Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Driftsgranskingane skal vise årlege resultat, og meir langsiktige utviklingslinjer, for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2012 tok 870 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 142 med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 33 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med eit standard dekningsbidrag som minst svarer til 8 ESU (europeiske storleikseiningar). For 2012 gjekk den grensa ved om lag 71 700 kroner. Økologisk jordbruk, samdrifter innan kumjølkproduksjon, jordbruksfrådrag og tilleggsnæringar til tradisjonelt landbruk er spesialfelt innafor driftsgranskingane. Desse emna vert behandla i eigne avsnitt i rapporten. […]
Forfattere
Eline FannemelSammendrag
Problemstillinga for oppgåva er å vurdere korleis den norske marknaden med beskytta nemning (BB) fungerer per dags dato. Følgjande hypotesar byggjer opp om problemstillinga: 1) Dei fleste konsumentar oppfattar norsk mat som såpass homogen at dei har vanskeleg for å skilje mellom ulike kvalitetar. 2) Norske konsumentar ser ingen nytteverdi av å betale meir for eit BB-produkt enn for ei tilsvarande norsk-produsert vare utan denne nemninga. 3) Produsentar vil over tid kunne lukkast med å informere konsumenten om dei spesielle eigenskapane til produkta. 4) Norske matvareprodusentar forventar ikkje auka profitt ved å ta i bruk BB-merket. […]
Forfattere
Bente SørensenSammendrag
Landbruket i Norge i dag kjennetegnes av at gårdbrukere helst må drive en storskalaproduksjon for å få en levelig inntekt. Gårdbrukere er selvstendig næringsdrivende, men mange tar seg også en jobb utenfor gården eller har en eller flere tilleggsnæringer tilknyttet gårdsdrifta eller eiendommen, blant annet for å få økt inntekt. Det finnes mange former for tilleggsnæringer og fokuset i denne masteroppgaven ser nærmere på gårdbrukeres tilleggsnæringer knyttet opp mot reiselivet i Balsfjord kommune. Hovedproblemstillingen er: Kan gårdsbasert entreprenørskap bidra til reiselivsutvikling og et livskraftig lokalsamfunn i Balsfjord kommune? Balsfjord kommune er en stor jordbrukskommune, men opplever at mange gårdsbruk blir nedlagt. Prosjektet rekruttering til landbruket skal prøve å snu trenden med nedleggelse. Reiselivsstillingen opprettet av Balsfjord og Malangen Reiselivsforum viser at det er et ønske om å satse på reiseliv. Denne oppgaven er en kvalitativ studie der jeg foretok 12 dybdeintervjuer med gårdbrukere og reiselivsaktører i kommunen. I tillegg intervjuet jeg styrelederen i Den Gyldne Omvei på Inderøya og to representanter fra Norges Bondelag og Hanen. En intervjuguide ble utarbeidet som et verktøy under intervjuene. Som et vesentlig ledd i prosessen med å svare på hovedproblemstillingen laget jeg fire delproblemstillinger: • Hva er motivasjonsfaktorene for å drive med landbruk og reiseliv? • Hvilke produkter er det et større potensial for og hva er mulighetene og utfordringene med å etablere et produsentnettverk for disse produktene? • Hvilken rolle har kommunen innen landbruks- og reiselivsutvikling? • Hvilke faktorer har betydning for et livskraftig lokalsamfunn? […]
Forfattere
Christian Uhlig Geir Gaarder Ingrid GoltenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
V. Geethalakshmi A. Lakshmanan K. Bhuvaneswari Kiran Jella Balaji Narasimhan Krishna Reddy Kakumanu K. Palanisami Sekhar Udaya NagothuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Habtamu AlemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
I 2009 ble rødbandsoppen registrert for første gang i Norge. De første årene var angrepene forholdsvis beskjedene, men våren 2012 ble det registrert sterke angrep i enkelte bestand. Rødbandsjuke har de siste 20 årene i stadig større omfang gjort skade på mange forskjellige furuarter og blir derfor regnet som en av de store klimavinnerne.
Forfattere
Halvor Solheim Nina Elisabeth NagySammendrag
Bjørkerust er vanlig i hele landet hvor vi har bjørk. Hvert år kan en finne angrepne bjørketrær, men enkelte år er soppangrepene store og omfattende. En fuktig forsommer i kombinasjon med en fuktig og varm ettersommer er avgjørende for store angrep. De siste 20 årene har det i varierende grad blitt observert store angrep. Om dette skyldes tilfeldige variasjoner eller klimaendringer er usikkert.