Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Berit Hansen Cecilie MejdellSammendrag
For å bedre kalvens velferd i økologiske melkebesetninger er det utarbeidet et system for velferdsplanlegging på besetningsnivå retta mot kalv. Dette prøves nå ut på økologiske melkeproduksjonsbruk. Opplegget innebærer en vurdering av status for kalvevelferd i besetningen, en tiltaksplan for de viktigste forbedringer, og oppfølging med evaluering.
Forfattere
John Ingar Øverland Lars Tørres HavstadSammendrag
Avlingsresultatene i engrapp har variert for mye til at en kan gi en generell anbefaling om å tynne frøenga om høsten. Resultatene fra ett felt i Vestfold i 2009 tyder imidlertid på at tynning kan være aktuelt når den gjøres kort tid etter pussing tidlig om høsten. Med bakgrunn i resultatene fra feltet med timotei ser det lovende ut med hensyn til å kunne opprettholde avlingen ved bruk av tynning. Størst behov for kjemisk tynning vil det være i timoteifrøenger hvor halmen er fjernet etter tresking. Det er behov for flere forsøk før en kan gi noen endelige anbefalinger.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
To gangers direkte tresking har vært den vanlige metoden for å høste timoteifrø i Norge de siste tiåra. I et storskala feltforsøk i Vestfold i 2009 ble det oppnådd nær like store frøavlinger, og bedre frøkvalitet, på ruter som var tidlig skårlagt (29. juli) ca ei uke før tresking som på ruter som var direkte høstet i to omganger. Beregninger viste at disse to metodene gav best økonomi med tilnærmet lik lønnsomhet. For å hindre dryssing i strengen er det viktig at strengleggingen utføres tidlig. I forsøket ble frøavlingen redusert med 17 % når skårleggingen ble utsatt ei uke, fra 29. juli til 5. august. Vanninnholdet i frøet ved de to skårleggingstidspunktene var henholdsvis 44 og 37 %. Lavest frøavling og dårligst lønnsomhet ble oppnådd på ruter som var tresket en gang 12. august. Vanninnholdet i frøet var da nede i ca 21 % og mye modent frø var allerede drysset før tresking.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I perioden 12.- 14. april 2010 var om lag 75 forskere, rådgivere og representanter fra frøfirma etc. fra 19 ulike land samlet til den 7. internasjonale frøavlskonferansen i Dallas, Texas. Den forrige internasjonale frøavlskonferansen ble avholdt i Norge (Gjennestad) i 2007. I artiklen er det tatt med hovedpunkter fra utvalgte innlegg som ble presentert på konferansen i Texas.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Alt i alt tilsier erfaringer så langt at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt i frøeng av både timotei og engsvingel hvor det er en del soppangrep. Resultatene fra feltet i Hedmark hvor det var lite sopp, og ingen positiv virkning av soppsprøyting, viser imidlertid at en ikke bør basere seg på programmert sprøyting. For å vinne mer erfaring med behovet for soppsprøyting rundt om i landet vil vi i 2010 legge ut nye forsøksfelt i de to artene i Trøndelag, Buskerud, Aust-Agder og Østfold. Riktig tidspunkt for bekjemping er ved begynnende angrep, vanligvis i perioden mellom begynnende strekningsvekst og blomstring. Forsøkene i 2009 viste at værforholdene i vekstsesongen har stor innvirkning på bekjempingsbehovet. Størst behov vil det være i regnfulle somre, spesielt i "kraftig" frøeng med høyt legdepress. Har det dessuten vært soppangrep i enga året før er det stor sjanse for at enga vil bli angrepet i år også. Ved tidlige angrep er det i begge arter mulig å tankblande sopp- og vekstreguleringsmiddel. De aktuelle midlene er Acanto Prima (anbefalt dose: 80-150 g/daa) og Stereo 312,5 EC (anbefalt dose 70-150 ml/daa), som begge er off-label godkjent for bruk av medlemmer av Norsk frøavlerlag. I henhold til off-label etiketten er det kun lagt opp til en behandling pr. vekstsesong. Det er enda for tidlig til å dra noen slutning om hvilket middel som gir best beskyttelse mot soppangrep. Så langt har Stereo kommet litt bedre ut enn Acanto prima i timotei, men den vekstregulerende evnen til middelt må tas med i betraktningen. I engsvingel har de to midlene så langt vært om lag like gode.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over anbefalte gjødsel- og såmengder til de ulike gras- og kløverartene som frøavles i Norge.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjon: Med bakgrunn i avlingsresultater og dagens gjødselpriser (februar 2010) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de to nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga. Ammoniumnitrat her imidlertid litt mer forsurende virkning på jorda (-1,0 CaO/kg N) enn Opti-KAS (-0,5 CaO/kg N), noe som vil medføre at behovet for kalking på sikt vil bli størst ved bruk av denne gjødsla. Selv om prisene på kalk varierer avhengig av type/kvalitet, leverandør etc., ville ammoniumnitrat i denne undersøkelsen for de fleste kalktyper kommet bedre ut økonomisk enn Opti-KAS 27-0-0 tross av noe mer forsurende virkning.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Grovfôrdyrkinga står sentralt i det økologiske landbruket, og regelverket krever at det benyttes økologisk såvare når eng og beite skal etableres. I 2008 var imidlertid den økologiske engfrøproduksjonen bare om lag 50 tonn, som er mindre enn halvparten av behovet. For å sikre tilgangen til økologisk produsert engfrø av hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver blir et nytt fireårig frøavlsprosjekt satt i gang i 2010. Prosjektet, som har tittelen "Sikker forsyning av norsk økologisk engfrø", er et såkalt "kompetanseprosjekt med brukermedvirkning" (KMB). Finansieringskilder er Norges forskningsråd og brukerne Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Strand Unikorn og Norsk frøavlerlag. Det totale budsjettet over fire år er på om lag 2,4 mill kr, hvorav FFL og JA (matfondavtalen) bidrar med 2,0 mill kr. I prosjektet blir det lagt vekt på å bedre konkurranseevnen mot ugras ved etablering, sikre næringstilførselen til frøenga både om høsten og om våren og å bedre innhøstingsmetodene
Forfattere
Stig Morten ThorsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marte Meland Marie Lesueur Sebastien Pien Martin Walsh H Barros T AtackSammendrag
The project aims to create a European network of relevant stakeholders within the marine macroalgae sector, by creation of business tools such as database, website, trade directory and training materials. The network will include primary producers, processors, technology suppliers, process consultants, research institutes, development agencies, local governments and relevant community groups and other stakeholders. A wide ranging policy study will establish a best practice model and suggest policies for the successful and sustainable commercial utilization of marine macroalgae resources. The project runs from 2010-2012, and is financed by the Atlantic Area Transnational Programme, The European Regional Development Fund and by national co- funding. The project is lead by Indigo Rock Marine Research Ltd., Ireland. Partners are Bord Iascaigh Mhara (Ireland), Syndicat Mixte Pour l´Équipement du Littoral, Fisheries and aquatic sciences center- AGROCAMPUS OUEST and Université de Bretagne Occidentale (France), BIOFORSK (Norway), Universidade do Algarve (Portugal), Mutrikuko Institutua, Ikaslan Gipuzkoa and TKNIKA (Spain) and Viking Fish Farms, Ardtoe Marine Laboratory, UK. This poster will present the NETALGAE project, its aims, objectives, partners and preliminary results.