Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim Randi JarstadSammendrag
Det er mange faktorar som påverkar kvaliteten på rundballesurfôr. Husdyrgjødsel brukt på eng i vekstsesongen er berre ein av fleire. Fare for sporar i mjølka er svært ofte brukt som argument for ikkje å ville bruke husdyrgjødsel på denne måten. Ei utvalsgransking av Statistisk Sentralbyrå i 2000 viste at om lag 93 % av husdyrgjødsla som vart nytta på eng og beite vart spreidd med breispreiar på overflata. Dei siste ti åra har stripespreiing og nedfelling fått eit visst omfang, men breispreiing er framleis den dominerande metoden. Særleg i innlandsstrøk med lite nedbør om sommaren har ein hatt mistanke til at breispreiing av husdyrgjødsel kan gi sporeproblem i mjølk. Som ein del av eit brukarstyrt forskingsrådsprosjekt, med Agromiljø AS som prosjekteigar, har Sør-Gudbrandsdal Forsøksring hatt storskalafelt med spreiing av husdyrgjødsel på grasmark hos Håvard Sagheim på Tretten i 2007 og 2008. Føremålet er å sjå om spreiemåten for husdyrgjødsla påverkar fôrkvaliteten i rundballar i område med lite nedbør. I tillegg til den mest vanlege metoden med breispreiing, vart det brukt nedfellar frå Agromiljø AS. Og på ein del av jordet vart det berre nytta mineralgjødsel.
Forfattere
Oddbjørn Kval-Engstad Astrid Sandvik Finn Avdem Øystein Havrevoll Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddbjørn Kval-Engstad Astrid Sandvik Finn Avdem Øystein Havrevoll Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I dette innlegget er det gitt eit oversyn over aktuelle energivekstar i Norden. Dyrkinga av vekstar til produksjon av biodiesel og bioetanol og energivekstar til biobrensel vert truleg ikkje særleg omfattande i Norge i nær framtid. Andre generasjon biodrivstoff vil utnytte ein større del av den samla biomasseproduksjonen til bioenergi, og dersom slik produksjon kjem i gang kan det bli aktuelt å bruke t.d. gras som råstoff.
Forfattere
Mats Høglind Tor Lunnan Anne Kjersti BakkenSammendrag
Når førsteslåtten blir hausta tidleg, utgjer gjenveksten etter førsteslått ein stor del av den samla avlinga. Kvaliteten i gjenveksten er påverka av mellom anna botanisk samansetjing i enga, gjødsling, vêrforhold, sjukdomsangrep og morfologisk utvikling hos engplantane. Feltdata frå prosjektet "Meir og betre grovfôr" viser at varmesum er ei brukbar rettesnor for kvalitet i gjenvekst.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
For various reasons the area suitable for growing rape (Brassica napus L. var. oleifera Metzg.) and turnip rape (Brassica rapa L. var. oleifera Sinsk.) is limited in Norway. There are several other oil producing species, both cruciferous plants and others, but only a few of them have previously been investigated under Nordic climatic conditions. As a part of a project called "Opportunities for Norwegian production of bio-diesel from agricultural crops" some alternative oil seed crops were grown on three sites in the years 2007 and 2008. The sites were Apelsvoll and Vollebekk in South-Eastern Norway and Kvithamar in the Central part of Norway. The following species were investigated: Oil flax (Linum usitatissimum L.), Sunflower (Helianthus annuus L.), Sarepta mustard (Brassica juncea L.), Camelina (Camelina sativa L.), Crambe (Crambe abyssinica Hochst.) and Blue lupine (Lupinus angustifolius L.). Also a cultivar of spring rape was included in the experiments. In the first year the oil seed yield was rather low for all crops on all sites. In 2008 the quality of the experiments was better, and particularly at Vollebekk and Kvithamar the yields were satisfactory. However, for sunflower the growing season was too short at the experimental sites, and for camelina, crambe and sarepta mustard the seed yields were rather low. Oil flax and spring rape produced about 2.4 tons oil seeds per hectare and for blue lupine the yield was about 3.7 tons of seeds. In addition to seed yields, data on oil contents of the seeds will be presented.
Forfattere
Jørgen Lassen Ivar Dugstad Wijnand Eduard Gro Johannesen Lars NesheimSammendrag
I brev av 10.02.2009 til VKM ba Mattilsynet om en vurdering av helsefaren ved spredning av gylle under norske forhold med særlig vekt på mulig spredning av Salmonella, Cryptosporidium, Campylobacter, Escherichia coli og Yersinia enterocolitica, enten direkte til mennesker eller indirekte ved spredning via vann, planter og husdyr. Bakgrunnen for henvendelsen er at Danmark fra 2001, på grunnlag av en risikovurdering hvor Salmonella og Cryptosporidium ble brukt som modeller, har innført forbud mot spredning av fortynnet gylle med vanningskanoner med begrunnelsen at metoden er "forbundet med sunnhetsmessige risikoer for folk som oppholder seg i, eller ferdes i nærheten av, områdene som gjødsles". Det anslås at det i Norge årlig produseres 6,8 millioner tonn storfegjødsel og 3,7 millioner tonn grisegjødsel. Om lag halvparten av jordbruksarealet ved enheter med husdyr gjødsles minst én gang årlig, 75 % av gjødsla spres som "bløtgjødsel" (gylle) på eng og beite, ca. 2/3 spres om våren. Mikrobene som befinner seg i gylle vil stort sett stamme fra dyrenes tarmflora. De vil derfor kunne være tarmpatogene, men vanligvis ikke luftveispatogene. Et mulig unntak kan likevel være Legionella - dersom de finnes i gylle. Men det er foreløpig ukjent. Av aktuelle zoonotiske agens er forekomsten av Salmonella svært lav i norske husdyrbesetninger. Campylobacter og verotoksinprodusernde E. coli (VTEC) forekommer derimot sannsynligvis regelmessig i norske storfebesetninger. Hva angår serotypene av EHEC (den humanpatogene gruppen av VTEC) som oftest er assosiert med sykdom hos menneske (O26, O103, O111, O145 og O157), er forekomsten hos dyr lav. Man kan allikevel aldri utelukke at humanpatogene EHEC-stammer er tilstede i avføring fra drøvtyggere. Gris er hovedreservoar for Yersinia enterocolitica . Også parasittene Cryptosporidium og Giardia forekommer regelmessig både i storfe- og grisebesetninger i Norge. Man må derfor anta at gylle her i landet, basert på storfe- og griseavføring, kan være en potensiell spreder av EHEC, Campylobacter, Yersinia enterocolitica og begge de nevnte parasittene, mens spredning av Salmonella er mindre sannsynlig.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Aktuelle sortar av raisvingel og strandsvingel er prøvde i forsøk langs kysten frå Vestfold til Trøndelag. Raisvingelsortane "Hykor" og "Felina" hadde klart høgare totalavling og betre dekking i tredje engår enn målestokksorten "Tove" fleirårig raigras. Også strandsvingelsortane "Terros" og "Retu" hadde tilfredsstillande dekking og produksjon etter tre år.