Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Ethylene production from an embryogenic culture of Norway spruce (Picea abies L.) was generally low, ca 2.5 nl g(-1) h(-1), whereas 1-aminocycloprapane-1-carboxylic acid (ACC) concentration was high, fluctuating between 50 and 500 nmol g(-1) during the 11-day incubation period. Hypoxia (2.5 and 5 kPa O-2) rapidly inhibited ethylene production without subsequent accumulation of ACC. Exogenous ACC (1, 10 and 100 mu M) did not increase ethylene production, but the highest concentrations inhibited tissue growth. Ethylene (7 mu l l(-1)) did not inhibit growth either when supplied as ethephon in the medium or in a continuous flow system. Benzyladenine (BA) had little effect on ethylene production, although it was necessary for sustaining the ACC level. Omission of 2,4-dichloro-phenoxyacetic acid (2,4-D) from the medium caused ethylene production to increase from about 2.5 to 7 nl g(-1) h(-1) within the 11-day incubation period. Although 2,4-D did not specifically alter the endogenous level of ACC, the lowest ACC level, 33 nmol g(-1), was observed in tissue treated with 2,4-D (22.5 mu M) and no BA for 11 days. Data from this treatment were used to estimate the kinetic constants for ACC oxidase, the apparent K-m was 50 mu M and V-max 2.7 nl g(-1) h(-1). Growth of the tissue was strongly inhibited by 2,4-D in the absence of BA, but weakly in the presence of BA (4.4 mu M). The results suggest that ethylene or ACC may be involved in the induction of embryogenic tissue and in the early stages of embryo maturation.
Forfattere
Johnny S.Y. Valen Birger SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald KorsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport/avhandling – Effekter på insektfaunaen av potensielle tiltak mot forsuring av skog
Alf Bakke
Forfattere
Alf BakkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Nellemann Tore FrognerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
C. Carter Øystein AustaråSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Veisten Hans Fredrik HoenSammendrag
Fleirsidig skogbruk, barskogvern og oppretthalding av artsmangfaldet har dei siste åra vore livleg debattert av alle med interesse for norsk skogbruk. Eit sentralt spørsmål er kor stor vekt ein skal legge på dei miljøgoda som skogen produserer i tillegg til trevirke, og på kva grunnlag ein kan velja mellom produksjon av trevirke og andre gode. I denne rapporten blir det sett på kva haldningar det norske folk har til skogtilstanden og nokon av dei miljøgoda som skogen produserer. Det er dessutan forsøkt å estimere samfunnsøkonomiske verdiar av å auke omfanget av - eller kvaliteten på - slike miljøgode. Denne verdsettinga vart gjennomført ved å spørje direkte om betalingsviljen for meir omsynsfulle skogbruksmetodar, skogvern og artsvern. Til grunn for estimeringa ligg to nasjonale spørjeundersøkingar, som bygger på metoden for betinga verdsetting. Den første av spørjeundersøkingane dreide seg om haldningar til - og betalingsvilje for fleirsidig skogbruk og barskogvern (SKOG). Resultata frå denne indikerer relativt låg grad av konflikt med omsyn til skogtilstanden i Noreg (november 1990). Av dei moglege endringane presentert som følge av barskogvern og meir omsynsfull skogsdrift, rangerte respondentane `vern av trua og sjeldne plante- og dyreartar` og `vern av urørt skog for våre etterkomarar` høgast. I valet mellom skogvern-alternativ, havna klart flest på det mest omfattande alternativet til Barskogutvalet. Den maksimale betalingsviljen (MBV) for meir omsynsfulle skogbruksmetodar blei estimert til 257 kr i snitt per hushald og år med justering i forhold til oppgjeve hushaldsinntekt, medan medianen er lik 50 kr. Her var det ein signifikant forskjell i MBV mellom underutval grunna spørsmålsrekkefølga. Som ei oppfølging av spørjeundersøkinga om fleirsidig skogbruk og barskogvern, ville ein i den andre fokusere på den miljøendringa i skogen som vart høgast rangert: `vern av trua plante- og dyreartar`. Hovudspørsmålet i denne andre nasjonale spørjeundersøkinga (ART) dreide seg om betalingsviljen for å verne alle dei trua artane i norsk skog. Det vart lagt vekt på å teste for feilkjelder knytta til betinga verdsetting, mellom anna ved å spørje om betalingsviljen for einskilde artar og artsgrupper før hovudspørsmålet. Den maksimale betalingsviljen (MBV) for å verne alle dei trua plante- og dyreartane vart, med inntektsjustering, lik 1044 kr per hushald og år, med medianen lik 250 kr. MBV er signifikant forskjellig avhengig av om det vart vist eit kort med ulike kronebeløp i samband med spørsmålet om betalingsvilje eller ikkje. Mellom alternativ for å grunngje betalingsviljen nemnte dei fleste `vi har eit ansvar overfor våre etterkomarar` og `viss artar forsvinn kan det forstyrre samspelet i naturen`.