Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

God dyrevelferd er grunnleggende i økologisk produksjon, men er en utfordring på mange gårder. Det er viktig å ha fokus på god dyrevelferd i alle ledd i produksjonen. Kalvene er en viktig del av besetningen, og et godt kalvehold gir en god start for en god mjølke- eller kjøttproduksjon. Det er ikke gjennomført systematisk velferdsvurdering av økologiske kalver i Norge, men det er erfart i tidligere prosjekt at kalvehold er et sentralt problemområde både i konvensjonell og økologisk produksjon (Grøva et al. 2005; Henriksen et al. 2008). I tillegg er helsedataene som samles via helsekortene usikre på grunn av mangelfull føring (pers. medd. Kerstin Plym-Forshell, Helsetjenesten for storfe 2008). Regelverket for økologisk produksjon gir alene ingen garanti for god dyrevelferd. Faktisk dyrevelferd er avhengig av prioriteringer, holdninger og kunnskap hos røkter. Gjennom den norske delen av prosjektet Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning (ANIPLAN) vil Veterinærinstituttet og Bioforsk utvikle et velferdsregistreringssystem for kalv som kan brukes i veiledning og velferdsplanlegging i økologisk melkeproduksjon. Prosjektet er et CORE Organic-prosjekt og et samarbeid mellom 11 forskningsinstitusjoner i Danmark, Tyskland, Nederland, Østerrike, Sveits, Norge og Storbritannia.

Sammendrag

Oljevekstar har høgt innhald av både feitt og protein og kan bli av stor betyding dersom utfordringane i forhold til dyrking blir løyst. Ei anna utfordring ved bruk til drøvtyggarar er det høge feittinnhaldet som kan gi kvalitetsfeil på mjølk og redusere fiberomsettinga i vom. Vi har førebels avgrensa erfaringar med oljevekstar i økologisk landbruk. I eit fireårig prosjekt "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops" vil ein utvide desse erfaringane og i tillegg vurdere fôrkvaliteten til økologisk dyrka proteinvekstar som raps, rybs, camelina og erter, ved ulik nitrogen (N) og svovelgjødsling (S). Prosjektet blir leia av Bioforsk i samarbeid med UMB, SLU i Sverige, NIJOS, Meteorologisk institutt, Norfima Mat, Felleskjøpet Fôrutvikling, TINE-produsentrådgiving og Norsk Matraps AB. Så langt i prosjektet ser det ut til at økologisk dyrka vårrybs, haustrybs og erter har tilsvarande næringsverdi som konvensjonelt dyrka proteinvekstar. Aminosyre-profilen i vårrybs og haustrybs ser ikkje ut til å bli påverka av N-gjødsling og i liten grad av S-gjødsling. Det er forskjell i kjemisk samansetning av vår- og haust-rybs. Dette kan kome av ulike dyrkingsforhold på grunn av ulik vekstrytme, og kan dermed bli endra neste sesong. Pressrest av haust- eller vårrybs har høgare innhald av råprotein og mineral enn frø, og kan være aktuell i fôr til både drøvtyggarar og fjørfe, særleg i kombinasjon med erter. Utfordringa er å handtere feittet slik at ein kan ta inn nok av oljevekstane i fôrblandinga slik at det blir eit proteintilskot. Camelina kan vere eit alternativ til dei tradisjonelle oljevekstane raps og rybs i økologisk produksjon, da problema med skadegjerarar i vekstsesongen ser ut til å være betydeleg mindre. I forsøka så langt har camelina gitt litt høgare avling enn vårrybs, men både camelina, haust- og vårrybs har eit tilfredstillande avlingsnivå.