Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Liv Ostrem Lars NesheimSammendrag
I raisvingel kan ein kombinera dei beste eigenskapane frå ulike raigras- og svingelartar. Avlings- og kvalitetsresultat er gitt for ulike sortar testa i Norge. Sortsutviklings-programmet i Planteforsk er omtala.
Forfattere
Lars Nesheim J. BrønstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
TJ Årstad S. Abrahamsen Ragnar Eltun Thor Johannes RognebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Norske forhold for stølsdrift og problemstillingar rundt det er diskutert. Prosjektet "Levande stølar" er omtalt med vekt på rådgjeving og formidling.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fôrkvalitet er analysert på NIR i ein forsøksserie med to såmengder av raudkløver i blanding med timotei og ved 0, 6, 12, 18 og 24 kg N/daa. Aukande kløverinnhald i fôret førte til ein auke i innhaldet av råprotein, kalsium og magnesium, og ein nedgang i NDF og vassløyseleg karbohydrat. Effekten av kløver på fordøyelegheit var liten, men den var negativ i andreslåtten. Aukande N-gjødsling gav lågare kløverinnhald, slik at proteininnhaldet var lite påverka av gjødslinga.
Forfattere
S Bø Lars NesheimSammendrag
På timoteieng i Nordland, Midt-Norge, på Vestlandet og Nord-Austlandet vart nitrogenmengder frå 0 til 29 kg per dekar prøvde på 28 forsøksfelt i åra 1993-96. Dei fleste felta vart hausta i to år. På 25 felt vart det tatt avlingsprøver, oftast i to år og av både første og andre slått. Fôrkvaliteten vart analysert etter NIR-metoden. Ved anlegg var det i middel 90 % dekking av timotei på felta. Både dekkinga om våren, prosenten av timotei ved hausting og avlinga minka klart frå første til andre engår. Avlingsforskjell-lane i første slått var ikkje tydelege mellom regionar, men avlinga i andre slått var minst i Nordland og størst i Midt-Norge. Avlinga mellom felta varierte mykje meir enn mellom N-mengdene. Mange felt hadde større avling enn 600 kg tørrstoff per dekar i første slått på ruter som ikkje fekk N-gjødsel om våren. I middel for felta auka avlinga opp til 29 kg N per dekar, men auken var liten ut over 9 kg N om våren og 8 kg etter første slått, særleg på eng som gav stor avling ved svak gjødsling. Deling av gjødsla om våren og etter første slått auka ikkje avlinga. Nitrogenet verka best første engåret. Det var tendensar til forskjellar i verknad av nitrogenet på avlingsmengda mellom regionar. Glødetapet, pH og innhald av syreløyseleg kalium i jorda var svakt positivt korrelert med avlingsmengda, men utslaga var ikkje statistisk sikre. Stigande mengd nitrogen om våren auka innhaldet av protein i første slåtten heilt opp til største N-mengd. For fiber (NDF) og oske var innhaldet lågare utan N-gjødsling og der det var tilført 5 kg nitrogen enn på ledd gjødsla med 9 kg eller meir. Meltegraden og innhaldet av vassløyseleg karbohydrat (sukker) var høgast på ugjødsla eller svakt gjødsla ledd. Deling av gjødsla om våren auka proteininnhaldet i første slåtten. Elles kunne det ikkje påvisast at deling av gjødsla førte til betre fôrkvalitet verken i første eller andre slått.
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Innlegget beskriver kritiske faktorer når det gjelder dyrking av gode vår- og høstbeiter i økologisk sauehold. Det beskrives og illustreres hvor viktig det er å ha gode vår- og høstbeiter for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lam.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Bladfaks har høg avlingskapasitet i eit toslåttssystem. Arten toler betre tørke og er meir varig enn timotei, men fôrkvaliteten er mindre kjent. Ein forsøksserie med fire sortar av bladfaks, Løfar, Leif, Manchar og Carlton, med to sortar av timotei, Grindstad og Bodin, og med to haustetider for førsteslåtten, er kjørt på 20 stader i Sør-Noreg. Fôrprøver er analyserte med NIR for fordøyelegheit, fiberfraksjonar, protein- og mineralinnhald. Bladfaks gav høgare tørrstoffavling enn timotei, spesielt i høgareliggjande strøk. Av sortane gav Leif og Manchar bladfaks og Grindstad timotei best avling. Timotei konkurrerte bra mot bladfaks første engåret, men seinare gav timotei lågare avling og høgare ugrasinnhald i enga enn bladfaks. For å få same fôreiningskonsentrasjon, måtte bladfaks haustast om lag ei veke før timotei i førsteslåtten. Innhaldet av NDF og råprotein var om lag likt for timotei og bladfaks hausta til same tid. Etter lik gjødsling førte bladfaks i middel bort ca. 2 kg nitrogen og 4 kg kalium meir med avlinga enn timotei.
Forfattere
Lars Nesheim J. BrønstadSammendrag
A field experiment was carried out on thirty locations to examine whether commercial hybrids of Festuca and Lolium (festulolium) do have a better winter hardiness than varieties of perennial ryegrass under Norwegian climatic conditions. In the first year the ground cover in spring was much lower for the festulolium `Paulita" than for the standard timothy/meadow fescue mixture, particularly for sites in Eastern Norway. There were no significant differences in total DM yield in the first year between the standard mixture and the varieties of festulolium in Eastern and Western Norway, whereas `Paulita" gave about 10% higher yield than the control in Central Norway. In the third year both the ground cover and the DM yields were significantly lower for the festulolium and the ryegrasses than for meadow fescue and the mixture of timothy and meadow fescue. Particularly at the first cut the content of water-soluble carbohydrates were much higher in festulolium and ryegrasses than in timothy and meadow fescue. For neutral detergent fibre (NDF) the opposite picture was found.
Forfattere
Ragnar Eltun Oddvar BjerkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag