Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Gunnar OgnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik FramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Christiansen Alan A. BerrymanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Christiansen N.S. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre SkoklefaldSammendrag
Hensikten med undersøkelsen var å registrere foryngelsesresultatet i frøtrestillinger av furu under varierende forhold, særlig med hensyn til gjenvekstens tetthet og høydeutvikling. En analyse av frøtrærnes diametertilvekst i brysthøyde, før og etter foryngelseshogstene inngår også i undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter i alt 16 frøtrestillinger med 7 i lavskog, 3 i røsslyng-blokkebærskog, 5 i bærlyngskog og ett i blåbærskog. Frøtreantallet varierte fra 20-128 pr. ha, og høyde over havet fra 150-850 m. Ni av feltene var markberedte, 1-10 vegetasjonsperioder etter foryngelseshogstene. Registreringen ble utført 6-24 vegetasjonsperioder etter frøtrestillingshogstene. Humustykkelsen varierte da fra 2.4-3.4 cm i lavskog, 2.8-4.4 cm i bærlyngskog og 5.7-7.1 cm i røsslyng-blokkebærskog. Blant felter som ikke ble markberedt, hadde det høyestliggende (lavskog, 850 m o.h.) kun 550 planter pr. ha med nullruteprosent 82 ved registreringen 24 vegetasjonsperioder etter foryngelseshogsten. De øvrige, ikke markberedte felt (3 i lavskog, 2 i røsslyng-blokkebærskog og 1 i blåbærskog) lå i klimatisk gunstige områder (150-330 m o.h.). Seks til 16 vegetasjonsperioder etter hogst varierte nullruteprosenten fra 2 til 26 og planteantallet fra 5360 til 26380 pr. ha. Samtlige 5 felt i bærlyngskog (200-540 m o.h.) var markberedt. Fem til 8 vegetasjonsperioder etter markberedning varierte nullruteprosenten fra 6 til 18 og planteantallet fra 12480 til 23480 pr. ha. To av disse feltene ble markberedt hhv. 8 og 10 vegetasjonsperioder etter frøtrestillingshogstene. Markberedning i lavskog (320-550 m o.h.) gav dårligst resultat. Seks til 9 vegetasjonsperioder etter markberedning varierte nullruteprosenten fra 49-54 og planteantallet fra 2450 til 4130 pr. ha. Etter hvert vil trolig nullruteprosenten synke, bl.a. fordi gjengroing av markberedningsflekker skjer langsomt på denne vegetasjonstypen. Bartreplantenes høydespredning var stor for samtlige felts vedkommende, antagelig som følge av varierende innslag med forhåndsgjenvekst og flere frøår i foryngelsesperioden, men også fordi planter av samme alder har ulike vekstvilkår. Både økende frøtreantall og stigende høyde over havet reduserer furuplantenes høydevekst, men materialet gav ikke grunnlag for å estimere effekten av disse faktorer. På høytliggende markberedte felter (480-550 m o.h.) var imidlertid høydeveksten svært beskjeden i startfasen på næringsfattig mark (lavskog og røsslyng-blokkebærskog). Plantehøyder på ca. 25-35 cm ble først nådd etter 8 vegetasjonsperioder, selv i glisne frøtrestillinger (26 trær pr. ha). Særlig i lavskog reduseres furuplantenes vekst i frøtrærnes nærmeste omgivelser. Med økende avstand vokste plantene raskere, og høydeforskjellen mellom planter i ulike avstander økte med tiden. Etter foryngelseshogstene økte frøtrærnes årlige diametertilvekst med 100% eller mer i 11 av 16 frøtrestillinger. Selv etter 15-16 år var årlig tilvekst større enn i en 20-årsperiode før hogst.
Forfattere
Anders Göransson Toril Drabløs EldhusetSammendrag
The effects of aluminium on plant nutrition in small birch plants (Betula pendula Roth) were investigated. By using relative addition rate (r A, g g-1 d-1) of nutrients as the growth-controlling variable, it was possible to grow the plants at very low external nutrient concentrations and to simulate plant requirements at two different fertility levels.Before aluminium addition the plants were at steady-state relative growth rate, (R G, g g-1 d-1). The two addition rates were free access of nutrients with RG 0.215 d-1, or nutrient-limited, RA and R G= 0.10 d-1.Internal concentrations of calcium and magnesium decreased with increasing Al3 conncentration in the nutrient solution while nitrogen concentrations in the plants remained unchanged or increased. It was demonstrated in both nutrition treatments that calcium and magnesium decrease per se does not reduce plant growth and that uptake has to be considered in relation to plant requirement at different growth rates. The interpretation of the effects of aluminium on Ca and Mg uptake and plant biomass development suggested that processes other than disturbances in Ca and Mg uptake are the cause of the decrease in growth.