Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Eva Skarbøvik Lars Gjemlestad Svein Jakob Saltveit Ståle Haaland Trond Bremnes Henning PavelsSammendrag
Bioforsk og LFI har på oppdrag fra Statens Vegvesen overvåket elvene Fura, Vingerjessa og Terninga i forbindelse med at det planlegges ny Riksvei 3 mellom Løten og Elverum. Vannkjemi, bunndyr, fisk, og bunnsediment (kjemi og kornfordeling) er undersøkt. Vannforekomstene oppnår i dag ikke god tilstand, hovedsakelig pga. for høye verdier av næringsstoffer og enkelte tungmetaller. Undersøkelsene gir stort sett et godt grunnlag for vurdering av nåtilstand, dvs. før ny vei anlegges, men det anbefales at vannkjemi undersøkes bedre, enten ved mer frekvente målinger av utvalgte parametre eller ved å sette opp automatisk overvåking med sensorer.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, seks innsjøer oppstrøms i nedbørfeltet, tilførselselver og – bekker, samt Mossesundet i perioden 16. oktober 2008 – 15. oktober 2009. I alt ble 19 elve-/bekkestasjoner, 13 innsjøstasjoner og én kyststasjon prøvetatt og analysert for parametre knyttet til eutrofi (næringsstoffer, partikler, tarmbakterier, m.m.). Rapporten inneholder oversikter over gjennomsnittskonsentrasjoner i bekker, elver og innsjøer, tilførselsberegninger til Vansjø, samt trendanalyser for de stasjoner hvor det finnes data tilbake i tid. Et fosforbudsjett er også beregnet for vassdraget. Det er utarbeidet et temaark som oppsummerer undersøkelsene; dette er lagt inn bakerst i rapporten som et utvidet sammendrag.
Forfattere
Kjell Andreassen Volkmar Timmermann Nicholas Clarke Halvor Solheim Ingvald Røsberg Wenche AasSammendrag
Helsetilstanden hos bartrær må betegnes som tilfredsstillende, men hos gran ble det observert en del toppskranting og avdøing i hogstklasse 3 og 4. Vi registrerte få insekt- og soppskader på gran der 0,4% av trærne var skadet, mens 1,5% av furutrærne hadde slike biotiske skader. Antall nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader var omtrent på samme nivå som tidligere i overvåkingsperioden. Kronetettheten utviklet seg positivt for treslagene gran, furu og bjørk i 2009, selv om bjørk fortsatt har lav gjennomsnittelig kronetetthet. Kronefargen utviklet seg også positivt for bartrærne med 1,6% flere gran- og 5,5% flere furutrær med frisk kronefarge i 2009 enn i 2008. For bjørk ble det derimot registrert 1% færre trær med frisk grønn farge. Det er de eldste trærne som er mest utsatt for kroneutglisning og misfarging. Helsetilstanden til trær, registrert ved kronetetthet, misfarging og skader, påvirkes i stor grad direkte av værforhold som tørke, frost og vind, eller indirekte ved at været påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold.....
Sammendrag
På oppdrag for Vestby kommune har Bioforsk Jord og miljø foretatt prøvetaking av bekk og drensvann nedenfor det nedlagte deponiet på åmodt ved Hølen i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957- 1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leir-holdige jordmasser og tidligere vurderinger tilsier ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann til deponiet. Sigevann fra deponiet slippes ut i åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Tidligere undersøkelser har ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten. Etter krav fra Fylkesmannen høsten 2006, er det satt opp et overvåkningsprogram for å følge opp sige-vannspåvirket vann, samt resipienten som er åmodtbekken. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetaking og oppfølging av deponiet i 2009.
Sammendrag
Rapporten gir en fremstilling av biologiske og vannkjemiske data innsamlet i 2009 i vassdragene Leira og Nitelva på Romerike. Dataene utgjør andre året av en treårig overvåkning, igangsatt i henhold til avtale med Interkommunal Innkjøpsordning Nedre Romerike (IINR). Dataene er vurdert i forhold til tilstandskriterier gitt i EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet). Data for flere andre mindre vassdrag i regionen er også presentert. 30 stasjoner er gitt en foreløpig klassifisering av økologisk tilstand etter både biologiske og kjemiske støtteparametre, ytterligere 26 er gitt en foreløpig klassifisering etter kjemiske støtteparametre, og 3 stasjoner er gitt en foreløpig klassifisering kun etter biologiske parametere. Årets data indikerer at bare de øverste stasjonene i Leira og Nitelva befinner seg over grensen mellom god/moderat økologisk tilstand. De nedre delene av vassdragene er utsatt for eutrofiering. Metodiske vanskeligheter med klassifisering av leirvassdrag drøftes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Store drensvannvannprøver (5-15 l) ble tatt ut før og etter passering av et leca (Filtralite-P) filter og sedimentet ble oppkonsentrert før det ble tørket og sendt til tynnslippreparering. Mikroskopstudier av disse sedimentene fra drensvann tatt ut før og etter passering av lecafilter viser at filteret holder tilbake partikler større enn leirfraksjonen, mens finfordelt leir har fulgt drensvannet gjennom filteret. Andelen av leir var for alle tidspunkter høyest i utprøven og prøver tatt av filtermaterialet viser at det er avsatt orientert leir på og mellom lecakulene. Vannprøver tatt ut ved utløp av filteret klarner raskere enn vann tatt ut ved innløpet når det står til sedimentasjon, noe som trolig kommer av en homogenisering av partikkelstørrelsen og en økning av innholdet av ioner i vannet etter at det har passert filteret.
Forfattere
Mari Mette Tollefsrud Christian Brochmann Christoph SperisenSammendrag
Norway spruce (Picea abies L. Karst) and Siberian spruce (Picea obovata Lebed.) are closely related and occupy a large parapatric area across the entire northern Eurasia. They have been suggested to be connected by a wide zone of hybridization along the Ural Mountains, separating the European Norway spruce from the Siberian spruce. This introgressive zone is believed to be formed by secondary contact after the last glaciation. Based on macrofossils, P. obovata has been suggested to have survived the LGM in refugia both on the eastern and the western side of the Urals. Previous genetic isozyme studies have indicated that the two spruce taxa are genetically poorly differentiated.
Sammendrag
The blue-stain fungus Ceratocystis resinifera colonizes wounds on living Picea spp. and other conifers in Europe and North America. Little is known regarding the pathogenicity of this fungus and consequently, four Norwegian C. resinifera isolates were inoculated on to Norway spruce (Picea abies) using two different techniques. These included single-point inoculations on young trees (two inoculations per tree on 14-year-old trees) and mass-inoculations on older trees (∼200 inoculations per tree on 34-year-old trees). In both experiments, C. resinifera induced minor symptoms that in most cases did not differ significantly from inoculation with sterile agar. The virulent blue-stain fungus C. polonica, which was inoculated for comparative purposes, induced extensive symptoms, causing 83% dead cambium circumference and 82% blue-stained sapwood, and long necrotic lesions in the phloem. The results suggest that C. resinifera is non-pathogenic or only mildly pathogenic to Norway spruce and does not present a threat to these trees.