NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Sommeren 2024 kartla NIBIO et areal på 70 km2 i beiteområdet Åsan–Lonsjølia. Resultatene viser at området har svært gode utmarksbeiter med stort beitepotensiale. Utmarka i denne regionen har historisk vært sterkt utnyttet. I beiteområdet ses i dag gjengroing av åpne areal med kratt og lauvtrær, og det er rom for en betydelig økning av beitetrykket.
Sammendrag
Utmarka i Nord-Norge representerer en betydelig ressurs for husdyrbeite. Vegetasjonstypene høgstaudeeng og høgstaudeskog er spesielt produktive med stor planteproduksjon og et rikt biologisk mangfold. Disse vegetasjonstypene kan produsere mye fôr gjennom en kort sommer, men det er dårlig kjent hvor stor produksjonen og kvaliteten på fôret egentlig er.
Sammendrag
NIBIO kartla i 2024 rode 1 i Beiarn beitelag i Beiarn kommune. Resultatene viser at området har gode utmarksbeiter. Dagens beiteutnyttelse er lav, spesielt under skoggrensa, hvor beitepotensialet er særlig stort. Flere dyr på beite er viktig for å opprettholde skjøtselen og beitekvalitetene i området.
Forfattere
Ragnhild MobækSammendrag
På Golsfjellet i Buskerud ligg eit stort inngjerda beiteområde. Dagens dyretal innafor inngjerdinga ligg nær det som er tilrådd. Det er mykje beiting på grasrike areal nær bebyggelse, men mykje av den beste beitevegetasjonen er under attgroing. Med betre fordeling av beitedyra innanfor området vil ein oppnå ein jamnare utnytting av beiteressursane samtidig som kvaliteten på utmarksbeitet oppretthaldast.
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Sommeren 2024 kartla NIBIO et område fra de nedre delene av Lordalen og øst til Bøsetre i Lesja. Arbeidet er en fortsettelse av tidligere kartlegginger gjennomført i perioden 2018–2021. Det kartlagte arealet utgjør nå ca. 430 km². Dette tilsvarer ca. 20 % av landarealet i Lesja kommune.
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Kvaliteten på beitene i utmarka i Bykle er omtrent som gjennomsnittet for Agder. Dette er under landsgjennomsnittet, men utmarka er ingen begrensende ressurs for landbruket i regionen. Utnyttelsen er lav og det er store, ledige beiteressurser.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Genbanken for verpehøns ble i sin tid etablert av Norsk Fjørfeavlslag for å sikre de aktive avlslinjene i tilfelle noe gikk galt på fjørfeavlslagets teststasjon. Fjørfeavlslaget var tidlig ute med også å sikre genmateriale som var på vei ut av det kommersielle avlsarbeidet, slik som jærhøna. Jærhøna ble utviklet som rase fra den norske landhøna tidlig på 1900-tallet og har stått på genbanken siden denne ble etablert i 1973. I 1974 ble genbanken flyttet til Hvam vgs i Nes i Akershus hvor den har vært siden.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
På genbanken for verpehøns på Hvam videregående skole finner du hønseraser med genetisk og kulturhistorisk betydning for Norge. Det er stor variasjon mellom rasene; noen er hvite, noen er brune og andre har flere farger. Noen raser er lette, andre er tyngre og noen legger brune egg, mens andre legger hvite egg.
Sammendrag
Dette fjellskog- og lågfjellslandskapet på vestsida av Valdresdalføret har gjennom tidene vore svært hardt nytta. Sjølv om utmarksbruken framleis står sterkt og området har mange aktive stølar, skjer det ei tilgroing på tidlegare opne areal. Skal det historiske landskapet med verdiar knytt til beite, biologisk mangfald og oppleving takast vare på, må det også haustast.
Sammendrag
Nord-Noreg har dei største utmarksbeiteressursane i landet både i kvalitet og mengde. Men bruken av ressursen er liten og har ei negativ utvikling. Dette går fram av ein rapport frå NIBIO som for første gong gjev ei samla oversikt over utmarksbeite for husdyr i heile landet og for kvart fylke.