Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Irene Biancarosa Marit Espe Christian Guido Bruckner Svenja Heesch Nina Sylvia Liland Rune Waagbø Bente Elisabeth Torstensen Erik-Jan LockSammendrag
The Norwegian seaweed industry is expanding and there is a need for accurate estimates of protein content of seaweed species from Norwegian waters. A solid method to calculate protein content is through the sum of the proteomic amino acids; however, it can be expensive and beyond the capacities of many laboratories. The most commonly used method to quantify protein is based on the assessment of crude protein from overall nitrogen content, using the traditional nitrogen-to-protein conversion factor of 6.25. However, this approach can be inaccurate when applied to seaweeds, often resulting in an overestimation of their protein content. Specific nitrogen-to-protein conversion factors, calculated from amino acid composition and total nitrogen, give a more reliable protein quantification in seaweeds. However, no such factors are available for species from Norwegian waters. This study was designed to characterize the amino acid composition of 21 seaweed species from Norwegian waters and use the amino acid data to estimate protein contents of the seaweeds. Crude protein analysis (nitrogen × 6.25) was performed and resulted in overestimation (18–44 %) of the protein content compared to the sum of proteomic amino acids. Specific nitrogen-to-protein conversion factors, calculated for each species, ranged from 3.53 ± 0.1 to 5.13 ± 0.1. This study provides nutritional data on Norwegian seaweeds, covering a relatively wide range of species. Moreover, it is the first study to assess nitrogen-to-protein conversion factors on such species.
Forfattere
Divina Gracia P. RodriguezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Dathe Attila Nemes Matthew Patterson Daniel Gimenez Johannes Koestel Mingming Qin Helen French Esther Bloem Perrine Fernandez Nicholas JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marina Dolbeth Per Stålnacke Fátima L. Alves Lisa P. Sousa Geoffrey D. Gooch Valeriy Khokhlov Yurii Tuchkovenko Javier Lloret Małgorzata Bielecka Grzegorz Różyński João A. Soares Susan Baggett Piotr Margonski Boris V. Chubarenko Ana I. LillebøSammendrag
A decision support framework for the management of lagoon ecosystems was tested using four European Lagoons: Ria de Aveiro (Portugal), Mar Menor (Spain), Tyligulskyi Liman (Ukraine) and Vistula Lagoon (Poland/Russia). Our aim was to formulate integrated management recommendations for European lagoons. To achieve this we followed a DPSIR (Drivers-Pressures-State Change-Impacts- Responses) approach, with focus on integrating aspects of human wellbeing, welfare and ecosystem sustainability. The most important drivers in each lagoon were identified, based on information gathered from the lagoons’ stakeholders, complemented by scientic knowledge on each lagoon as seen from a land-sea perspective. The DPSIR cycles for each driver were combined into a mosaic-DPSIR conceptual model to examine the interdependency between the multiple and interacting uses of the lagoon. This framework emphasizes the common links, but also the specificities of responses to drivers and the ecosystem services provided. The information collected was used to formulate recommendations for the sustainable management of lagoons within a Pan-European context. Several common management recommendations were proposed, but specificities were also identified. The study synthesizes the present conditions for the management of lagoons, thus analysing and examining the activities that might be developed in different scenarios, scenarios which facilitate ecosystem protection without compromising future generations.
Forfattere
Daniel RasseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mirzaman Zamanzadeh Live Heldal Hagen Kine Svensson Roar Linjordet Svein Jarle HornSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Rapporten «Analyser av skogressursene i Hedmark» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Hedmark de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, NordOdal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Trysil og Åmot.
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Rapporten «Analyser av skogressursene i Oppland» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Oppland de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Etnedal og Nord-Aurdal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag