Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Til dokument

Sammendrag

Tranevåg i Farsund kommune representerer et sørlandsk og tradisjonelt kystkulturlandskap som delvis er holdt i hevd ved sauebeiting og lyngsviing. Arealene rundt brakkvannspollen Råna ble valgt ut under Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i 1994 som et nasjonalt verdifullt kulturlandskap fra Vest-Agder. Bioforsk fikk i oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder å utforme en forenklet skjøtselsplan for området. Oppdraget er blitt gjennomført innen prosjekt " Biomangfoldet i kulturlandskapet- Arvesølvet på Agder".

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Tverrvassgården i Rana kommune gir en beskrivelse av de botaniske verdiene og kommer med faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel og baserer seg på feltbefaring med vegetasjonskartlegging sommeren 2009, tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra driveren. Spesielt for Tverrvassgården er de svært artsrike slåtteengene som drives ekstensiv og på en tradisjonell måte med bakketørking og hesjing. I tillegg tas det vare på veikantene, og regelmessig slått har ført til artsrike utforminger. Deler av både slåttemark og veikantvegetasjon ble vurdert som nasjonal verdifulle.

Til dokument

Sammendrag

Ein skogbrann er dramatisk og uhyggeleg. Ved fyrste augnekast ser han ut til å øydelegge alt som står i hans veg. Tre og buskar vert borte, det øvste jordlaget brenn opp, og frå skogbotnen forsvinn dermed både plantenæring, lagra karbon og frø som låg spireferdige i jorda. Men for skogen kan ein brann føre til nytt liv.

Sammendrag

De siste 70 årene har det produktive skogarealet i Hordaland blitt fordoblet. Fra omkring 1,2 millioner dekar rundt 1930 til 2,4 mill dekar i dag. Produktiv skog betyr at tilveksten er mer enn 0,1 kubikkmeter på ett dekar pr. år. Bare i perioden mellom 1981 og 1991 var økningen i det produktive skogarealet på omkring 20 %. Den største økningen står lauv- og furuskogen for. Det er særlig de midtre fjordstrøkene som nå gror frem som betydelige skogdistrikter i forhold til tidligere tider. Populært kan vi si at gjengroingen sørger for at det kommer opp to dekar med furuskog og tre dekar med lauvskog for hvert dekar som bli plantet til med granskog. Så raske endringer for skogen i Hordaland har det neppe skjedd siden årene like etter svartedauden.

Sammendrag

En historisk oversikt over skogforskningen i de siste 40 år innen rammen av et selvstendig institutt. Omtalen er utformet av i alt 17 bidragsytere, fordelt på 10 kapitler. Først beskrives den administrative strukturen og forholdene ved instituttet som arbeidssted. Deretter følger en omtale av forskningsvirksomheten, samlet i sju hovedområder: Skogøkologi, skogentomologi, skogpatologi, gjenvekst (inkl. foryngelse og planteforedling), skogproduksjon, driftsteknikk og treteknologi. Til slutt omtales to meget viktige støttefunksjoner for forskningen, nemlig biblioteket og databehandlingen. Hvert kapittel omhandler tilstand og utvikling, med beskrivelse av innsats og resultater, og er rikt illustrert med fotografier av personalet i aktive forskningssituasjoner.

Sammendrag

En historisk oversikt over oppbygging og utvikling av norsk skogpatologi frem til 2006, med henvisning til forekomster av alvorlige skogskader og skogsykdommer. De viktigste personene som deltok i forskningen er nevnt, og litt om resultatene av innsatsen er nevnt. Forskergruppens informasjonsvirksomhet, internasjonale innsats, og undervisning i faget ved UMB er omtalt.