Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig Morten Thorsen Mats Høglind M. SemenovSammendrag
In grass-based milk and livestock production, winter damage to overwintering grasses may have large economic consequences. In a previous study conducted for Norwegian conditions we assessed the impact of climate change on the winter survival of timothy (Phleum pratense L.) and perennial ryegrass (Lolium perenne L.) using agroclimatic indices and a simulation model of frost tolerance. This study was based on locally adjusted future climate scenarios (two for the period 2071-2100; one for the period 2020-2049) for six important agricultural regions, represented by one location each. Compared with the control period 1961-1990, the future hardening period will be shortened by up to 21 days. As a consequence, the modelled maximum frost tolerance is expected to be reduced by up to 3.9°C and 1.9°C for timothy and perennial ryegrass, respectively, under the warmest scenario. In spite of this reduction, the plants are expected to be hardy enough to withstand the predicted autumn frosts, and we also expect a general reduction in the risk of winter frost injuries. We found that agroclimatic indices are less suitable for assessing the risk of plant injury related to frost and ice encasement in Norway, since they do not account for the dynamics of cold adaptation. Although less snow is expected, in most cases this will not be accompanied by an increase in the risk of ice encasement injuries. However, a slight increase in the number of ice encasement events was predicted for one location. An earlier start of growth was predicted for all locations, accompanied at one coastal location by a slightly increased predicted risk of spring frosts. There is little risk of winter injuries related to frost and ice encasement in the hardier grass species timothy. The better overwintering conditions in general indicate that it will be possible to grow perennial ryegrass in areas where it is not grown today, provided the risk of fungal diseases does not increase. In the present study we are working on a similar analysis for a selection of sites located around the Baltic Sea using local-scale climate scenarios from the ELPIS dataset based on the stochastic weather generator LARS-WG.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
I 2009 vart det funne tjærefarga flekkar på stammar av spisslønn, bøk og bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar vert ofte omtala som blødande sår og kan vera teikn på at røtene er i ferd med å ròtna. I Stavanger var årsaka til flekkane Phytophthora plurivora, ein svært alvorleg skadegjerar.
Sammendrag
Importører av plantevernmidler melder hvert år inn nye midler til biologisk godkjenningsprøving i Norge. Dessuten gir Norsk Landbruksrådgiving innspill om behov for prøving av plantevernmidler i ulike kulturer. Bioforsk Plantehelse planlegger og utfører biologisk godkjennings- og utviklingsprøving i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving og andre Bioforsk-enheter. Dette finansieres av Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet, plantevernmiddelimportører/-tilvirkere og/eller produsentgrupper i jord- og hagebruksnæringa.
Forfattere
Alexander Engebretsen Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Kart og statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Fosforkart (kart over P-AL i jord) er laget for hvert delfelt, i Vansjø-Hobølvassdraget ved spline-interpolering mellom prøvepunkter, og i Kystbekker Morsa ved å knytte P-AL verdier til eiendomskart. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt" eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa ("meget høyt" eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen "særdeles høyt", som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt" eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa ("meget høyt" eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen "særdeles høyt", som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Innlegget er eit svar til Svenn Arne Lie i debatten om koss norsk husdyrproduksjon har utvikla seg dei siste åra og kva det er som har vore drivarar i utviklinga.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Intervjuet av Heidi Fagna. På Radio og på nettstedet til NRK Møre og Romsdal. I destriktsnyhetene morgen og kveld tirsdag 6.april 2010.