Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Johan SwärdSammendrag
I 1998 ble det gjort en spesiell gjennomgang av Landskogstakseringens permanente prøveflater fra den 7. taksten (1994-1998). Derved ble det for flatene i de fire største skogfylkene; Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark, registrert størrelsen for eiendommene som flatene låg på, samt hvilken type eier; privatperson, aksjeselskap, allmenning osv. som eide respektive skog. Rapporten viser resultatet av en studie over skogtilstanden hos ulike kategorier av eiere. Resultatene indikerer at avvirkningen var mest intensiv på de større skogeiendommene. Her finner en også den mest intensive skogkulturen, hvilket resulterer i at ungeskogene på store eiendommer utnytter produksjonspotensialet mer en på de små. Miljørelaterte nyttigheter blir derimot bedre ivaretatt på mindre eiendommer.Emneord Eiendomsstørrelse, Eierkategori, Skogtilstand, Skogseksjonen
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er registrert eikedød flere steder på Sørlandet. Det ser ut til å være en langsom eikedød som har pågått noen år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vidar Selås Geir Andreas Sonerud Trond Histøl Olav HjeljordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torjus BolkesjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil Kohmann Carl Olav HolenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun H. Kværnø Lillian Øygarden Rut M. Skjevdal Trond Børresen Heidi A. GrønstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Landskap er dynamiske og det norske kulturlandskapet har forandret seg på forskjellige måter i tid og rom avhengig av forandringer i bruksmåter, befolkningspress, samfunnsutvikling, økonomi og jordbrukspolitikk. Likvel var det en forbausende kontinuitet i redskapsbruk, driftsmåter og dermed i kulturlandskapet helt fra det tidligste jordbruket og fram til 1950. Etter den tid har vi fått en sterk produksjonsøkning, men også en ensretting og utarming av landskapet. Landskapsbildet er sterkt forandret og vår natur- og kulturarv trues. Til tross for økt levestandard blir vi på denne måten fattigere. Kulturlandskapet er en ressurs, men for at det skal kunne utnyttes, må kulturlandskapets kvaliteter ivaretaes!
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøavl av flerårig raigras i Norge avhenger av at det kommer gode norske sorter, og at det innføres en tollsats som verner norsk produksjon mot import fra utlandet. Statens landbruksforvaltning har nå signalisert at de ønsker en restriktv importpraksis for arter der vi har norsk produksjon. Etter reforhandlinga av EØS-avtalen er den tollfrie kvota for import av raigrasfrø 600 tonn. Dersom denne kvota brukes til italiensk og westerwoldsk raigras, vil det bli toll på import av flerårig raigras. Dette vil bedre konkurranseevnen til norsk frøavl av flerårig raigras, som i løpet av de neste 5 åra bør komme opp i et areal på 2-3000 daa.