Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Virkning av klima om høsten på tilvekst av etablerte planter, gjenvekst fra rotbiter og frosttoleranse til rotbiter av kveke, åkertistel og åkerdylle fra prosjektet WINSUR ble presentert.
Sammendrag
available, especially in Norway. The objective of the present research was to estimate C losses from cultivated peatlands in West Norway by three independent methods: 1) long-term monitoring of subsidence rates, 2) changes in ash contents, and 3) soil CO2 flux measurements. Subsidence of cultivated peat soils averaged about 2.5 cm y-1. We estimated that peat loss and compaction were respectively responsible for 38% and 62% of the total subsidence during a 25-year period after drainage. Based on this estimate the corresponding C loss equals 0.80 kg C m-2 yr-1. The observed increase in mineral concentration of the topsoil of cultivated peat is proportional to their C loss, providing no mineral particles other than lime and fertilizers are added to the soil. Using this novel approach across 11 sites, we estimated a mean C loss of 0.86 kg C m-2 y-1. Soil CO2 flux measurements, corrected for autotrophic respiration, yielded a C loss estimate from cultivated peat soils of 0.60 kg C m-2 yr-1. The three methods yielded fairly similar estimates of C losses from Norwegian cultivated peatlands. Cultivated peatlands in Norway cover an estimated 63 000 ha. Total annual C losses from peat degradation were estimated to range between 1.8 and 2 million tons CO2 y-1, which equals about 3-4 % of total anthropogenic greenhouse gas emissions from Norway.
Forfattere
Marie-France Dignac Cornelia Rumpel Daniel Rasse Mercedes Mendez-Millan Haithem Bahri André MariottiSammendrag
Little is known on the relationship between the chemical composition and the dynamics of plant biomolecules in soils at the long-term scale. Chemical recalcitrance of specific molecules such as lignins has been proposed as a possible factor governing organic matter stabilization in soils. Other stabilization mechanisms, involving soil mineral constituents, may act differently on above- and belowground tissues of plants, leading to contrasting contributions of these tissues to soil organic matter (SOM). Cutins and suberins are present respectively in the aboveground and the belowground tissues of higher plants and can be used as biomarkers of the inputs of these plant tissues to soils. Using compound specific isotopic tracer techniques applied to agricultural lands converted from C3 plant to C4 plant cropping, we followed the molecular turnover of lignins, cutins and suberins in soils, in order to assess their specific residence times, and infer the contributions of above- and belowground tissues to SOM. We showed that lignin turnover in soil is faster than that of total organic carbon. We evidenced contrasting behaviour of lignin as well as cutin/suberin monomers on a molecular basis which may be related to their chemical nature, their position into the polymeric structure and to the plant tissue in which they are present. Therefore, we suggest that compound specific isotope measurements in combination with longterm field trials could lead is understanding of soil carbon stocks and fluxes on a molecular level.
Forfattere
Unni Abrahamsen Guro Brodal Oleif Elen Arne Hermansen Ragnhild Nærstad Arne Stensvand Venche Talgø Brita ToppeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bert G Drake Tom Powell J. Li R. HinkleSammendrag
these water-gates in response to increased atmospheric CO2 mixing ratio"s, reduces transpiration under most laboratory and short term experimental conditions. Does this imply however, as atmospheric CO2 rises, and plant canopies expand, that evapo-transpiration (ETR), soil moisture content (SMC), and ecosystem water use efficiency (WUE) will increase? To test this question, field experiments have been and still are conducted using open top chambers. We have exposed native species in Florida Scrub to a carbon dioxide mixing ratio of nearly 700 ppmv CO2 for the past ten years and in Chesapeake Bay wetlands for 21 years. As a result of this treatment, in both ecosystems there was an increase in net ecosystem CO2 exchange and leaf area but a reduction of stomatal conductance, stem flow,
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Denne presentasjonen tok for seg situasjonen angående agurkgrønnmosaikkvirus i Norge - de fire, nye tilfellene i 2007 og bekjemelsestiltak. Det ble også orientert om det nye EU-prosjektet angående pepinomosaikkvirus - PEPEIRA . Norge ved Bioforsk har en rolle som partner i dette prosjektet.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Foredraget fokuserte på nye funn av agurkgrønnmosaikkvirus i Norge i 2007. Viruset har ikke vært påvist siden 1983. Mulige smitteveier og aktuelle bekjempelsestiltak ble diskutert.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Rug dyrkes ofte på lette jordtyper som kan være utsatt for svovelmangel. Hybridsorten Picasso er dominerende. Det er usikkerhet omkring effekten av ulike delgjødslingstidspunkt og respons på svovelgjødsling. Det ble derfor i vekstsesongen 2005 startet en ny forsøksserie med ulike gjødslingsstrategier og svoveltilførsler til rug. Forsøksserien ble videreført i 2006. Forsøksplanen omfatter to N-nivåer (12 og 16 kg pr. daa.) og tre gjødslingstidspunkter (vår, BBCH 31 og BBCH 37-39). Til delgjødsling blir det prøvd tre ulike gjødseltyper med ulikt svovelinnhold (Fullgjødselâ 25-2-6, Kalksalpeterä og Svovel- Kalksalpeterä). Det er til nå gjennomført henholdsvis seks og fem forsøksfelt på Østlandet i 2005 og 2006. Forsøksringene har gjort det praktiske feltarbeidet (ett felt på Apelsvoll), mens analyser og beregninger er utført ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Ut fra sammendraget for 2005-2006 tyder ikke resultatene på at noen av de undersøkte gjødslingsstrategiene gir noen klare fordeler med hensyn til avlingsmengde. En ser ingen utslag for ulik svovelgjødsling eller bruk av ulike gjødseltyper. Dette gjelder også for to felt som lå på typisk sandjord (de andre feltene har vesentlig ligget på siltig lettleire). I 2006 var det imidlertid størst avling der den totale N-mengden var 16 kg N pr. daa. Samtidig var det en tendens til størst avling der det ble gitt mest N om våren (10 kg N) sammenlignet med å gi mest N ved begynnende stråstrekning (BBCH 31). En sannsynlig forklaring kan være noe dårlig overvintring og dermed tynne bestand som har profitert på relativt sterk vårgjødsling (bedre busking). En ser derimot mindre legde (legde kun i 2005) og bedre kornkvalitet i form av høyere 1000-kornvekt og tendens til høyere hektolitervekt, der det er gitt minste mengde N om våren (6 kg N pr. daa) og gjennomført sen delgjødsling ved synlig flaggblad (6kg N ved BBCH 37-39) kontra delgjødsling ved begynnende stråstrekning. Samme effekt av delgjødslingstidspunkt ser en også tendenser til ved sterkeste vårgjødsling (10 kg N pr. daa) Videre er det, som forventet, høyest proteininnhold der delgjødslingen er utført seint, ved synlig flaggblad (BBCH 37-39). Dette gjelder ved begge N-nivåer (12 og 16 kg pr. daa). Angrep av sjukdom og nivået på falltallet er i disse forsøkene ikke påvirket av gjødslingsstrategien, men forventes å kunne gi utslag ved mer legdepress. Foreløpig konklusjon er at rug synes å være relativt fleksibel med hensyn til delgjødslingstidspunkt (begynnende stråstrekning eller flaggbladutvikling) og at det er liten respons på svovelgjødsling utover 0,8 kg S pr. daa. Delgjødsling fram til synlig flaggblad (BBCH 37-39) ser ikke ut til å redusere avlingen, forsøksserien sier ikke noe om effekten av å utsette delgjødslinga ytterligere.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidSammendrag
I ulike forum er det registrert et ønske om en nøytral vurdering av grasarter og -sorter til bruk i grøntanlegg i Norden. Initiativet til "Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg" ble tatt av stiftelsen Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF). Basert på prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia", som var et samarbeidsprosjekt mellom STERF, Mattilsynet (offisiell sortprøvings-og godkjenningsmyndighet i Norge) og Bioforsk, var arbeidet i første omgang begrenset til grasarter og -sorter til greener. Seinere er guiden, etter ønske og tilleggsbevilgning fra STERF, utvidet til å omfatte arter og sorter også til andre typer grøntanlegg. Denne utvidelsen er basert på den offisielle, nasjonale sortsprøvinga av plengras i Finland, Sverige, Danmark og Norge de siste om lag 20 åra. Bare sorter som har gjennomgått en grundig og nøytral utprøving i minst ett av de nordiske land er således funnet verdige til omtale i guiden. Den offisielle sortsprøvinga av plengras i de nordiske land er nå stort sett avviklet. Dette har sammenheng med at EU ikke lenger setter krav til VCU ("Value for Cultivation and Use") for testing av gras til grøntanlegg. For å komme med på nasjonale sortslister eller på EU-lista er det nå tilstrekkelig at sortene har bestått en såkalt DUS-test, dvs. at de er skillbare ("Distinct") fra andre sorter, ensartede ("Uniform") og stabile under oppformering ("Stable"). For kjøpere av frø til grøntanlegg er det imidlertid bruksegenskapene (VCU) som har størst betydning, og derfor ble det for fairway, fotballbane og vanlig plen i 2005 startet et fellesnordisk sortprøvingsprosjekt under navnet "Scanturf" (www.scanturf.org). Samme år ble det startet en omfattende prøving av ulike arter og sorter til fairway/tee og fotballbaner ved Östra Ljungby naturbruksgymnasium. Det foreligger også planer for en felleseuropeisk sortsprøving av gras til grøntanlegg, og endelig er det i regi av STERF i 2007 igangsatt et nytt skandinavisk sortprøvingsprosjekt på green. De nærmeste åra vil det dermed bli produsert nye resultater som betinger en regelmessig oppdatering av sortsguiden, sannsynligvis hvert tredje eller fjerde år. Foruten den konkrete omtalen av ulike sorter inneholder guiden også en generell artsomtale basert på nordisk flora, nordisk og amerikansk faglitteratur, diverse publiserte skriv og rapporter i Bioforsk (tidligere Planteforsk), samt kataloger og oppslagsverk fra grasfrø- og foredlingsfirma. Mest nytte vil nok brukerne ha av anbefalingstabellene for sorter til ulike typer grøntanlegg i slutten av guiden.