Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1987
Forfattere
Finn Roll-Hansen Helga Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen har vært å belyse hvor stor andel av ospetømmeret som er egnet til skurlastproduksjon, hvilken tømmerdimensjon og kvalitet man kan forvente og eventuelle forhold som vanskeliggjør utnyttelse av osp til skurlastproduksjon. Undersøkelsen er utført i kommunene Froland, Tvedestrand og Vegårshei i Aust-Agder. Registreringene ble i det vesentlige foretatt i tilfeldig utvalgte bestand- ialt 58 bestand. I hvert bestand ble det lagt ut 400 m2 store prøveflater (sirkelflater). Innen hver prøveflate ble diameter i brysthøyde og høyde målt på alle trær med brysthøydediameter større enn 5 cm. På de trær som inneholdt skurtømmer, ble bestandspåvirkning, høyde til kronegrense, kvist og skurstokkenes lengde og kvalitet registrert. Tilfeldig utvalgte prøvetrær innen hver prøveflate ble felt, og skurtømmerdelen kappet i 1 m\"s seksjoner. På prøvetrærne ble diametre (ved rotavskjær og i toppen av hver 1 m\"s seksjon), alder, barktykkelse, krok, kvist og evt. skader (insektskader og råte/misfarging) registrert. For de trær som inneholdt skurtømmer, var midlere brysthøydediameter 24,8 cm, midlere høyde 19,2 m og midlere stammevolum 508,2 dm3. Midlere kronehøyde og kronelengde var henholdsvis 10,3 m og 45,9%. Midlere avstand fra rotavskjær til nederste tørre og friske kvist var henholdsvis 2,7 og 10,1 m. Midlere antall tørre og friske kvister innen den kvistrikeste 1,5 m\"s seksjon var henholdsvis 6,9 og 0,2. Største antallet av tørrkvister (3,7) forekom i høydenivå 20,1-30% av trehøyden. Antall friske kvister var størst (0,3) i høydenivå 40,1-50% av trehøyden. Kvistdiameter 1-2,9 cm var vanligst for tørrkvist. For frisk kvist var kvistdiameter 3-5 cm dominerende. Kvistdiameteren økte med høyden over rotavskjær. Dobbel barktykkelse i brysthøyde var i middel 25,0 mm. Henholdsvis 10,7 og 21,4% av prøvetrærne var angrepet av stor ospebukk og ospevedflue. I 82% av prøvetrærne forekom det råte/misfarging. Hos 49% av disse trærne utgjorde utbredelsen av råte/misfarging mindre enn 5% av stokkvolumet. Rotstokkenes midlere midt- og toppdiameter var henholdsvis 23,8 og 21,2 cm (m.b.). For midt- og toppstokker var de tilsvarende diametre 20,1 og 17,6 cm (m.b.). Stokklengden var i gjennomsnitt 3,7 og 3,4 m for henholdsvis rotstokker og midt-/toppstokker. Midlere stokkvolum med bark var 197,3 dm3 for rotstokker og 174,4 dm3 for midt-/toppstokker. Skurtømmerandelen basert på ytre kriterier (dimensjon, kvist, krok m.v.) var i gjennomsnitt 62,6%. Når man tok hensyn til råte/misfarging, ble andelen skurtømmer redusert til 35,3%. Når det gjelder rotstokker, ble ca. 11% av stokkantallet, eller ca. 22,5% av volumet, klassifisert innenfor de to beste kvalitetsklasser. Tilsvarende tall for midt- og toppstokker var henholdsvis 3,0 og 3,3%. For liten dimensjon var den hyppigste årsak til sortimentsovergang fra skurtømmer til massevirke. Midlere krok (pilhøyde) var henholdsvis 3,8 (P2) og 6,1 cm (P4).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Effects of growth medium physical conditions were studied. Peat and two series of peat mixed with hydrophobic mineral wool or perlite in three mixing ratios were prepared. Growth media porosities were characterized by the standardized time method and seedling development by measurements of stem length and fresh and dry weight.Seedlings grown in media containing mineral wool showed less mortality, were larger and had more living root apices than seedlings in media lacking mineral wool. Growth media influenced most the stem length and dry weights and was best at higher porosity. The difference between mineral wool and perlite amendments was greater for dry weight than stem length, although the effect of mixing ratio was observed for mineral wool only.The media induced qualitative differences in shoots (foliage spiralling) and roots (branching, number of living root apices, lenticel intumescence).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sveinung NerstenSammendrag
Ved opplegg og gjennomføring av systematiske prøveflatetakster er størrelsen av den tilfeldige feilen - middelfeilen - på volumet av sentral betydning. For på forhånd å kunne få et estimat på hvor stor middelfeilen er ved et bestemt prøveflateantall, må en ha et anslag på størrelsen av variasjonskoeffisienten. De variasjonskoeffisienter en har benyttet de siste 15 årene, når opplegg for prøveflatetakster skal utformes, ble satt opp i 1970 på grunnlag av tidligere norske undersøkelser og undersøkelser fra Finland. På grunn av større jevnhet og større volum pr. dekar, er det grunn til å tro at variasjonskoeffisientene i dag er endel lavere. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er takster utført av en del Skogeierforeninger og av Skogbruksforeningen av 1950. Det er innsamlet data fra i alt 37 takster i 9 fylker. Taksert areal er i alt 1,4 mill. dekar, og antall prøveflater i hogstklasse III-V er 16014. Prøveflatestørrelsen i hogstklasse III er 100 m2, mens den i hogstklasse IV-V for det meste er 200 m2. De utførte beregninger viser at i Øst-Norge er variasjonskoeffisienten for 200 m2 flater ca. 15 prosentenheter lavere i dag enn det en antok var tilfelle i 1970. Den gjennomsnittlige variasjonskoeffisienten for 200 m2 flater er ca. 50 prosent. Den øker med synkende boniteter, og er høyere i glissen skog enn i tett skog.
Forfattere
Jon Dietrichson Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
K. Frimpong-MensahSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Rapporten omhandler resultater fra et feltforsøk der granplanters vekst og skadefrekvens etter en sesong i veksthus ble vurdert mot vekstmedienes fysiske egenskaper. Forsøket var lagt opp på bakgrunn av resultater fra forsøk i vekstkammer. Tre vekstmedier (torv, torv/perlite og torv/mineralull) ble kombinert med dyrking på henholdsvis luft- og sandunderlag. Det viste seg at presisjonen under preparering og fylling av vekstmediene var lite tilfredsstillende, med betydelig variasjon i tetthet og blandingsforhold. Videre var gjødselvanningen sparsom gjennom hele sesongen. Med de begrensninger som de praktiske rutiner satte, var resultatene i overensstemmelse med tidligere resultater fra laboratoriet. På luftunderlag var veksten størst og skaden på røttene minst ved dyrking i torv/mineralull. På sandunderlag ga torv/mineralull de minste plantene med de største rotskadene. Planter dyrket i torv tålte dyrking på sandunderlag bedre enn etter dyrking i de andre vekstmediene og i torv vokste plantene bra med lite rotskader også på luftunderlag. Planter dyrket i torv/perlite hadde generelt mer rotskader enn planter dyrket i andre mediene, men de negative effekter av sandunderlag på vekst og skadefrekvens var tydelig også i torv/perlite.Det var i materialet signifikante, negative korrelasjoner mellom plantenes tørrvekt og andel av gassfylte porer i torv/perlite og torv/mineralull ved avsluttet vekstsesong. Dette tydet på for lav gjødselvanningsintensitet for disse mediablandingene. Andel salgsplanter i de ulike ledd ved sesongavslutning ble summert opp etter gjeldende vrakingsregler. På sandunderlag rangerte vekstmediene seg (% salgsplanter) slik: Torv/mineralull (24%), torv/perlite (33%) og torv (58%). Tilsvarende på luftunderlag: Torv/perlite (55 %), torv (83 %) og torv/mineralull (94%).