Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
David Barland Lars NesheimSammendrag
Grøftevann fra feltlysimeteret på Kvithamar ble analysert for plantevernmidler ved fire uttak, fra juni til oktober. Bentazon ble påvist ved alle uttak, til tross for at dette stoffet ikke er brukt på feltet siden 1991
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Forsøksserien "Engbelgvekstar, artar og blandingar", med 22 felt over heile landet, viser at raudkløver framleis gir sikrast tilslag og avling av engbelgvekstane. Etter avling og bestand kan vi i store trekk rangere engbelgvekstane slik: Raudkløver - kvitkløver - alsikekløver - luserne - strekbelg (galega) - tiriltunge. Gras/raudkløver gav i middel 48 kg tørrstoff pr. dekar meir enn den nest beste blandinga som var gras/kvitkløver. Raudkløver heldt bestanden godt oppe i tre engår, men avlingane gjekk i middel ned frå 1082 kg tørrstoff pr. dekar i første engår til 773 kg i tredje engår. Etableringa av kløver var jamnare og sikrare enn av dei andre belgvekstane. I Finnmark var det berre raudkløver som greidde seg bra, mens det frå Trøndelag og sørover også var innslag av kvitkløver, alsike, luserne og strekbelg. Tiriltunge etablerte seg dårleg og gjekk fort ut. Ei frøblanding med gras og alle tre kløverartane gav lågare avling enn det ein skulle vente ut frå dei enkle blandingane. Innblanding av 200 g kløverfrø pr. dekar i blandingar med luserne, strekbelg og tiriltunge gav større avling, men også dårlegare bestand av desse artane. Luserne og strekbelg vart også prøvde i reinbestand, her var det mykje ugras på dei fleste felta og låg avling i starten av engperioden.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et dyrkingssystemforsøk for sammenlikning av konvensjonell, integrert og økologisk planteproduksjon og husdyrhold er gjennomført ved Planteforsk forskingssenter Apelsvoll siden 1990. I denne rapporten presenteres fosfor- og kaliumbalansene i de seks ulike driftsformene i perioden 1990 - 1996, og resultatene drøftes i forhold til endringer i jorda fra 1988 til 1993 og 1996. Næringsbalansene ble beregnet på skiftenivå, som differansen mellom tilført og fjernet mengde fosfor og kalium. Vi gjør oppmerksom på at betegnelsen "plantetilgjengelig" her er brukt om den mengden fosfor og kalium som er ekstrahert ved AL-metoden. Begge de økologiske driftsformene og integrert husdyrhold hadde i gjennomsnitt negative fosfor- og kaliumbalanser. Kaliumunderskuddet var spesielt stort i økologisk husdyrhold. Det var i gjennomsnitt positive fosfor- og kaliumbalanser i konvensjonell og integrert planteproduksjon, men overskuddet av næringsstoff var lavt. Konvensjonelt husdyrhold hadde positiv fosforbalanse og negativ kaliumbalanse. På grunn av ulikt prøvedyp i 1988 og senere var det komplisert å vurdere endringene i jorda i de seks ulike driftsformene fra forsøksstart til 1996, men det var en betydelig nedgang i innholdet av plantetilgjengelig fosfor i matjordlaget i økologisk planteproduksjon og husdyrhold. Nedgangen i innholdet av plantetilgjengelig fosfor fra 1988 til 1996 var imidlertid betydelig også i driftsformer med positive fosforbalanser, og dette kan tyde på at fosfor bindes i tungt tilgjengelig form i jorda på forsøksfeltet. Det kan være rimelig siden feltet ikke har vært fulldyrka lenger enn siden 1975. I undergrunnsjorda, som har lavt innhold av plantetilgjengelig fosfor, var det imidlertid en økning i innholdet av plantetilgjengelig fosfor fra 1993 til 1996 i konvensjonell og integrert planteproduksjon, som hadde positive fosforbalanser. Endringene i innholdet av plantetilgjengelig kalium viste mindre samsvar med kaliumbalansene, men i økologisk planteproduksjon var det nedgang fra 1988 til 1996. I økologisk husdyrhold ble det imidlertid målt en økning, enda dette leddet hadde det største kaliumunderskuddet. Konvensjonell og integrert planteproduksjon hadde nedgang i innholdet av plantetilgjengelig kalium fra 1988 til 1996 til tross for en gjennomsnittlig positiv kaliumbalanse. Konvensjonelt og integrert husdyrhold hadde også nedgang i innholdet av plantetilgjengelig kalium fra 1988 til 1996, og dette stemmer godt med at kaliumbalansene i gjennomsnitt var negative for disse driftsformene. Resultatene viser at det ikke alltid lar seg gjøre å finne entydige sammenhenger mellom fosfor- og kaliumbalanser og endringer i innholdet av plantetilgjengelig næring i jorda. Forsøket har foreløpig ikke vist at endringene i næringsinnholdet i jorda i økologiske driftsformer er vesentlig annerledes enn endringene i konvensjonelle og integrerte driftsformer, men etter undersøkelser i ytterligere en vekstskifteperiode vil det sannsynligvis være mulig å komme med sikrere konklusjoner om dette.