Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Torstein H. Garmo Åshild T. Randby Anne Kjersti BakkenSammendrag
For å oppnå ønska kvalitet på hausta grovfôr, kan det lønne seg å bestemme utviklingstrinnet til graset etter ein talbasert skala. Artikkelen forklarer koss det kan gjerast og viser eksempel på korleis kvaliteten er på ulike utviklingstrinn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Stålnacke Ståle Haaland Eva Skarbøvik Stein Turtumøygard Thor Endre Nytrø John-Rune Selvik Tore Høgåsen Torulv Tjomsland Øyvind Kaste Knut Erik EnerstvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Wood products are typically produced in ‘break-down and sorting’ processes: stems are cross-cut and sorted into saw-, pulp- and energy-logs; sawlogs are sawn to boards and sorted according to quality, then split again and applied in various ways. Through the sorting processes, the ‘group traits’ become increasingly more homogeneous, but any individual identity or origin is lost after each process. ‘Group identity’ is even the method for the popular and much applied timber certification systems. ‘Individual identity’ should be an option, however, if the industry wants e.g. to send some specific information together with the wood pieces to subsequent processes, or the answer to questions like ‘what was the outcome of products and profitability of a given lot of raw material?’
Sammendrag
The vine weevil, Othiorynchus sulcatus, is a serious pest in strawberries in Norway and biological control methods are needed to combat this pest. In this study, the rhizosphere competence of two cold active Norwegian fungal isolates (Metarhizium anisopliae isolate NCRI 250/02 and Beauveria bassiana NCRI 12/96) and the well known Ma43 originating from Austria were tested. This was done by estimating fungal concentrations in the bulk and rhizosphere soil surrounding the strawberry plant roots by counting colony forming unists (CFUs). The highest numbers of B. bassiana NCRI 12/96 CFUs were seen in the rhizosphere at 1.87x109 per liter soil 3 months after application. The highest numbers of M. anisopliae NCRI 250/02 CFUs were seen in the rhizosphere at 2.41x109 per liter soil 1 year after application. Numbers of CFUs for the M. ansiopliae Ma43 CFUs were generally lower than for the Norwegian isolates, but also for this isolate a higher fungal concentration was found in the rihzosphere soil than in the bulk soil.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen Fr Lassen Ivar Dugstad Wijnand Eduard Gro Skøien Johannessen Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørgen Lassen Ivar Dugstad Wijnand Eduard Gro Johannesen Lars NesheimSammendrag
I brev av 10.02.2009 til VKM ba Mattilsynet om en vurdering av helsefaren ved spredning av gylle under norske forhold med særlig vekt på mulig spredning av Salmonella, Cryptosporidium, Campylobacter, Escherichia coli og Yersinia enterocolitica, enten direkte til mennesker eller indirekte ved spredning via vann, planter og husdyr. Bakgrunnen for henvendelsen er at Danmark fra 2001, på grunnlag av en risikovurdering hvor Salmonella og Cryptosporidium ble brukt som modeller, har innført forbud mot spredning av fortynnet gylle med vanningskanoner med begrunnelsen at metoden er "forbundet med sunnhetsmessige risikoer for folk som oppholder seg i, eller ferdes i nærheten av, områdene som gjødsles". Det anslås at det i Norge årlig produseres 6,8 millioner tonn storfegjødsel og 3,7 millioner tonn grisegjødsel. Om lag halvparten av jordbruksarealet ved enheter med husdyr gjødsles minst én gang årlig, 75 % av gjødsla spres som "bløtgjødsel" (gylle) på eng og beite, ca. 2/3 spres om våren. Mikrobene som befinner seg i gylle vil stort sett stamme fra dyrenes tarmflora. De vil derfor kunne være tarmpatogene, men vanligvis ikke luftveispatogene. Et mulig unntak kan likevel være Legionella - dersom de finnes i gylle. Men det er foreløpig ukjent. Av aktuelle zoonotiske agens er forekomsten av Salmonella svært lav i norske husdyrbesetninger. Campylobacter og verotoksinprodusernde E. coli (VTEC) forekommer derimot sannsynligvis regelmessig i norske storfebesetninger. Hva angår serotypene av EHEC (den humanpatogene gruppen av VTEC) som oftest er assosiert med sykdom hos menneske (O26, O103, O111, O145 og O157), er forekomsten hos dyr lav. Man kan allikevel aldri utelukke at humanpatogene EHEC-stammer er tilstede i avføring fra drøvtyggere. Gris er hovedreservoar for Yersinia enterocolitica . Også parasittene Cryptosporidium og Giardia forekommer regelmessig både i storfe- og grisebesetninger i Norge. Man må derfor anta at gylle her i landet, basert på storfe- og griseavføring, kan være en potensiell spreder av EHEC, Campylobacter, Yersinia enterocolitica og begge de nevnte parasittene, mens spredning av Salmonella er mindre sannsynlig.
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Torsten Källqvist Ingeborg Klingen Edgar Rivedal Erik Ropstad Janneche Utne Skåre Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag