Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils VagstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
I foredraget ble "hageugras" og "ugrashage" definert, rikt illustrert med bilder.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
I foredraget ble oppbyggingen av ugrasplansjene gjennomgått. I en plansje er alle stadiene i livsyklusen illustrert, fra den første frøplanten til modent frø. Særlig er rotsystemet rikt illustrert. Ved hver deltalj i en plansje er det notert en bokstav, som en kan finne igjen med egne forklaringer i teksthefter. I foredraget ble det framhevet de 10 flerårige artene som ellers ble omtalt under ugrasseminaret: krushøymole, vanlig høymole, byhøymole, lyssiv, knappsiv, hundekjeks, kveke, hestehov, åkertistel og åkerdylle
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Svinemelde hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 20-80 cm høy med greinet pålerot. Stengelen er nedleggende eller opprett, sterkt greinet med nedliggende greiner ved grunnen, furete og oftest snau. Bladene er avlange, spydformete med kileformet grunn, melete hos unge planter, uten mel hos eldre. Planten har blomstene i nesten bladløse nøster i aksliknende blomsterstand. Arten er sambu, men mest med enkjønnete blomster. Forekommer på åker, avfallsplasser, ved gjødseldynger, langs strender og veikanter, skrotemark og havner. Opptrer som ugras i hager og alle slags åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. Mottiltak som for meldestokk.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Rugfaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 30-135 cm høy. Strået er opprett, tynt eller kraftig uten hår. Leddknutene er skinnende og fint håret. Bladene er 4-10 mm breie, oversiden og kantene er spredt håret og ru. Slirehinnen er 1-2 mm lang, tannet, lysebrun eller gul. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker tidlig opp, er håret eller snau, ofte gulrød. Blomstene sitter i en 5-20 cm lang topp, til å begynne med opprett, seinere nikkende, åpen eller sammenklemt, grønn eller fiolett. Småaksene er 5-20 cm lange, flatklemt, oftest snaue. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Rugfaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser. Liker tyngre og gjerne noe sur jord, men vokser godt på lettere jord også. Opptrer som ugras i høstkorn, men på grunn av dagens effektive metoder for frørensing, er den praktisk talt uten betydning. Rugfaks (som lodnefaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning, og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Lodnefaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 25-90 cm høy med trevlerot. Hele planten er kledd med myke, gråhvite hår, og får derved et loddent utseende. Strået er nedliggende eller opprett, tynt eller forholdsvis kraftig. Bladene er 2-7 mm breie med 3 nerver, jevnt tilspisset, slappe og grågrønne. Slirehinnen er inntil 2,5 cm lang, hel, sjelden tannet. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker snart opp. Blomstene sitter i en i topp med ca. 20 eggerunde småaks, hvert med 8-12 blomster. Toppen er åpen og opprett til å begynne med, seinere sammenklemt og nikkende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Lodnefaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i grasmark, åkerland, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker tørr jord. Opptrer som ugras i frøeng, åker og beite. Arten var mye mer vanlig før enn nå, mest i engen – særlig i kyststrøk på Sør- og østlandet. Finnes nå mest bare på avfallsplasser hist og her. Lodnefaks (som rugfaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel – dessuten ved tidlig slått av engen.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Følblom hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundne med trevlerot. Den voksne planten er 10-60 cm høy med trevlerot. Planten har hvit melkesaft. Stengelen er oftest gaffelgreinet og bladløs, bortsett fra et lansettformet høyblad i hvert greinhjørne. Bladene er grunnstilt og i rosett, avlange, buktfinnete eller grovt bukttagget. De er mørkegrønne og nesten glatte på oversiden, lysere på undersiden. De gule blomsterkorgene, 2-3 cm i diameter, sitter enslige i toppen av stengel og greiner. De tungeformete kronene er oftest rødaktig på undersiden. Blomsterskaftet er noe fortykket og skjellkledd opp mot korgen. Forekommer i både dyrket og udyrket grasmark, langs veier og jernbaner, og på tomter og ballastplasser. Finnes også i høyfjellet (egen varietet), og vokser på alle slags jordarter, men liker seg aller best på leirjord. Opptrer som ugras først og fremst i eng og beite. Mottiltak: Som for løvetann. Ellers er følblom lett å bekjempe med ugrasmidler som inneholder MCPA.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Frømelde hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 20-60 cm høy med svak, greinet pålerot. Stengelen er oftest noe nedliggende, eller opprett, sterkt greinet, firkantet og glatt, ofte noe rødlig. Bladene er stilkete, ovale eller eggformet-elliptiske, med kileformet grunn og helrandet. Blomstene er samlet i knipper i mange, greinete, kvastformete aks i bladhjørnene og i toppen av greiner og stengler. Formeringen og spredningen skjer bare ved frø. Forekommer på dyrket mark, gjødsel- og komposthauger, avfallplasser, veikanter og strandkanter. Opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. Mottiltak som for meldestokk.
Forfattere
Gunda Thoeming H. Saucke Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
The pea moth Cydia nigricana (Lepidoptera: Tortricidae) is a major pest in pea growing areas. Alternative pest control techniques are needed since efficient control options are scarce. A strong correlation between the seasonal flight period of C. nigricana and the phenology of the pea plant Pisum sativum (Fabaceae) has been shown in field studies in Northern Hesse, Germany, in the years 2006 – 2008. In continuative studies we are investigating the olfactory space between pea moth and pea plant, intending the identification of volatile cues encoding host recognition and host finding in pea moth females, and the use of these volatile compounds for the pest management of the pea moth. In two-choice experiments in insect cages the preference between potted pea plants of different phenological development stages were tested, using male and female C. nigricana (mated and non-mated). Mated females clearly prefer flowering pea plants, whereas, non-mated females and males showed no preference. In wind tunnel experiments the upwind orientation of C. nigricana towards the odour of pea plants of different phenological development stages were tested, using potted pea plants (A) and headspace collections of pea plants (B) as odour source. In both wind tunnel set ups (A and B), the preference of mated females for the pea flower has been confirmed and additionally, high attraction of mated females for the late bud stage was recorded. Overall, the flower and the late bud stage of P. sativum seem to be the most important phenological development stage for the host finding behaviour of C. nigricana. In ongoing studies we are identifying and characterising the behavioural active volatile compounds of the pea plant, using GC-MS (coupled gas chromatography – mass spectrometry) and GC-EAD (coupled gas chromatography – electroantennographic detection).