Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Özgün Candan Onarman Umu Simeon Rossmann May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), er en farlig bakteriesjukdom på potet. Kraftige angrep kan gi betydelig avlingsreduksjon. Lys ringråte har vært offisielt kjent i Norge siden 1964. I de fire siste årene (perioden 2019-2022) ble lys ringråte påvist i fire av 1383 analyserte prøver (ca. 0,3 %) som hovedsakelig representerte mat- og industripotet men også 50 settepotetpartier i 2019. Tiltak er iverksatt for å utrydde infeksjonen ved funn. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og senere blir det en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. Det ble i 2023 mottatt 291 potetprøver for testing. Det ble ikke påvist hverken lys eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2023 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2023 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora som er regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren koordineres via Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2023 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann rundt planteskoler som produserer mottakelige planter, som et ledd i å redusere risikoen for smitte inn i denne planteproduksjonen. Videre har vi prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse i Norge. Totalt er 67 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 15 av disse. Pærebrann viser seg mer utbredt i spesielt Agder, enn det man tidligere har kjent til.
Forfattere
Lenz Ondrej Koloniuk Igor Sarkisova Tatiana Cmejla Radek Valentova Lucie Rejlova Martina Sedlak Jiri Dag-Ragnar Blystad Sapkota Bijaya Zhibo Hamborg Tan Jiunn Luh Zemek Rostislav Franova JanaSammendrag
A novel negative-sense single-stranded RNA virus showing genetic similarity to viruses of the genus Rubodvirus has been found in raspberry plants in the Czech Republic and has tentatively been named raspberry rubodvirus 1 (RaRV1). Phylogenetic analysis confirmed its clustering within the group, albeit distantly related to other members. A screening of 679 plant and 168 arthropod samples from the Czech Republic and Norway revealed RaRV1 in 10 raspberry shrubs, one batch of Aphis idaei, and one individual of Orius minutus. Furthermore, a distinct isolate of this virus was found, sharing 95% amino acid identity in both the full nucleoprotein and partial sequence of the RNA-dependent RNA polymerase gene sequences, meeting the species demarcation criteria. This discovery marks the first reported instance of a rubodvirus infecting raspberry plants. Although transmission experiments under experimental conditions were unsuccessful, positive detection of the virus in some insects suggests their potential role as vectors for the virus.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Formålet med oppdraget var å undersøke om potetcystenematode (PCN) overlever etter behandling med vanndamp i SoilSaver. Resultatene viser at varmebehandling med damp i SoilSaver påvirker potetcystemenatode sin nevne til å klekke fra eggene. Det er ikke funnet larver eller egg som har overlevd behandling i noen av gjentakene.
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for rotgallnematodene M. chitwoodi og M. fallax. Resultater fra kartlegging av øvrige skadegjørere finnes i egne rapporter. Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige, og i 2022 ble M. chitwoodi påvist for første gang i Danmark. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon. Siden 2019 har NIBIO analysert 1674 prøver av mat- og industripotet, derav 291 prøver i 2023. I 2019 ble det også tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2023. Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2023 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. Til ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
The purpose of the experiment was to investigate whether the Potato Cyst Nematode (PCN) will survive steam treatment in SoilSaver. The results from the SoilSaver experiments show that heat treatment with steam affects PCN’s ability to hatch from the eggs. Juveniles who did hatch, died shortly after. No larvae or eggs that survived the treatment were found in any of the replications.
Forfattere
Xiao-Yan Ma Jin-Wei Li Qing Li Zi-Han Yan Xi Cheng Min-Rui Wang Zhibo Hamborg Lu Bao Dong Zhang Min-Ji LiSammendrag
The presence of viral diseases poses a significant challenge to the high-quality, efficient, and sustainable production of apples. Virus eradication and the use of virus-free plants are currently the most crucial method for preventing viral diseases. Among the viruses affecting apples, apple stem grooving virus (ASGV) and apple chlorotic leaf spot virus (ACLSV) present particular challenges in efficient eradication from apples. This study investigated the effects of exogenous salicylic acid (SA) treatment on the efficient eradication of ASGV and ACLSV from apple cultivar ‘Yanfu 8’. Shoots were excised from in vitro 4-week-old stock and cultured in shoot proliferation medium supplemented with 10 μM SA combining thermotherapy with shoot tip culture or cryotherapy for ASGV and ACLSV eradication. The results showed that including of 10 μM SA in thermotherapy significantly reduced the concentrations of ASGV and ACLSV by 33% and 14% in shoots compared to thermotherapy without SA. SA treatment also improved the shoot tips survival and regrowth after combining 2 or 4 weeks of thermotherapy followed by shoot tip culture or shoot tip cryotherapy, while maintaining the higher (75–100%) of virus eradication efficiencies. Therefore, the application of SA in combination with thermotherapy followed or not by cryotherapy proves to be a promising approach for enhancing the efficiency of virus eradication in apple.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag