Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Organic acids are being used in animal husbandry due to their positive effects on overall health and growth rate in animal husbandry. However, little is known about the long-term effects of organic acids on the normal microbiota. In this work, an Escherichia coli strain isolated from a healthy pig was passed weekly for 20 months in medium with and without formic acid (FA) to investigate the effects of long-term exposure to organic acids. Passages were made using buffered medium at pH 5.25 and 6.1 with and without FA. Colonies showing reduced O antigen lipopolysaccharide production and increased susceptibility to FA were isolated after 12 months exposure to FA at pH 5.25 and after 20 months exposure to FA at pH 6.1. Adaptation to acid and bacterial growth was strongly affected by FA at pH 5.25. Also, after 2 months of serial passages, we observed colonies exhibiting multicellular behaviour, with production of fimbriae and an extracellular matrix. We conclude that long-term exposure to FA of an E. coli isolate from the normal intestinal microbiota is associated with various changes in the bacterial cell surface involving reduced O antigen expression and increased extracellular matrix production together with increased susceptibility to FA.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er gjort på oppdrag for SFT sitt prosjekt Klimakur 2020. Den belyser faktorer som bidrar til redusert N-effektivitet i husdyrproduksjon og risikoen for utslipp av lystgass. Hovedvekt er lagt på muligheter for bedre utnytting av husdyrgjødsel og fokus på å se hele gardsdrifta i sammenheng; økt lagerkapasitet for lokalt å kunne sikre vårspredning av husdyrgjødsel; bedre handtering av husdyrgjødsel og gjødselplanlegging. Da det meste av gjødsla spres om våren og sommeren vil bedre lagerkapasitet i seg selv ikke være nok til å bedre utnyttingen av husdyrgjødsel generelt. Økt fokus på optimale spredetidspunkt og spredemengder for gjødsel og bedre spredeutstyr vil kunne redusere risiko for ammoniakktap betydelig. Det totale N-tapet og risikoen for lystgassutslipp er avhengig av at det tas hensyn til N i husdyrgjødsel i gjødslingsplanlegginga. De fleste melkeproduksjonsgårder i Norge har i dag et netto overskudd av nitrogen. Plantenes mulighet til å utnytte tilført nitrogen og forutsetningene for lystgassutslipp er også påvirket av forholdene i jorda. I våt - dårlig drenert- jord og i pakket jord reduseres utnyttelsen, nitrogeneffektiviteten og faren for tap øker.

Sammendrag

General questions that arise while investigating hydrological extremes are whether these have distinct spatial and temporal variations and how these variations are linked to mean flow conditions. We analyze a large set of European stream flow series. Based on daily observations we derive annual series of stream flow deciles ranging from the minimum to the maximum, resulting in a set of eleven series for each station representing the year to year variability of the flow regimes....

Sammendrag

Året 2008 ble et marihøneår for Bioforsk Plantehelse på Ås. Etter at harlekinmarihøna (Harmonia axyridis) dukket opp i en studie av blindpassasjerer på importerte tujaplanter i 2006, har vi nå funnet bevis for at arten har overvintret og etablert seg i Norge.

Sammendrag

Overvåkning av pærebrann og feltregistrering av vertplanter for denne plantesykdommen ble i sesongen 2008 gjennomført med mobiltelefon med GPS. En ny spesialutviklet programvare for mobiltelefon, SMILEX, ble benyttet sammen med en digital karttjener, GeoServer, hos Bioforsk, til å overføre registreringene via standarden web feature service transaction (WFS-T). Registreringer foretatt i felt er umiddelbart tilgjenglige for visning i kartklienter som støtter en av standardene WMS, WFS eller KML.

Sammendrag

Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.