Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
M. Sparrevik AMP. Oen David Barton Nagothu Udaya Sekhar G.J. Ellen G. Breedveld J. Skei A. SlobSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alfred Becker Rodolfo Soncini-Sessa Andrea Castelletti Fred F. Hattermann Patrick Willems Per Stålnacke Yann Laurans W.J. (Wim) de LangeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Umodne poteter er en stor utfordring her i landet. Årsaken er kort vekstsesong og bruk av relativt seine sorter som gjør at potetene ikke får lang nok modningstid før opptak. Umodne poteter gir seg utslag i at knollene flasser og blir lite salgbare som matpotet. Poteter med dårlig skall får også dårligere lagerkvalitet med hensyn til skader, sykdommer og vanntap. Dårlig modning vil gi lavere tørrstoffinnhold, noe som vil påvirke konsistensen. Til chips og pommes frites gir umodne poteter et lavere utbytte og mørkere produktfarge.Resultatene som presenteres her er fra prosjektet: Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering (2003-2007). Prosjektet har vært et samarbeid mellom Bioforsk Øst Apelsvoll, Bioforsk Plantehelse, NOFIMA-Mat (tidligere Matforsk) og Norsk Landbruksrådgivning, særlig representert ved Solør-Odal forsøksring og Forsøksringen SørØst, Huggenes. Prosjektet har vært finansiert av Forskningsrådet og Fondet for avgift på landbruksprodukter, med støtte fra Bama Gruppen, HOFF Norske potetindustrier, ICA, COOP/Nordgrønt, Findus Norge Tønsberg (tidl. GRO Industrier), Maarud og KiMs.
Forfattere
Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Ostrem Birger Volden Arild LarsenSammendrag
Forsøk og praktisk dyrking har vist at raisvingel har stort avlingspotensial. Sortane Paulita (italiensk raigras x engsvingel) og Felina (it. raigras x strandsvingel) er på norsk sortsliste, medan Hykor, med same foreldreartar som Felina, er tilrådd godkjent etter verdiprøving. Nye forsøk viser at fleire kandidatsortar frå norsk sortsutvikling kan vera både varige, gi høg avling og ha god fôrkvalitet.
Sammendrag
Vassoverskot om hausten og vinteren har i forsøk ikkje gitt eintydig negativ effekt på frosttoleranse i timotei og engelsk raigras. Dette betyr at risikoen for at meir regn skal svekke overvintringa kan vere mindre enn venta. Temperatur er truleg ein viktig tilleggsfaktor både om hausten, der planter ved høg temperatur vil trengje vatn, eller om vinteren der høg temperatur og vassoverskot kan hemme omsetninga og dermed svekke plantene.
Forfattere
Sissel Hansen Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel Hansen Marina BlekenSammendrag
The sources of N2O in agricultural soil and strategies to reduce emissions are summarised. The main source of N2O in agricultural soil is denitrification. Conditions for N2O emissions are readily available nitrogen (mainly NO3), a partly anaerobic environment, and readily available carbon. The portion of N2O is greatest with low pH. To decrease N2O emissions from agriculture it is important to increase utilisation of applied nitrogen. Improved utilisation of available manure, reduced nitrogen surplus and improved growth conditions such as soil structure, drainage, and pH are important in this. Data from a longterm field trial with different fertilization and soil compaction are presented. The soil was experimentally compacted by two passes with a tractor, wheel by wheel, shortly before fertilization. Gas fluxes at the soil surface were measured by the soil cover method. In the NPK treatment, soil compaction by tractor traffic in this moist soil increased by two- to threefold the observed N2O emissions per kg of dry matter of feed produced. In cattle slurry treatments the effects of soil compaction on N2O emissions were less pronounced. The observed N2O emission per ha and per unit of production were higher with conventional fertilization than with fertilization adapted to organic dairy farming.
Forfattere
Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag