Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1993

1992

Sammendrag

Registrering av skogens kronetetthet og -farge utføres i dag i mange land, og har sin bakgrunn i omfattende skogskader flere steder i verden i seinere år. Som en del av det norske overvåkingsprogrammet har de lokale skogbruksetater siden 1988 utført registreringer på fylkesvise lokale overvåkingsflater. Flatene er subjektivt utvalgt i grupper, hver med fire flater i ulike utviklingstrinn, hovedsakelig i blåbærgranskog. I 1992 er registreringer utført på 746 overvåkingsflater, med totalt 46000 trær. Det har vært en jevn, men ikke dramatisk, nedgang i vitalitet på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene i femårs-perioden 1988-92, særlig på Østlandet. Siden i fjor har kronetettheten gått betydelig ned på Vestlandet (nordre del), og Østlandet har hatt nedgang både i kronefarge og kronetetthet. Nedgangen i vitalitet for hele materialet kan delvis ha sammenheng med tørke på Øst- og Sørlandet de siste to somrene, og orkanen på Vestlandet og i Trøndelag ved begynnelsen av året.

Sammendrag

Stadige tilførsler av langtransporterte luftforurensninger vil kunne føre til en svekkelse av skogen og derigjennom økt omfang av vanlige skader og sykdommer. Arbeidet med diagnostisering av skogskader er derfor styrket gjennom det såkalte brannkorpset, for å kartlegge omfanget av skader og så langt som råd er å finne en årsakssammenheng. Denne rapporten gir hovedresultatene av dette arbeidet i 1991. Det har vært mange tilfeller av gulfarget barmasse, først og fremst på gran. Symptomene har variert, og årsakene er ikke fullstendig klarlagt. Næringsmangel er påvist i flere tilfeller. Klimapåkjenninger, særlig tørke, kan i mange tilfeller ha vært utløsende årsak til disse symptomene. Enkelte steder over hele landet var det klimaskader pga. unormalt høy og vekslende temperatur gjennom vinteren og våren 1990-91. Flere steder var det såkalte frostbelter.Skader ble observert på flere treslag, og på lyng. Almesjuke fikk et betydelig omfang i 1991, noe som trolig har sammenheng med mangelfullt saneringsarbeid. Luftforurensninger kan ha vært predisponerende for noen av skogskadene, men det er ikke mulig å si hvor stor betydning dette kan ha hatt.

1991

Sammendrag

Skogens vitalitet er vurdert ut fra kronetetthet og kronefarge på 772 overvåkingsflater i 1991, totalt ca 47000 trær. Vurderingene startet i 1988, og endringene fra år til år er beregnet. Det har jevnt over vært en svak nedgang i kronetetthet siden 1988. Siden i fjor har det vært små endringer. Laveste kronetetthet finner vi blant ekstremflater av gran på Østlandet og i Trøndelag, og på furuflatene i Finnmark. Siden i fjor har det vært en tydelig økning av gulfarging på granflatene i den sørlige del av Sørøst-Norge, og delvis i Nord-Norge. Dette er sannsynligvis reelle endringer, som ikke er en del av en jevn, negativ trend siden 1988, men er spesielle for i år. Skogens vitalitet vurdert ut fra de registrerte kriteriene synes å ha blitt noe redusert siden 1988. I enkelte fylker har det siden 1988 vært store årlige svingninger både i kronetetthet og farge. Dette kan være reelle endringer for gran, mens resultatene for furu er mer usikre. Store, årlige svingninger kan forøvrig tyde på at skogen i visse områder er mer labil enn ellers i landet.

1989

Sammendrag

Hensikten med arbeidet har først og fremst vært å lage nye fotovolumfunksjoner for gran og furu i de viktigste skogdistriktene i Norge. Rapportens del I gjengir resultatet av dette arbeidet. 939 flater er totalklavet, og totalt volum på flatene er beregnet. Flatestørrelsen er enten 1000 m2 eller ca. 700 m2. Flatene er avmerket på flyfoto i målestokk ca. 1 : 15000, og fotogrammetriske målinger er utført på disse. Målingene er utført i to separate serier. I 1. måleserie er annen ordens stereoinstrumenter benyttet (Wild B8 og Santoni IIc), og i 2. måleserie tredje ordens stereoinstrumenter (Santoni SMG 10). Alle observatørene har målt middelhøyde på flatene. Kronedekningsprosenten er estimert enten skjønnsmessig (`flytte-metoden`) eller ved å sammenligne med en spesiell mal. I tillegg har tre observatører bestemt gjennomsnittlig kronediameter ved hjelp av et punktdiagram trykt på plastfolie. Variansanalyser har vist signifikante forskjeller mellom personer for de fleste fotoestimerte parametrer. Volumfunksjonene er basert på gjennomsnittsverdien av to observatørers målinger i 1. måleserie, og gjennomsnittet av tre observatørers målinger i 2. måleserie. Bestandshøyde og kronedekningsprosent er funnet å være de klart viktigste forklaringsvariablene. Andre variabler bidrog lite eller ingenting til å forklare volumet. Testing av funksjonene tyder på at volumet på enkelte prøveflater kan estimeres med et standardavvik på ca. 30 %. Da risikoen er stor for systematiske feil, bør det fotoestimerte volumet alltid korrigeres ved hjelp av markmålinger. Rapportens del II redegjør for resultatene av en undersøkelse omkring nøyaktigheten av bestandsvise volumestimater fra flybilder. Som regel vil de bestandsvise verdiene være mer interessante enn registreringer på mindre flater, da flybildetaksten som oftest vil komme i stedet for bestandstakst med relaskop i forbindelse med driftsplanlegging. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er 40 totalklavede bestand, overveiende grandominerte. I disse bestandene er middelhøyde og kronedekningsprosent registrert på flybilder ved hjelp av et analogt kartkonstruksjonsinstrument av type Wild B8. Ut fra målingene på de 40 bestandene er gjennomsnittlig fotoestimert volum pr. bestand beregnet til 20,0 m3/daa, mens tilsvarende markmålt volum er 20,5 m3/daa. Standardavviket for differansene mellom fotoestimert og markmålt volum er funnet å være 5,5 m3/daa. Holdes to bestand med særlig store avvik utenom beregningen, synker dette standardavviket til 4,1 m3/daa. Resultatene viser seg å stemme relativt bra overens med tilsvarende undersøkelser i Sverige.

1985