NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag ble det kartlagt viktige naturtyper i utvalgte områder på Linesøya i Åfjord kommune og skjøtselsplan utformet for disse arealene. Tre lokaliteter med kystlynghei og tilhørende skjøtselsplan er samlet i denne rapporten: Nordgårdsøya, Husfjellet og Storknubben nord. For samtlige lokaliteter ble det registrert kystlynghei verdi A, samt naturbeitemark verdi C innenfor arealet på Nordgårdsøya. Kartlagt kystlynghei inngår også i leveområdet til rødlistearten hubro (EN – Sterkt truet), som fra tidligere er registrert med to hubroterritorier på Linesøya. Området som helhet opplever en økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales en restaurering med gjeninnførsel av lyngsviing i kystlyngheia og utvidelse av dagens beite. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Linesøya har sammen med Stokkøya også en stor helhetlig landskapsverdi for regionen bestående av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.
Forfattere
Ricardo Holgado Christer Magnusson Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter TangvikSammendrag
Free-living plant-parasitic nematodes (free-living PPN) appear to be an increasing problem in Norwegian agriculture and their efficient management is required. Methods of efficient nematode management have been sought for personnel involved in farmer’s advisory and among farmers. In order to clarify the nematode situation in different agricultural crops a pilot project for surveying free-living PPN was conducted during the growing seasons 2016 and 2017. The Norwegian Agricultural Extension Service were involved in selecting major crops and selected representative areas for sampling. Complementary to the survey was that the samples should be collected form crops showing symptoms of nematode damage. Nematode damage occurs where large populations of nematoder are present in fields and shows as patches of poor plant growth........
Sammendrag
Det er økende interesse hos forbrukere for mjølk og mjølkeprodukt som er produsert uten bruk av kraftfôr med bare beite og konservert gras i fôrrasjonen. Rørosmeieriet AS, som foredler økologisk produsert mjølk, er interessert i å etablere egen produksjonslinje for mjølkeprodukt fra kyr produsert uten kraftfôr. For mjølkeprodusenten kan det å kutte ut kraftfôr i fôrrasjonen få store konsekvenser for mjølkeytelse og dermed økonomi. Formålet med dette arbeidet var å vurdere hva en kan forvente seg av mjølkeytelse og mjølkekvalitet ved å kutte ut kraftfôr i rasjonen. Helse og fruktbarhet hos dyra, næringsstofforsyning til gården og totaløkonomien vil sannsynligvis også påvirkes, og det var et mål å beregne hva mjølkeprodusenten må ha i merpris for mjølka for å opprettholde dekningsbidraget. Arbeidet er gjennomført som en litteraturstudie og som en egen analyse der vi brukte data fra fire økologiske mjølkeproduksjonsbruk i Rørosområdet, som leverer mjølk til Rørosmeieriet. For de fire bruka gjorde vi en scenarioanalyse der vi estimerte mjølkeproduksjon og fôrforbruk uten kraftfôr i beitetida, men med kraftfôr i innefôringstida, og helt uten kraftfôr i rasjonene. Data generert fra scenarioanalysen blei sammenlignet med dagens tilstand med hensyn på mjølkeytelse, næringsstoffbalanse og økonomi. Vi tok også ut mjølkeprøver fra tanken før beiteslipp og i beitetida for å analysere kvaliteten av mjølk..............
Sammendrag
Unike nordlige klimaforhold med lange dager og lave temperaturer, kan påvirke egenskaper hos mat, fôr og beitevekster. En gjennomgang av vitenskapelige studier av slik Arktisk kvalitet viser effekter for både sensorisk kvalitet og ulike innholdsstoffer for flere produkter. Innen kålvekster påvirker klimaet utseende (brokkoli) og reduserer glukosinolatinnhold og bittersmak (brokkoli og kålrot). Gulrot og kålrot får tydeligere søtsmak på grunn av lavere innhold av bitterstoffer, selv om sukkerinnholdet er uendret. På den annen side får gulrot i nord lavere innhold av karoten og lysere farge enn i varmere klima. Resultatene for kålrot, brokkoli og gulrot tyder også på mer sprø og saftig konsistens, og friskere smak, ved lave dyrkingstemperaturer. Ville bær i nordlig klima har litt høyere innhold av enkelte antioksidanter enn i sørligere områder, men lokale forskjeller i vekstforhold (fjell, kyst) kan ha like stor betydning. Hagebær i nordlig klima kan smake søtere (jordbær) eller mindre søte (solbær) på grunn av forskjellige klimaresponser. Jordbær og bringebær får noe svekket rødfarge ved lave dyrkingstemperaturer. Klimatiske og geografiske effekter på kvalitet i potet, urter til mat og krydder, fôrvekster og kjøtt- og melkeprodukter er per idag for lite undersøkt til å gi entydige konklusjoner.....
Sammendrag
Denne rapporten greier ut om økonomisk optimal hogstmodenhetsalder for norsk skog.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Thrips setosus er en polyfag trips med opprinnelse i Øst-Asia. Arten ble første gang påvist i Europa i 2014. Da ble tripsen påvist hos en produsent av hortensia i Nederland, og påfølgende undersøkelser konkluderte med at tripsen allerede var etablert i flere områder. De siste årene har T. setosus spredt seg til England, Tyskland, Frankrike og Kroatia. Arten ble satt på EPPO Alert list i 2014, og EPPO anbefaler at det blir satt i verk tiltak for å stanse videre spredning.......
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2016 – 31. oktober 2017. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).
Sammendrag
Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt NIBIO i oppdrag å sammenstille oppdaterte beregninger av kostnadseffektivitet av vannmiljøtiltak i jordbruket, spesielt de som inngår i Regionale Miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). KLD har dessuten ønsket en beskrivelse av muligheter for å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av nytten av vannmiljøtiltak og deres effekt på andre miljøtema. Denne rapporten omhandler disse to tema. Kostnadseffektivitet for jordarbeidingstiltak, vegetasjonssoner og fangdammer er utredet tidligere, både i 2010 og 2013 (Refsgaard m.fl). Det ble da laget oversikter for ulike regioner, produksjoner med spesiell vekt på fosfor og arealer med ulik erosjonsrisiko. Da både effekter og kostnader av tiltak hadde stor variasjon ble det utarbeidet en kalkulator for å beregne kostnadseffektivitet under ulike forhold (www.webgis.no/Peffekt)..............
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen på Saltstein på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2017. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa en verdifull naturbeitemarklokalitet innen skjøtselsplanområdet med verdi Bviktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2017, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten med tilhørende kantsoner vinteren 2017/2018.
Sammendrag
Lengre vekstsesong og høyere temperaturer om høsten gir spørsmål om de anbefalte høstetidspunktene for eng fortsatt er gyldige og om ettervekst etter hovedslåtter bør høstes eller kan få stå. Vi har undersøkt effekt av tidspunkt for høsting og antall slåtter på mengde og kvalitet av etterveksten, og konsekvenser for overvintring og avling neste år av å enten la etterveksten stå, eller høste den med jevne mellomrom utover høsten mot vekstavslutning. I forsøk i eng dominert av timotei (Phleum pratense L.) på Holt (Tromsø), Løken (Øystre Slidre), samt flere steder i Troms og Finnmark har vi undersøkt ettervekst etter tidlig og sein 2. slått. På Kvithamar (Stjørdal) og Fureneset (Fjaler) har vi målt gjenvekst etter to eller tre slåtter i timoteidominert eng, samt gjenvekst etter 3. slått i flerårig raigras (Lolium perenne L.). Etterveksten er generelt lav sjøl om høsttemperaturene er blitt høyere. Dette skyldes antakelig svært lav lysinnstråling i høstmånedene, noe som forsterkes dess lengre nord en kommer. Fôrkvaliteten er god. Det hadde ingen negative konsekvenser å la etterveksten stå. Høsting av ettervekst bidro til mindre timotei det påfølgende året, spesielt i nord. I raigras hadde høsting av ettervekst negativ effekt både på avling i 1. slått og total avling det påfølgende året.