Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Belachew Asalf Tadesse Magne Nordang Skårn Silje Kvist Simonsen Vinh Hong Le Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ålegras (Zostera marina) er en blomstrende undervannsplante som spiller en nøkkelrolle i akvatiske økosystemer langs norskekysten. Dessverre er mange ålegraspopulasjoner i kraftig tilbakegang, hvilket er negativt for mange marine dyr som er avhengig av beskyttelsen habitatet ålegras tilbyr. I pågående restaureringsprosjekter brukes ålegras fra eksisterende enger for å etablere nye enger. Det er da viktig å bruke plantemateriale som er friskt og ikke bærer på sjukdomsorganismer (patogener). I den forbindelse ble NIBIO i 2024 bedt om å kontrollere ålegrasenger i Oslofjorden for skadegjørere innen artsgruppen oomyceter fordi det er gjort funn av disse flere steder i Norge. Seks potensielle donor-enger ble dermed undersøkt i 2024, og alle hadde ålegras med tilstedeværelse av Phytophthora- og Halophytophthora-arter (sannsynlige patogener), men også noen Pythium-arter. Det ble også undersøkt bunnsedimentet på to lokaler der ålegraset etter planen skal transplanteres til, men de prøvene var frie fra oomyceter. I 2025 ble det gjennomført ytterligere undersøkelser av ålegrasenger i Oslofjorden i håp om å finne enger uten smitte. Denne rapporten inneholder resultatene fra disse nye undersøkelsene, samt oppsummering av tidligere funn og anbefalinger.
Forfattere
Paal Krokene Joyce Machado Nunes Romeiro Jostein Gohli Torstein Kvamme Henrik Antzée-HyllsethSammendrag
Dette overvåkings- og kartleggingsprogrammet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Mattilsynet. Formålet er å så tidlig som mulig oppdage fremmede og skadelige trelevende insektarter (karanteneskadegjørere) som måtte ankomme Norge. Beredskapsdelen av prosjektet inkluderer et lett tilgjengelig lager av feller og kjemiske lokkemidler til bruk dersom karanteneskadegjørere skulle bli oppdaget. De ulike lokkemidlene som brukes i prosjektet tiltrekker seg biller i slektene Anoplophora og Agrilus, samt andre bark- og trelevende insektarter på EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) sine lister over karanteneskadegjørere. Sommeren 2024 ble seks lokkemidler testet i feller ved bruk av en fangstmetodikk etablert i 2021. Fellene var utplassert i skogområder nær åtte ulike virksomheter som var vurdert av Mattilsynet å ha forhøyet risiko for å introdusere fremmede arter. Ingen karanteneskadegjørere ble fanget.
Sammendrag
EMF significantly enhance conifer growth under diverse experimental conditions. EMF effects on conifer stress resistance were not statistically significant. Field studies on EMF-conifer interactions remain scarce and needed.
Forfattere
Tomáš Hlásny Michaela Perunová Roman Modlinger Max Blake Gediminas Brazaitis György Csóka Maarten de Groot Mihai-Leonard Duduman Massimo Faccoli Margarita Georgieva Georgi Georgiev Wojciech Grodzki Henrik Hartmann Anikó Hirka Gernot Hoch Hervé Jactel Mats Jonsell Marija Kolšek Paal Krokene Markus Melin Slobodan Milanović Bjørn Økland Milan Pernek Gilles San Martin Martin Schroeder Rupert Seidl Jozef Vakula Tiina YliojaSammendrag
Recent increases in forest damage across Europe have challenged national forestry sectors and threatened progress toward Europe’s climate and bioeconomy goals. Although developments in remote sensing now allow large-scale wall-to-wall monitoring of forest conditions, reliable damage assessments still require robust terrestrial data. Yet, existing data often remain inconsistent and fragmentarily distributed across institutions and countries. Based on consultations with national experts, we here provide an evaluation of national forest damage survey programmes in 19 European countries, identify obstacles that hinder more effective use of data, and formulate recommendations to overcome these barriers. We examined five aspects of national forest damage surveys: (i) legal and institutional frameworks, (ii) data acquisition methods, (iii) damage attribution, (iv) data quality and consistency, and (v) data accessibility. We found that half of the examined programs have changed protocols since 2000 and only 53 % of countries currently have survey programs covering their entire forest area. In 26 % of countries, legal constraints hamper data accessibility to the broader international community, while in 89 % data are available only in the respective national languages. In 84 % of countries, the absence of adequate metadata hinders the usability of the data without inside knowledge. Some of Central European countries operate the most consistent and open systems, while western and northern countries generally exhibited lower levels of openness and consistency. The implementation of coordinated structural changes in national programs that would enable consistent monitoring of forest damage at European level is unrealistic in the foreseeable future. However, certain critical gaps in data coverage, completeness, and consistency can be addressed through extensive data post-processing and integration with remote sensing. Overcoming barriers, such as limited awareness of the importance of transnational assessments, requires improved communication efforts and targeted funding programs. Establishing a coordination unit by leveraging existing policy processes in Europe appears essential to advancing these efforts.
Forfattere
Gry Alfredsen Michael Altgen Mari S. Austigard Johan Mattsson Maria Nunez Lone Ross Sverre Aarseth Tunstad Andreas Treu Igor A. Yakovlev Nanna Bjerregaard PedersenSammendrag
Abstract This study uses a novel combination of DNA metabarcoding, light microscopy, decay rating, moisture dynamics, and chemical analysis to investigate wood decay in cultural heritage cable car pylons in Svalbard. Uniform design but varying ages allowed analysis of time-dependent decay. Light microscopy revealed the use of both Picea abies and Pinus sylvestris . Decay progressed more rapidly near ground contact, influencing density, lignin, and holocellulose content, with lignin increasing over time. DNA metabarcoding and microscopy revealed dominant brown and soft rot fungi, with greater fungal diversity near ground level. Several new fungal species were identified for Svalbard and the polar regions. In the context of climate change, this highlights the global importance of monitoring fungal decay in wooden structures. The study emphasises the need for updated species lists and continuous monitoring, as new fungi may affect conservation strategies. The interdisciplinary method offers deeper insight into microbial interactions than single-method approaches.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Igor A. Yakovlev Thiago Inagaki Junbin Zhao Pierre-Adrien Rivier Hege Særvold Steen Inger Heldal Daniel Rasse Jihong Liu Clarke Nicholas ClarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magne Nordang SkårnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag