Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Per Olav Granheim Finn H. BrækkeSammendrag
Verkensmosen er en ombrogen myr ved Eidsvoll i Akershus som ble grøftet i 1954, kalket og gjødslet i 1955, og bredsådd med furu- og granfrø i 1956. Kalken som ble tilført i dosene 2, 4 og 6 tonn/ha, var av vanlig jordbrukskvalitet (CaO=50%, dvs. 35,7% Ca). I tillegg ble det på underruter tilført 600 kg fullgjødsel B/ha (11,5%N, 5,0%P, 17,5%K). Feltet egner seg godt til å belyse langtidseffekter av kalking og gjødsling på vegetasjonen. Dette var også utgangspunktet for de vegetasjonsanalyser som ble utført sommeren 1992. De ulike kalkdosene gav følgende signifikante utslag for arter og vegetasjonssjikt: Furumose hadde i gjennomsnitt 44% høyere dekning etter kalking. På grunn av at denne arten dominerte bunnsjiktet, hadde dette høyere dekning på kalkrutene, i gjennomsnitt 35% høyere. Tresjiktet hadde signifikant forskjellig tetthet mellom kontrollen og rutene som var tilført 4 tonn kalk/ha. NPK-gjødslingen gav følgende signifikante forskjeller for tre-, felt- og bunnsjikt: Tresjiktet samlet hadde 41% høyere dekning. Furu som var det dominerende treslaget i tresjiktet, hadde 35% høyere dekning. Feltsjiktet hadde 58% lavere dekning. Kvitlyng, røsslyng, krekling, tranebær og blokkebær hadde alle lavere dekning på ruter som var tilført NPK-gjødsel. Molte var den eneste arten i feltsjiktet som hadde økt dekning, mens i bunnsjiktet hadde torvnikkemose signifikant høyere dekning. Det ble registrert flest arter ved tilførsel av 6 tonn kalksteinsmel/ha kombinert med NPK-gjødsel på Verkensmosen.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Bedømmelse av trærs kronetetthet og -farge er subjektiv. Den løpende kontroll med registreringene på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene ble i 1992 utført på 19 flater, totalt 800 trær i gammel granskog i Sørøst-Norge. Kontrollen viste at det var ubetydelige forskjeller i bedømmelse av kronetetthet. Metodikken er imidlertid ikke mer presis enn at store avvik forekom på enkelte trær. Når det gjelder kronefarge var resultatene svært varierende for de 19 flatene, med til dels store forskjeller. Registrering av symptomer viste at hovedårsaken var en forbigående gulfarging tidlig på høsten. På flater der det gikk relativt lang tid mellom kontrollørens og observatørens registreringer, hadde kronefargen endret seg i mellomtida. Valget av september måned som registreringsperiode synes å være gunstig.
Sammendrag
Innhold av nikkel, kopper, samt bly, kadmium, sink, kobolt, jern, mangan, arsen, vanadium og krom ble undersøkt i multer og blåbær fra Jarfjordområdet, et sterkt forurensningsbelastet område i Sør-Varanger, Finnmark, Norge. Forurensningene kommer fra tungmetallindustri på Kola, Russland. Undersøkelsen viste at konsentrasjonene av nikkel og kopper i multer og blåbær var mye høyere i det undersøkte området enn i kontrollområdene. Også konsentrasjonene av arsen var forhøyet. De lokalitetene som hadde de høyeste konsentrasjonene lå i det samme området der det tidligere har vært påvist høye metallkonsentrasjoner i andre planter og i humus. Kvaliteten i bærene kan være av betydning for konsumentene.
Forfattere
Rune GrovenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Fredrik HoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten bygger på jord- og nåleanalyser fra 12 grantrær med gul kronefarge og 12 grantrær med grønn kronefarge. Det var en klar sammenheng mellom kronefarge, næringsinnhold i nålene og tilvekst. De gule trærne hadde lave konsentrasjoner av N, K, Ca, Mg og Zn i nålene. Konsentrasjonen av N og/eller K var under symptomgrensen. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom næringsinnhold i nålene og næringsinnhold i jorda. De gule trærne hadde vokst betydelig dårligere enn de grønne de siste 10 år. Det var ingen sammenheng mellom gulfarging og råte i trærne. Gulfargen kan skyldes tørke, samt en svekket rotfunksjon hos de gule trærne.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roar Bruun Inge RyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag