Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Gunnhild Jåstad Sverre KobroSammendrag
Rognebærmøll er eit alvorleg skadedyr i norsk epledyrking. Møllet har rogn som vertsplante for egglegging, men då rogn er vekselberande legg dei egga sine på eple i år når det ikkje er nok eggleggingsstader på rogn. I prosjektet har ein funne dei luktsoff som rognebærmøllhoene reagerar på i rogn og eple. Ein har vidare funne at rognebærmøllet legg egg frå 23:30 til om lag 02:30 på natta. Tanken er å utvikle feller med luktstoff som er meir attraktive enn eple for eggleggingsklare hoer, og på den måten førebyggje skade i eple.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Biodiversitet av planter i kantsoner og ved ulike avstander ut i tilstøtende korn- eller grasarealer er undersøkt ved driftsformene økologisk drift med korn og gras i omløpet, konvensjonell drift med korn og gras i omløpet og ved konvensjonell drift med ensidig korn. Både artsantall og biodiversitet er høyere ved korndyrking når korn går i omløp med gras (både økologisk og konvensjonelt) i forhold til konvensjonell drift med en-sidig korn. Ved grasdyrking er det høyere artsantall og biodiversitet ved økologisk drift enn ved konvensjonell drift. Potensiell kornavling er størst ved ensidig korndrift, trolig på grunn av minst konkurranse fra andre planter som for eksempel flerårige, tofrøbladede urter.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
The modification of the weed seed bank in the top soil (0-20 cm) during a six-years period including a sequence of annual crops and a perennial grass-clover ley in the rotation, were analysed in a organic cropping system after conversion to organic farming. The seed bank of dicotyledonous annual species varied from a minimum of 7200 seeds m-2, the year following a three-years period with perennial ley, to a maximum of 17600 seeds m-2, the year following a three-years period with annual crops. The number of species in the seed bank was essentially constant at 18-21 during the rotation, but the number of emerged species in the field decreased from about 19-20 during the annual crop period to a minimum of 8 in 3rd year ley, indicating a reduced input of seeds to the seed bank during the ley period. Dicotyledonous perennial weed seeds in the soil constituted only 2-3% of the seed bank. The correspondence between the soil seed bank and emerged weed plants was not straightforward. For Capsella bursa-pastoris and Chenopodium album, only 41% of the calculated correlations were significantly positive, indicating that an increase in the seed bank only occasionally can predict an increase of the actual weed flora.
Forfattere
Sverre Kobro Trond RafossSammendrag
Characteristics of 46 setae of the second stage larvae of four Hoplothrips species (Thysanoptera) are discussed with respect to their diagnostic value. Two different approaches, of which one is mathematical, for identifications of the larvae are given.
Forfattere
A. Haile Trond HofsvangSammendrag
I årene 1997-99 ble effekten av sådato og gjødsling på skadeomfanget i sorghum av stengelboreren Busseola fusca undersøkt i Eritrea. Det var ingen forskjellig i angrep mellom gjødslete og ugjødslete felt. Seks forskjellige sådatoer ble undersøkt. Felt med tidlige sådatoer (1. og 15. april) hadde et lavere angrep av larver og resulterte i høyere avling sammenlignet med felt med sene sådatoer (fra midten av mai til midten av juni). Resultatene tyder på at tidlig såing (april) er et effektivt tiltak for å redusere skaden av denne stengelboreren i høylandet i Eritrea.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
I både konvensjonell og integrert grønnsakdyrking er det nødvendig med kjemisk bekjempelse av rotfluene i gulrot og kålvekster. Kålfluene er vanligvis de viktigste skadedyrene i dyrking av kålvekster over hele landet. Gulrotflue gjør seg gjeldende i enkelte distrikter de fleste sesonger. I Norge har vi kun ett middel mot gulrotfluen, fosformidlet Basudin (diazinon). Mot kålfluene har vi i dag flere midler, men alle er fosformidler. I 1998 ble det laget en utredning om de agronomiske konsekvensene av tilbaketrekking av fosformidlene fra det norske markedet. Konklusjonen var at bl.a. rotfluebekjempelse vil være avhengig av bruken av fosformidler i den overskuelige fremtid. Likevel er disse midlene truet med å forsvinne fordi de miljø- og helsemessige konsekvensene er for negative. Det er først og fremst norske myndigheter som vil fjerne disse midlene, men det er også press på firmaene i utlandet som kan føre til at midlene fases ut av det europeiske markedet. Hvordan skal vi bekjempe disse skadedyrene når midlene forsvinner? Hva er det som brukes i andre land som sliter med de samme skadedyrene?
Forfattere
Sverre Kobro H. SolheimSammendrag
H. carpathicus er beskrevet som svært sjelden, men er funnet i fem fylker i syd Norge. Arten kan forekomme i stort antall i barken av døde bjørker, hvor den trolig lever av Melanomma subdispersum
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
H. polysticti is a common fungivorous thrips on dead Picea abies. The occurrence varied with the age of the forest and probably because of variation in the nutrient value of the fungi.
Forfattere
A. Halle Trond HofsvangSammendrag
Bekjempelse av stengelboreren Busseola fusca (Fuller) i sorghum (Sorghum bicolor (L.) Moench) ved bruk av de mest effektive og billigste insektmidlene ble undersøkt i Halhal Begos og Halhale i Eritrea, 1997-99. Insektmidlene var Furadan og Cymbush (granulater) som ble brukt ved såing og 45 dager etter oppspiring, og Thiodan og Carbaryl som ble sprøytet på plantene 30 og 45 dager etter oppspriing. Alle insektmidlene ga signifikant mindre skade av stengelboreren sammenlignet med ubehandlete ruter. Furudan og Cymbush ga en avlingsøking på henholdsvis 147 % og 134 %. Furadan ga den største økonomiske fortjenesten i US$ pr. ha sammenlignet med kontrollen.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Diazinon (Basudin 600 EW) er nå det eneste tillatte insektmidlet til bruk i gulrot mot gulrotflue. Men skal diazinon brukes, må dette bare skje i kombinasjon med gule limfeller for å registrere svermetid av gulrotflue. Gule limfeller kan også brukes til å undersøke om den økonomiske skadetreskelen for gulrotflua er overskredet. Under skadeterskelen er det ikke nødvendig å bruke kjemiske plantevernmidler mot gulrotflue. Den økonomiske skadeterskelen er 4-5 voksne fluer pr. felle pr. uke