NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Havstein i Dønna kommune er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker. Store deler av utmarksarealet på Havstein er definert som kystlynghei med verdi B, viktig. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Osen kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2019, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at Osen har om lag like tett med beitetrær som andre områder vi har taksert i Sør-Norge, men bare halvparten så tett som nærliggende Stjørdal. Bjørk utgjør nesten alt buskbeitet, både i treantall og skuddproduksjon. Beiteplanter i feltsjiktet viser liten variasjon i Osen, men dekningen av blåbær – en viktig beiteplante – er som gjennomsnittet for Sør-Norge. Beitetilbudet varierer mye mellom områder i kommunen. Praktisk talt alt beite finnes i dalsidene ned mot bygda. På høydedragene er det få beiteplanter for elg. Kommunen har samlet sett et meget høyt beitepress, og trolig over også bjørkas tålegrense. Det er lite av andre lauvarter i området, så et svekket bjørkebeite kan ha stor betydning for fremtidig beiteproduksjon. Noe uventet fant vi generelt lavt beitepress på furu. Det kan ha sammenheng med at furu i Osen vokser på særlig næringsfattig mark, og befinner seg på høydedragene, som er mindre attraktive for elg vinterstid. Vi har grovt estimert nåværende ernæringsmessige bæreevne i Osen til å være maks 1.0 elg/km2 (bestand etter jakt). Sett og felt elg statistikken indikerer at bestanden etter jakt siste 5 år har vært opp mot 1.4 elg/km2, og at den er svakt økende (8% per år).
Sammendrag
Å bygge veksthus på tak i byer kan ha flere fordeler. Redusert avstand til forbrukere gir ferskere varer og mindre kostnader og forurensing forbundet med transport og lagring. Dette er spesielt viktig for byer som ligger langt fra der maten produseres. Veksthus i byer kan også gi den urbane befolkningen muligheten til å lære mer om hvordan mat dyrkes. Ved å bygge veksthus på tak istedenfor på bakken spares arealer som i stedet kan brukes til jordbruk, grøntområder eller andre typer boliger. Et veksthus på tak som er integrert med den øvrige bygningen, kan også utnytte varmen fra etasjene under, noe som vil være energibesparende.
Sammendrag
Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig primært kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode forsommeren 2019. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. Noen fylker har nå et middels høyt nivå av barkbiller, slik som Vestfold med 48 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet. Kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer kan bli avgjørende for utbruddsrisikoen. Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når barkbilleutbrudd oppstår, men vi har mye kunnskap om hvilke faktorer som ofte er involvert. Barkbilleovervåkingen gir et mål på størrelsene av barkbillepopulasjonene, men det foreslås å oppgradere overvåkingen med nye parametere som kan forbedre grunnlaget for å bedømme utbruddsrisikoen. Viktige parametre kan være varigheten av tørke og om sommertemperaturene er høye nok til å gi to generasjoner av stor granbarkbille.
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Fredrikstad kommune i forbindelse med prosjektet «Kildesporing av fekal vannforurensning: Fekal kildesporing i vannprøvene analysert for Fredrikstad kommune i 2019». Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder i Vispen badeplass og noen bekker rundt Hunnebunn.
Forfattere
Roger Roseth Johanna Skrutvold Yvonne Rognan Alexander Melvold Engebretsen Kristine Våge Ole Roer Ingar Aasestad Camilla GremmertsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS har NIBIO med samarbeidspartnere laget et program for forundersøkelser i vassdrag og sjø for ny E18 Arendal - Grimstad. Programmet omfatter forslag til 41 stasjoner og aktuelle undersøkelser. Det har blitt samlet inn informasjon om berørte vannforekomster, deriblant dagens tilstand, aktuelle forurensningskilder, naturverdier og nytteverdi. Programmet er diskutert og forankret hos Fylkesmannen i Agder, samt vannområdeleder for berørte vassdrag.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
Ved utvidelse av boligtilbud for personer med psykisk utviklingshemming Brekkeski II skal det utarbeides en Matjordplan for 5,7 daa på gnr 74 bnr 2. Landbruksforvaltning i Bærum kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, rødlistede arter, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid den 3 mai 2019. Det er kartlagt rødlistet art åkerrikse 100 m fra tiltaksarealet men tiltaket ansees ikke å påvirke artens populasjon. 2220 m3 matjord samt 105 m3 sand fra Bw-sjiktet i Arenosol-området vil bli utnyttet til forbedring av dyrka mark på arealer som ble vurdert i denne matjordplanen. Alle foreslåtte arealer har nedsatt eller ingen produksjon på grunn av tidligere gravearbeid. Tiltaket vil øke produksjonen på eiendommen.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres tall for jord- og fosfortap for alle nedbørfelter i vannområdene i Vestfold og Telemark fylke, beregnet med den empiriske modellen Agricat2, med nye erosjonsrisikokart (fra våren 2019) som grunnlag. Modellen er brukt for arealtilstanden (jordbruksdrift) i 2017, som avledet fra eStil-data (RMP), søknad om produksjonstilskudd og jordleieregisteret, samt også for standard driftsscenarier som ligger inne i modellen, og omfatter tiltakene redusert jordarbeiding, grasdekte buffersoner og redusert fosforstatus i jord, og kombinasjoner av disse tiltakene. Resultatene er gitt på forskjellige administrasjonsnivåer: (1) for hele Vestfold og Telemark fylke, (2) for 13 vannområder og (3) for 49 nedbørfelter innenfor vannområdene.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for Trollhaugen beiteområde på Borgan i Vikna kommune, på oppdrag fra Vikna kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer naturtypekartlegging og verdisetting av naturtyper, spesielt med hensyn til kystlynghei og strandeng på Borgan i Vikna kommune, Trøndelag fylke, på oppdrag fra Vikna kommune. Målsettingen med arbeidet var å få en overordnet kartlegging av om det finnes naturverdier innenfor området.