Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
There is hardly any commercial growing of agricultural crops for energy purposes in Norway. Cereal straw is to some extent used as solid biofuel. The agricultural area constitutes only 3 % of the total land surface in Norway, and the area is so far used for grassland (65 %) and arable crops for food and feed (35 %). There is no reason to believe that production of energy crops will increase significantly in Norway in the near future, partly due to political reasons. In Denmark, Finland and Sweden cultivation of energy crops has been commercial for several years. The objective of this presentation is to give a review of the significance and types of possible energy crops in the Nordic countries, and particularly in Norway.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Foredrag om grovfôr til sau
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I 2000 vart dei norske sortane "Norild" engsvingel og "Knut" engrapp godkjende, etter verdiprøving med 2-3 gongers slått. Føremålet med forsøka som er presentert her var å undersøkje kva ulike sortar av engrapp og engsvingel yter under hausteopplegg med fleire slåttar. Eit opplegg med simulert beite vart samanlikna med eit slåtteregime i same forsøksfelt. Engrapp produserte mindre avling i første eng- og beiteår enn engsvingel på grunn av sein etablering, medan det var små skilnader i seinare år. Det er vanskeleg å konkludere med omsyn til avlingskvalitet fordi det var mykje usådde artar, særleg på engrapp-rutene, i det året det vart analysert prøver for fôrkvalitet.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Engrapp etablerar seg seinare i eng og beite enn artar som engsvingel og timotei. Men forsøk utført av Bioforsk Midt-Norge og fleire forsøksringar synte at allereie i andre året var det små skilnader i avlingsmengd og del sådd sort mellom sortar av engrapp og engsvingel.
Forfattere
Erlend Nybakk Eric HansenSammendrag
Entrepreneurship and innovativeness have seen considerable attention in the literature. However, little research has focused on micro-scaled enterprises, especially in the context of nature-based tourism. This work investigates how entrepreneurial attitude influences innovativeness and performance in Norwegian nature-based tourism enterprises. Data collection consisted of an e-mail survey and resulted in 178 usable responses. Respondents that exhibit a stronger entrepreneurial attitude appear more likely to change the way they organize their enterprise and tend to have higher income growth. Results point to potential policy actions that could positively impact rural development as well as individual firm actions that may enhance performance. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.
Sammendrag
Environmental control of the annual growth cycle of 'Glen Ample' raspberry has been studied in order to facilitate crop manipulation for out-of-season production. Plants propagated from root buds were raised in long days (LD) at 21 degrees C and then exposed to different temperature and daylength conditions at varying ages. Shoot growth was monitored by weekly measurements and floral initiation by regular sampling and examination of axillary bud #5. Under natural summer daylight conditions at 60 degrees N shoot growth was nearly doubled at 21 degrees C compared with 15 degrees C, while at 9 degrees C one half of the plants ceased growing and formed flower buds at midsummer. Developing shoots have a juvenile phase and could not be induced to flower before the 15-leaf stage. No significant reduction in induction requirements was found in larger plants. Plants exposed to natural light conditions from 10th August, had an immediate growth suppression at 9 and 12 degrees C with complete cessation after 4 weeks (by September 7). This coincided with the first appearance of floral primordia. At 15 degrees C both growth cessation and floral initiation occurred 2 weeks later (by September 21), while at 18 degrees C continuous growth with no floral initiation was maintained until early November when the photoperiod had fallen below 9 h. The critical photoperiod for growth cessation and floral initiation at 15 degrees C was 15 h. Plants exposed to 10-h photoperiods at 9 degrees C for 2-4 weeks had a transient growth suppression followed by resumed growth under subsequent high temperature and LD conditions, while exposure for 5 or 6 weeks resulted in complete growth cessation and dormancy induction. The critical induction period for floral initiation was 3 weeks although no transitional changes were visible in the bud before week 4. When exposed to inductive conditions for marginal periods of 3 or 4 weeks, an increasing proportion of the plants (20% and 67%, respectively), behaved as primocane flowering cultivars with recurrent growth and terminal flowering. It is concluded that growth cessation and floral initiation in raspberry are jointly controlled by low temperature and short day conditions and coincide in time as parallel outputs from the same internal induction mechanism. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.
Forfattere
Erik Joner Thomas Hartnik Carl-Einar AmundsenSammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over hva som er kjent om mulige negative miljøeffekter av produserte nanopartikler. Forskning og utvikling innen nanoteknologi er et sterkt vekstområde som tilgodeses med store pengebeløp. Samtidig er miljømessige konsekvenser ved spredning og utslipp av nanomaterialer ukjent. En gruppe nanomaterialer, såkalte frie, produserte nanopartikler, har kommet i søkelyset i denne sammenheng idet man har påvist at denne typen nanomaterialer kan ha negative helse- og miljøeffekter. Forskning på disse materialenes giftighet og miljøgiftighet (dvs. økotoksikologiske effekter) har nylig blitt igangsatt, og trekker på kunnskap innen toksikologi, økotoksikologi og miljøfag i et forsøk på å beskrive mulige framtidige problemer som kan oppstå ved spredning av nanopartikler til miljøet. Denne rapporten har samlet forskningsresultater på dette området som et hjelpemiddel for norske myndigheter til å ta et tidlig initiativ for å hindre at det skal oppstå betydelige framtidige miljøproblemer som skyldes spredning nanomaterialer. Om slike tiltak blir aktuelle vil de være avhengige av å samkjøres med tilsvarende internasjonale initiativer som Norge ønsker å tilslutte seg og være en aktiv del av. Rapporten framhever at flere typer produserte nanopartikler er suspekte i forhold til økotoksisitet og spredning til miljøet. Likevel er det tilsynelatende ikke nødvendig med noen umiddelbare tiltak for å hindre forurensning med slike nanopartikler i Norge pga. at de har liten eller ingen anvendelse i som tilsier umiddelbare utslipp til miljøet. Dersom norske myndigheter ønsker å kartlegge produksjon, import og bruk av suspekte nanomaterialer, så kan dette trolig best oppnås ved å benytte en form for frivillig rapportering, på samme måte som det gjøres i f.eks. Storbritannia og USA. Slike frivillige rapporterings programmer vil muliggjøre en kartlegging av mengder som blir produsert og brukt på nasjonalt nivå, og kan benyttes som en basis for avgjørelser om innføring tilpasset avfallsbehandling og eventuell resirkulering. Innføring av tiltak som angår bestemte typer nanopartikler må baseres på kjente eller antatte miljøskadelige egenskaper og en betydelig sannsynlighet for at slike partikler vil være mobile i miljøet. Så langt har forskning vist at noen typer nanopartikler har giftvirkning i laboratorieforsøk. Men svært lite er kjent om nanopartiklers mobilitet og opptak i organismer i jord vann og sedimenter. Det er derfor et presserende behov for forskning på interaksjoner mellom nanopartikler og slike mijløbestanddeler så vel som økotoksikologiske studier som tar hensyn til antatte endringer som slike miljøbestanddeler har på opptak i organismer og giftighet. Denne rapporten er utarbeidet av en gruppe forskere ved Bioforsk Jord og Miljø. Deres faglige kompetanse er særlig knyttet til nanopartiklers toksisitet og mobilitet i miljøet (Erik Joner), økotoksikologi (Thomas Hartnik) og miljørisikovurderinger (Carl-Einar Amundsen).
Forfattere
Knut Anders Hovstad Silje Borkvik Mikael OhlsonSammendrag
Epizoochorous seed dispersal on the red fox was examined by walking a fox dummy through a semi-natural grassland and comparing seeds found on the dummy to estimated seed availability in the vegetation. The potential for seed attachment in different species were compared using an index, Iseed, defined as the number of seeds on dummy after a fixed distance, divided by seed density (1000 seeds sq-m) in the vegetation. Seed attachment was related to plant and seed traits by fitting a zero-inflated negative binomial model. Only species with mature seeds, i.e. seeds that could be dispersed naturally, were included in the analysis and the results presented are means from ten independent runs. Twenty-nine species with mature seeds were observed in the vegetation and 19 of these species (4500 seeds in total) were found on the fox. Most of the seeds that attached to the coat originated from a few species. The most common seeds on the dummy were from the grasses Deschampsia cespitosa (84.2 %) and Agrostis capillaris (6.2 %), whereas the most abundant herb seeds on the dummy were Rumex acetosa (2.9%) and Ranunculus acris (1.9 %). The number of seeds available in the vegetation differed greatly among species, and when adjusted for seed availability, Geum rivale and Festuca ovina had the highest potential for seed attachment as judged by the index Iseed. In some species, Iseed displayed large variations due to a patchy distribution. Seed attachment was positively related to plant height, and bristle and hooked seed appendages, whereas it was negatively related to winged appendages, seed mass, and round seed-shape. However, also species without specific seed traits supposed to enhance epizoochory, attached some seeds on the fox, and our results support the view that a wide range of seed types can be dispersed in the fur of mammals. In summary, the results suggest that red fox can be an important seed dispersal vector in the agricultural landscape. A complete description of the experiments and results will appear in Journal of Vegetation Science in 2009.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er mogleg å etablera produksjon av eplebrennevin på Rogdo. Ein kan dels nytta eksisterande garasjeanlegg hjå Elsa og Einar som produksjonslokale. Det krevst noko ominnreiing og eit tilbygg som oppfyller dei spesielle krava som vert stilt til lokale som skal nyttast til brennevinsproduksjon (m.a. pga eksplosjonsfare). Tilknytta produksjonslokalet kan det innreiast lagringsrom for tønnelagringa av brennevin. Lokala må tilpassast krav frå Rusmiddeldirektoratet og Mattilsynet, og er tenkt innreidde slik at det er tilrettelagt for at besøkjande kan få sjå produksjonen. Det er vanskeleg å få god økonomi i rein eplebrennevinproduksjon. Hovudproduktet er tenkt å vera tønnelagra eplebrennevin (tilsvarande Calvados). Med ei lagring av brennevinet på tønner i 3-5 år, tek det lang tid frå investering og oppstart til ein får inntekter. Gjennom produsksjon av ulagra brennevin, blandingsprodukt basert på eplebrennevin (ca 20% alkohol aperitif type) og sider av økologisk dyrka eple, kan kapitalkostnadane i produksjonen av tønnelagra brennevin reduserast og verta overkomlege. Det er økonomisk og driftsmessig interessant å ha både sider- og brennevinproduksjon. Ein må dessutan leggja til rette for å utnytta brenneriet og staden i turismesamanheng. Rogdo ligg høgt og fritt med utsyn over Hardangerfjorden og opp mot Folgefonna. Det ligg såleis godt til rette for å satsa på turisme knytta til produksjonen. Dette bør samordnast med satsinga på turisme i Landskapsparken i Vikebygd, og utnytta dei kontaktane ein har med ulike former for fjellturisme. For å skaffa eple til sider- og brennevinproduksjon, er det under etablering økologisk epledyrking på Aarekol (leige hjå Anita Aarekol). Dette sikrar råvaretilgangen som elles kan verta ein flaskehals.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag