Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Per K. BjørklundSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilde av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil finnast att på lokalitetar med like veksetilhøve. Eit oversyn over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsle, artsmangfald m.m.) ....
Redaktører
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.)....
Forfattere
Per K. BjørklundSammendrag
På oppdrag frå Bioforsk Nord, er det vegetasjonskartlagt 3,0 km² i Svartfjell i Lenvik kommune. Kartleggingsområdet dekker sentrale deler av geitbeiteområdet til Senja vg. skole, Gibostad. Målsettinga med kartlegginga er å skaffe data om vegetasjon og beiteverdiar for geit. Dette inngår som del av forskningsprosjektet "Kvalitetsmjølk for kvit geitost", eit samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, UMB, TINE, Norsk sau og geit (NSG) og Nofima Mat. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging iM 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og eit avleidd temakart for geitbeite......
Sammendrag
Statens vegvesen skal bygge ny E6 på strekningen Ringebu Sør til Otta. Store deler av berørt areal tilhører sørboreal vegetasjonssone, svakt kontinental seksjon (Sb-C1), en sjelden vegetasjonsgeografisk region som inneholder mange spesielle arter og samfunn. Rapporten beskriver området sine naturlige forutsetninger; klima, berggrunn, naturtyper og kulturlandskapsformer. Spesielle forekomster (trua plantearter og plantesamfunn), erosjonsfare og massehåndtering, næringsinnhold i toppmasser, fremmede arter, vegetering av fuktområder og vegetering av midtdeler diskuteres. Det er foreslått fem ulike metoder for hvordan det skal etableres ny vegetasjon langs ny E6. 1: Konvensjonell frøsåing, 2: Naturlig vegetering fra tilbakelagte toppmasser, 3: Spontan vegetering uten toppmasser, 4: Høymetoden og 5: Torvtakmetoden. Det er angitt hvor metodene skal benyttes, samt forslag til massehåndtering, vegetasjonsetablering og skjøtsel. Det er lagt stor vekt på metoder som kan ivareta biologiske verdier (arter og artssamfunn) best mulig. Det er også foreslått en metode for å bestemme hvilke berørte forekomster som skal prioriteres for konservering ved oppformering eller omplanting.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Diffus forurensning fra et nedbørfelt kan komme fra avrenning fra jordbruksarealer, avløp fra spredt bebyggelse, avrenning fra samferdsel og urbane områder, samt avrenning fra deponier og forurenset grunn. Diffus avrenning fra landbruksområder er en av de største kildene til fosforfortilførsel til vannresipienter. Kanaliseringspolitikk, intensivering av jordbruket og fjerning av naturlige rensesystemer har medført en økt erosjon og næringsavrenning fra jordbruksområder. Naturbaserte rensetiltak er med på å redusere avrenning av partikler og næringssalter fra jordbruket. Naturbaserte rensetiltak kan være; vegetasjonssoner, graskledde vannveier- eller stubb i forsenkninger, fangdammer/konstruerte våtmarker og ulike hydrotekniske løsninger. I en tiltaksplan bør en vurdere kombinasjon av ulike tiltak for å oppnå en best mulig rensing.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ellen HougsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vegetasjonsovervåkingen i granskog ble etablert ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (fra 2006: Norsk institutt for skog og landskap) i 1988. Samme år ble det også etablert tilsvarende overvåking i Solhomfjell-området (Gjerstad, Aust-Agder) i regi av Universitetet i Oslo/Miljøverndepartementet. I regi av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging ble det etablert og analysert to områder pr år fra 1988 til 1992, til sammen 10 områder. Prøveflatene i Gutulia ble første gang analysert i 1989. Etter 2004 har Direktoratet for naturforvaltning finansiert vegetasjonsovervåkingen i granskog gjennom TOV-programmet, men i noe redusert omfang. Metodene for overvåkingen av markvegetasjon ble i 1988 utviklet for å overvåke effekter av langtransportert luftforurensing, men har også vist seg godt egnet til å fange opp effekter av klimaendringer på markvegetasjonen. De permanente vegetasjonsflatene i Gutulia har tidligere vært analysert i 1989, 1994, 1999, og 2004 (femårig omløpstid). Reanalyseringen i 2009 var således 5. gangs analyse av disse prøveflatene....