Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Sammendrag

Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cs), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen...

Sammendrag

”Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er landet blitt delt opp i tre soner...

Til dokument

Sammendrag

Background Plant genome engineering mediated by various CRISPR-based tools requires specific protospacer adjacent motifs (PAMs), such as the well-performed NGG, NG, and NNG, to initiate target recognition, which notably restricts the editable range of the plant genome. Results In this study, we thoroughly investigate the nuclease activity and the PAM preference of two structurally engineered SpCas9 variants, SpG and SpRY, in transgenic rice. Our study shows that SpG nuclease favors NGD PAMs, albeit less efficiently than the previously described SpCas9-NG, and that SpRY nuclease achieves efficient editing across a wide range of genomic loci, exhibiting a preference of NGD as well as NAN PAMs. Furthermore, SpRY-fused cytidine deaminase hAID*Δ and adenosine deaminase TadA8e are generated, respectively. These constructs efficiently induce C-to-T and A-to-G conversions in the target genes toward various non-canonical PAMs, including non-G PAMs. Remarkably, high-frequency self-editing events (indels and DNA fragments deletion) in the integrated T-DNA fragments as a result of the nuclease activity of SpRY are observed, whereas the self-editing of SpRY nickase-mediated base editor is quite low in transgenic rice lines. Conclusions The broad PAM compatibility of SpRY greatly expands the targeting scope of CRISPR-based tools in plant genome engineering.

2020

Sammendrag

Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.

Sammendrag

I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.

Sammendrag

Denne rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedr.Kartleggingsprogrammet i 2019 for nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter, startet i april og sluttet 31. desember. Ok-programmet omfattet også undersøkelser av Phytophthora spp se egen rapport. Denne delen av rapporten er for nematoder. Programmet hadde hovedfokus på import av store trær med stor jordklump som er dyrka på friland og evt. planter i organisk dyrkingsmedium som kan tenkes å ha opprinnelse utenfor Europa. Mattilsynet valgte ut importsendinger og var ansvarlig for prøvetakingen. Programmet ble startet I 2018 og fortsatte i 2109.

Til dokument

Sammendrag

Shallot (Allium cepa var. aggregatum), a small bulb onion, is widely grown in the world. We previously reported a droplet-vitrification for cryopreservation of in vitro-grown shoot tips of shallot genotype ‘10603’. The present study further evaluated rooting, vegetative growth, bulb production and contents of biochemical compounds, as well as genetic stability in cryo-derived plants. The results showed no significant differences in rooting, vegetative growth, bulb production and contents of soluble sugars and flavonols between the cryo- and in vitro-derived plants. Analyses of ISSR and AFLP markers did not detect any polymorphic bands in the cryo-derived plants. These results indicate rooting and vegetative growth ability, biochemical compounds and genetic stability were maintained in cryo-derived plants. The present study provides experimental evidences that support the use of cryopreservation method for long-term preservation of genetic resources of shallots and other Allium species.