Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richita Saikia Athanasios Kaldis Carl Jonas Jorge Spetz Basanta Kumar Borah Andreas VoloudakisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Emmanuel O. Anedo Dennis Beesigamukama Benson Mochoge Nicholas K. Korir Solveig Haukeland Xavier Cheseto Moses Nyongesa Patrick Pwaipwai Sevgan Subramanian Abdou Tenkouano Betty Kibaara Chrysantus M. TangaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniel Flø Johan A. Stenberg Lawrence Richard Kirkendall Anders Nielsen Selamawit Tekle Gobena Jorunn Børve Paal Krokene Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Iben Magrete Thomsen May-Guri Sæthre Sandra A.I. WrightSammendrag
It is highly unlikely that Anagyrus vladimiri will be able to establish or spread in Norway. There are no native host organisms, and winter temperatures are too low. Therefore, it is likely that the parasitic wasp will not affect local biodiversity. Thus concludes the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM). Background VKM has assessed the environmental risk of using the product Citripar in Norway. The risk assessment was carried out at the request of the Norwegian Food Safety Authority. Citripar, a product for biological control, is being sought for approval for use in Norway. The product contains the parasitic wasp Anagyrus vladimiri and is intended to be used against mealybugs, especially the species Planococcus citri and P. ficus, on fruits, berries, vegetables, and herbs in greenhouses and plastic tunnels, as well as on indoor plants. Conclusions There have been no reported observations of Anagyrus vladimiri in Norway. VKM assesses that Anagyrus vladimiri will not be able to establish and spread in Norway under current conditions. Anagyrus vladimiri will have no effect on biological diversity in Norway, as there are no known native host organisms that the wasp can parasitize. Individuals of what is now known as Anagyrus vladimiri were for many years identified as belonging to the species Anagyrus pseudococci. Anagyrus pseudococci and A. vladimiri belong to a complex of species that are almost impossible to distinguish from each other and are informally referred to as the Anagyrus pseudococci complex. The risk assessment is approved by VKM's Panel on Plant Health.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), er en farlig bakteriesjukdom på potet. Kraftige angrep kan gi betydelig avlingsreduksjon. Lys ringråte har vært offisielt kjent i Norge siden 1964. I de fire siste årene (perioden 2019-2022) ble lys ringråte påvist i fire av 1383 analyserte prøver (ca. 0,3 %) som hovedsakelig representerte mat- og industripotet men også 50 settepotetpartier i 2019. Tiltak er iverksatt for å utrydde infeksjonen ved funn. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og senere blir det en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. Det ble i 2023 mottatt 291 potetprøver for testing. Det ble ikke påvist hverken lys eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2023 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2023 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded.
Forfattere
Zhibo Hamborg Ada Konstanse Kristensen Xiaoyan Ma Sissel Haugslien Carl-Henrik Lensjø Alvin Peter van der Ende Øyvor Stensbøl Qiaochun Wang Jana Fránová Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Background of the study – Cryopreservation is considered to be a valuable method for long-term preservation of plant germplasm and recently it has been shown to be a reliable method for preserving obligate pathogens including plant viruses. Objectives – (1) Droplet-vitrification cryopreservation of strawberry genotypes in Norway; (2) Preservation efficiency of aphid-transmitted strawberry mild yellow edge virus (SMYEV) and strawberry vein banding virus (SVBV) following cryopreservation. Methods – Excised shoot tips of cv. ‘Korona’ were cryopreserved with different durations of PVS2 varying from 10 to 60 min, whereas virus-infected shoot tips were cryopreserved using either 10, 40 or 60 min of PVS2. Results – The results showed that 40–60 minutes of PVS2 treatment was more efficient for preserving strawberry germplasm than lower duration times (10–30 min). Thirty-two strawberry genotypes have been successfully cryopreserved through droplet-vitrification with regeneration rates ranging from 45% to 100% with 40 min PVS2 treatment. Cryopreserved viruses were quantitatively analyzed by Reverse Transcription-quantitative polymerase chain reaction (RT-qPCR). SVBV was successfully cryopreserved in all the regenerated shoots following cryopreservation with all the three durations of PVS2 examined. SMYEV, however, was more efficiently preserved in shoot tips exposed to 40 min (90%) of PVS2, in comparison to 60 min (33%). Conclusion – This demonstrates that SMYEV and SVBV can be successfully cryopreserved in living cells of Fragaria ssp. by droplet vitrification. The results indicate that cryopreservation has great potential for long-time preservation of both strawberry germplasm and aphid-transmitted strawberry-infecting viruses.
Sammendrag
Sharkavirus (Plum pox virus, PPV) er en karanteneskadegjører som har blitt funnet i plomme, fersken og aprikos i Norge. Første påvisning var i 1998. Fra 1998 til 2013 ble det utført kartleggings- og utryddingsprogram flere av årene med det mål å utrydde sharkavirus fra frukthager med kommersiell plommedyrking i Norge. Kartleggingen i 2023 ble planlagt for å oppdatere og dokumentere smittestatus i Norge, samt få grunnlag for framtidig regulering/kategorisering av sharkavirus i revidert plantehelseforskrift. Programmet hadde som ønske å sjekke status for sharkavirus i Norge 10 år etter forrige kartlegging i 2013. Det ble testet 2463 prøver for sharkavirus i 2023. Alle disse prøvene var bladprøver. I alt 139 lokaliteter i 11 fylker ble kartlagt. På i 33 av disse lokalitetene ble det funn av sharkavirus. Litt under halvparten av disse, 15 steder var nye funnsteder. Vestland fylke hadde flest kartlagte lokaliteter (65), hvorav 19 hadde funn av sharkavirus, inkludert 10 nye funnsteder. Plommesortene med flest påvisninger var Mallard, Jubileum og Valor. Siden 1998 har det blitt testet mer enn 90 000 trær på i overkant av tusen lokaliteter (frukthager, privathager, planteskoler og hagesentre). Det har blitt påvist sharkavirus på 111 lokaliteter når vi regner inn 2023-funnene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora som er regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren koordineres via Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2023 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann rundt planteskoler som produserer mottakelige planter, som et ledd i å redusere risikoen for smitte inn i denne planteproduksjonen. Videre har vi prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse i Norge. Totalt er 67 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 15 av disse. Pærebrann viser seg mer utbredt i spesielt Agder, enn det man tidligere har kjent til.