelse i boreal periode (8000-9000 år før nåtid) med varme og tørre somre. Funn av blant annet makrofossiler tyder på at furua gikk inntil 300 meter høyere enn dagens klimatiske skoggrense (Barnekow & Sandgren 1999). Furu er et lyselskende, tørketålende treslag med vid økologisk amplitude både med hensyn til næring og fuktighet. Furuas dyptgående rotsystem gjør at den kan utnytte voksesteder hvor grana ikke trives. På midlere boniteter med velutviklet jordsmonn er furua imidlertid mer konkurransesvak enn gran. Furu finnes i dag over hele landet, men i skogbrukssammenheng er Sørøst-Norge det viktigste området.
Forfattere
Anders Lyngstad Harald Bratli Gunhild Rønning Egil Ingvar AuneSammendrag
Naturtypekartlegging er gjennomført i Røyrvik kommune, og 74 lokaliteter innen 16 naturtyper er beskrevet. Flest lokaliteter er det i kategoriene slåttemyr (22), rikmyr (16) og bjørkeskog med høgstauder (12). Alle lokaliteter er gitt en verdivurdering. Forekomster av viktige arter er også registrert, og det er dokumentert funn av 8 rødlista arter i artsgruppene karplanter, mose og sopp. Røyrvik har mange og dels store lokaliteter i naturtypekategoriene bjørkeskog med høgstauder, rikmyr, slåttemyr og kalkrike områder i fjellet. Dette gjenspeiler naturgrunnlaget i kommunen. Røyrvik har mye fjell, mye baserik berggrunn, og vegetasjonen har enkelte nordøstlige elementer. Det store arealet med disse naturtypene er i nordtrøndersk sammenheng et kjennetegn ved naturen i Røyrvik. I tillegg til denne rapporten er det levert en database med informasjon om lokaliteter og arter, samt digitaliserte kart over registrerte lokalite
Sammendrag
Ved å utnytte det mobile soppmiddelets kirale egenskaper har man oppnådd en lavere risiko for negativ innvirklning på helse og miljø. Men i enkelte jordtyper kan en miljørisiko likevel ikke utelukkes. Nedbrytingsstudier i ulike jordtyper fra SØ-Norge viser at nedbrytingen av metalaksyl er svært langsom i siltig planert mellomleire og at nedbrytingen er moderat i siltig sandjord. Metalaksyl-M benyttes i dag i ulike grønnsakskulturer, særskilt gulrot. Gulrot dyrkes gjerne på sandjord. Våre feltforsøk viste at metalaksyl kan lekke raskt ut av sandjord og konsentrasjonene som lekker ut vil være avhengig av nedbrytingshastigheten av soppmiddelet i jorda. Moderat til langsomme nedbrytingstider gjør oppholdstiden for soppmiddelet lenger og risikoen for utlekking større. Metalaksyl-M er så mobilt at selv bruk i lave doser kan gi en risiko for utlekking.
Sammendrag
Ved å utnytte det mobile soppmiddelet metalaksyls kirale egenskaper har man oppnådd en lavere risiko for negativ innvirkning på helse og miljø. Men i enkelte jordtyper kan en miljørisiko likevel ikke utelukkes.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
For å få tørka frøet helt ned til lagerfast vare på 12 prosent er det viktig å vite sammenhengen mellom frøets vanninnhold og den relative luftfuktigheten i tørkelufta Det er imidlertid gjort få undersøkelser som viser hvordan frøets vanninnhold hos ulike grasarter varierer med luftfuktigheten. For å se nærmere på denne sammenhengen pågår det for tida forsøk på Bioforsk Landvik hvor frø av fem ulike arter (timotei, engsvingel, bladfaks, strandrør og rødsvingel) blir plassert i lufttette glassbeholdere med kjent relativ luftfuktighet. De foreløpige resultatene fra forsøket viste at når den relative luftfuktigheten i lufta holdt seg mellom 10 og 45 prosent var likevektskurven mellom frøets vanninnhold og luftas relative luftfuktighet ganske lik i de ulike artene. Når luftfuktigheten økte ytterligere steg imidlertid vanninnholdet mer i de storfrøa artene (eks. bladfaks) enn i artene med små frø (eks. timotei). For å få tørket frøet ned til lagerfast vare på 12 prosent måtte luftas relative luftfuktighet ned i 50 prosent i bladfaks, mens 55 prosent klarte seg i timotei.
Forfattere
Hans Haavardsholm Blom Elena A. Ignatova Olga M. AfoninaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Janneche Utne Skåre Jan Alexander Augustine Arukwe Trine Eggen Gunnar Sundstøl Eriksen Christiane Kruse Fæste Kari Grave Helle Katrine Knutsen Amund Måge Anders RuusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Fra vaskevannet til røygassrenseanleggene på forbrenningsanleggene Brobekk og Klemetsrud i Oslo ble det tatt prøver hver dag fra mandag til søndag i uke 9, 2007 for bestemmelse av prosessvannets hemmende virking på nitrifisering hos mikroorganismer i aktivt slam fra renseanlegg for avløpsvann etter NS-EN ISO 9509 standarden. Aritmetisk middelverdi av prøvene viste at 50 % hemning (EC50) oppstod ved 11±2 mg prøve/l for prosessvann fra Brobekk og 10±3 mg prøve/l for prosessvann fra Klemetsrud forbrenningsanlegg. Prøvene viste at graden av hemming for uke 9 i 2007er innenfor de anbefalte kravene for hemming av nitrifisering ved påslipp til kommunalt ledningsnett.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn Molund Vågen Trygve Aamlid Arne Oddvar SkjelvågSammendrag
The effects of three nitrogen (N) fertilizer rates (0, 120, and 240 kg N ha(-1)) and two planting times (May or late June/July) on yield and N use of the early cultivar 'Milady' and the late cultivar 'Marathon' of broccoli (Brassica oleracea var. italica) were investigated on three silty loam soils varying in soil mineral N (Nmin) in the southernmost part of Norway during 1999 and 2001. In all crops receiving fertilizer, rapid uptake of N started about three weeks after planting. The relative yield of broccoli heads increased with increasing soil available N (fertilizer N plus Nmin) at planting to 200-250 kg N ha(-1) and then levelled off. The two lower fertilizer rates were more restrictive to yields in early-planted than in late-planted crops. A general increase in harvest index with increasing N rate reflected a stronger effect of N on the head yield than on the total above ground biomass production. The apparent recovery of fertilizer N decreased with increasing N rate and was on average 74% in total above ground biomass and 25% in broccoli heads. Despite a higher N uptake, the average soil mineral N level at harvest increased from 12 kg N ha(-1) on unfertilized plots to 27 and 78 kg N ha(-1) on plots receiving 120 and 240 kg N ha(-1), respectively; this increase was stronger in early than in late plantings and stronger in 'Milady' than in 'Marathon'. The yield of broccoli heads was similar in the two cultivars, but 'Milady' had a lower total biomass production and thus a higher harvest index, presumably due to earlier head initiation.