Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linda Aune-LundbergSammendrag
Hvilke valg har vi tatt med bakgrunn i brukerinvolveringen?
Sammendrag
I rapporten synliggjøres egenskaper og verdier knyttet til de karbonrike arealene i Gjøvik kommune. Med karbonrike arealer menes arealer på skog, myr og jordbruksarealer på organisk jord. Kartene skal bidra til økt kunnskap om karbonrike arealer og deres påvirkning på klimatilpasning og arealplanlegging. Videre ble karbonrike arealer planlagt nedbygd kartlagt og rapporten summerer opp tiltak som kan gjøres for å redusere utslipp fra karbonrike arealer.
Forfattere
Adam Eindride Naas Trond Simensen Lasse Torben Keetz Ingrid Vesterdal Tjessem Anders Bryn Rune Halvorsen Peter Horvath Ida Marielle Mienna Olav Skarpaas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Catharina Caspara VloonSammendrag
Field-based ecosystem maps are often used to support environmental impact assessments (EIAs) in later stages of spatial planning. During the early stages, however, information on geographical distributions of ecosystems is typically unavailable. This can result in uninformed decisions, with negative consequences for biodiversity and ecosystem services. Although model-based maps offer low-cost wall-to-wall coverage, they are rarely used for spatial planning. Using Norway as a study system, we aimed to: (1) quantify the coverage of field-based ecosystem maps in areas reserved for development; (2) use a model-based map to assess ecosystem extents in these areas; and (3) provide guidance on how model-based maps can support spatial planning. We first collated municipality-level land-use plans and intersected these with existing field-based ecosystem maps created for EIAs. Then, we constructed a model-based map for 17 ecosystem types with a 10 m × 10 m resolution that was intersected with the unsurveyed land-use plans. We estimated that 4.2 km2 of land is reserved for development in an average municipality, of which 0.3 km2 is covered by field-based maps. Our model-based map indicates, with moderate uncertainty, that 260 km2 covered by red-listed ecosystem types is at risk of being affected if unsurveyed land reserves are developed. However, improvements in model training and uncertainty quantification methodology should be considered to increase utility of the maps. We provide guidelines for using model-based ecosystem maps in spatial planning, especially in early planning stages, aiming to support decision-making while taking the limitations of model-based maps into account.
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Simensen Anders Bryn Joseph Chipperfield Rune Halvorsen Adam Eindride Naas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri VelleSammendrag
For å ivareta naturhensyn i arealplanlegging trenger vi kunnskap om hvor arter og naturtyper finnes, om bestandsstørrelser og om økologisk tilstand. Kart over registrerte forekomster er nyttige, men ofte ufullstendige. Utbredelsesmodeller kan supplere dagens arts- og naturtypekart ved å predikere sannsynlig forekomst i hele landskapet basert på kjente funn og miljødata. Slike modeller brukes mye i økologi, men sjeldnere i arealplanlegging. Dette skyldes delvis mangel på relevante modellerte kart av god nok kvalitet, delvis at modeller kan være krevende å tolke, og delvis skepsis mot bruk av modellerte data. I denne artikkelen gir vi en kort, ikke-teknisk innføring i utviklingen innen utbredelsesmodellering, viser eksempler på ulike typer utbredelsesmodeller, og foreslår en sjekkliste til støtte for bestilling, tolkning og ansvarlig bruk av utbredelsesmodeller i planlegging og naturforvaltning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dette prosjektet sammenliknes norsk selvforsyningsgrad med selvforsyningsgraden i andre land. Norsk beregningsmetode brukes, så langt det er mulig, med utgangspunkt i tilgjengelig internasjonal statistikk. Den norske metoden er tilpasset norske forhold, og man vil derfor ikke finne identiske beregninger av selvforsyningsgrad i andre land. Det er gjort forsøk med tilpasninger av metode og datagrunnlag for å imøtekomme behovet for en sammenlikning av selvforsyningsgrad på tvers av land basert på en ensartet metode. Det er gjennomført en analyse av nasjonale beregningsmetoder i Sveits, Tyskland og Østerrike som sammenliknes med den norske metoden. Basert på tilgjengelig internasjonal statistikk fra FAO er selvforsyningsgraden analysert med norsk metode for EU samlet, Sverige, Danmark, Finland, Island, Russland, Sveits, Tyskland, USA, Japan og Sør-Korea.
Sammendrag
Lønsemda i dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane i tilskotssone 5B har vore lågare enn andre tilskotssoner i Sør-Noreg gjennom mange år. Sone 5B omfattar Vestlandet, det vil seie fylka Vestland, Møre og Romsdal og kommunane i Rogaland utanom Jæren, Gjesdal, Bjerkreim og Strand. Dette er ein region prega av fjordar og fjell med mange små driftseiningar med driftsvanskar i form av bratt terreng og mange og små jordteigar og utfordrande klima. I dette prosjektet er det føreteke ein grundig analyse av lønsemda for dei aktuelle sonene og sett på kva faktorar som er dei viktigaste årsakene til forskjellane. Det er høgare kraftfôrforbruk per dyreeining i sone 5B enn i de andre sonene. Det kan tyde på lågare grovfôrgrunnlag i høve til produksjonsomfang. Avdrått på mjølk er høg i sone 5B. Bruka i sone 5B har større prosent innmarksbeite. Det er også mykje innsett kapital i drifta og høge maskinkostnader per dekar i sonen. Bruka i sone 5B er noko mindre i produksjonsomfang og har større driftsvanskar samanlikna med dei andre sonene. Dette medfører høgare arbeidsforbruk. Driftsvanskane som er sett på her, er storleik på teigar, form på teigane, grad av fulldyrka areal og kor bratt terrenget er.