Divisjon for matproduksjon og samfunn
PRESIS
Slutt: des 2024
Start: jan 2020
I PRESIS, et nytt femårig samarbeidsprosjekt, skal NIBIO være med å videreutvikle teknologiske løsninger for enda bedre presisjonsjordbruk, og samtidig sørge for at løsningene kommer ut i praksis til gårdene.
Prosjektmedarbeidere
Kjersti Balke Hveem Anne Kjersti Bakken Jakob Geipel Krzysztof Kusnierek Maximilian Pircher Håvard Johansen Lindgaard Kristian Rindal Ingvild Nystuen Tove Vaaje-Kolstad Therese With Berge Trond Henriksen Åsmund Langeland, Norsk Landbruksrådgiving Heidi Engseth, Landbruksdirektoratet Jogeir Agjeld, Norsk Landbruksrådgiving Bjørn Gimming, Norges Bondelag Olaf Godli, Bonde- og småbrukarlaget| Start- og sluttdato | 01.01.2020 - 31.12.2024 |
| Prosjektleder | Audun Korsæth |
| Divisjon | Divisjon for matproduksjon og samfunn |
| Avdeling | Landbruksteknologi |
| Samarbeidspartnere | Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, |
| Totalt budsjett | 20 mill NOK |
| Finansieringskilde | Avtalepartene i jordbruksoppgjøret |
Dagens gårdbrukere står overfor en «jungel» av digitale tilbud, og risikoen for feilinvesteringer i ny teknologi og programvare kan virke større enn noensinne. De færreste løsningene som tilbys kan vise til uavhengig kvalitets-sikring eller veldokumenterte tilpasninger til norske særegenheter. Nøytrale råd om bruk av nye teknologiske løsninger er mangelvare.
Helhetlig og brukervennlig system
PRESIS er et femårig samarbeidsprosjekt med et samlet budsjett på 20 millioner kroner. Det lange navnet er: «Presisjonsjordbruk ut i praksis – forskningsbasert utvikling og kvalitetssikring av klimavennlige tjenester som er lønnsomme for bonden».
Hovedmålet med dette prosjektet er å utvikle et helhetlig system som skal sørge for at alle norske gårdbrukere som ønsker får tilgang på brukervennlige, teknologiske tjenester som er godt testet og tilpasset norske forhold, og som sikrer bonden sjøl eierskap til og lagringsløsninger for innsamlede data. Dette er informasjonstjenester som har potensial til å redusere unødige klima- og miljøbelastninger fra jordbruket, og/eller gi økt effektivitet og bedre driftsøkonomi på gårdsnivå.
Skreddersydd brukerstøtte og rådgivning med fokus på skjæringspunktet mellom ny teknologi og agronomi skal være en integrert del av systemet.
Samarbeid
Prosjektet er finansiert over jordbruksavtalen og vil utføres som et samarbeid primært mellom NIBIO, Bondelaget, Bonde- og Småbrukarlaget og NLR.
NIBIO vil stå for digital infrastruktur, tjenesteutvikling og opplæring av rådgivere og andre brukere av tjenestene, og Senter for presisjonsjordbruk vil ha en sentral rolle.
NLR vil bistå med det viktige og omfattende arbeidet å skaffe kontrolldata, med brukerstøtte og rådgivning, og vil sammen med de andre samarbeidspartene bidra til å evaluere og forbedre tjenestene som utvikles.
Tjenestene det her handler om vil dels være basert på sluttpunktet i tidligere forskingsprosjekter, dels vil de støtte seg på pågående forskning, dels vil det være nye idéer som utvikles i løpet av prosjektperioden.
Store datamengder
En sentral del av operasjonaliseringen vil være å skaffe til veie gode kontrolldata. Slike data brukes dels til å kalibrere/tilpasse modellene som brukes til å komme fra målte data (f.eks. sensorverdier) til handlingsdata (f.eks. tildelingskart for plantevernmidler), dels til å evaluere/teste resultatene i etterkant.
For at tjenestene skal bli så robuste som mulig kreves store datamengder som dekker et vidt spekter av geografi, jordarter og dyrkingspraksis – og helst flere år. I arbeidet med å skaffe disse kontrolldata vil vi utnytte både NIBIOs og NLRs store regionale diversitet, og vi vil også inkludere interesserte og motiverte bønder.
Digital infrastruktur
Det skal etableres en standardisert digital infrastruktur som åpner for en enkel utveksling av data mellom bruker (gårdbruker og/eller rådgiver), eksterne datakilder og tjenesteleverandør (NIBIO). Infrastrukturen skal bygges rundt den allerede eksisterende web-baserte brukerplattformen «gårdskart» (www.gardskart.no)
Presisjonsjordbruk handler om å oppnå en vinn-vinn situasjon for jordbruket der den enkelte gården får størst mulig avkasting på produksjonen, samtidig som man reduserer unødige klima- og miljøbelastninger. Avansert teknologi i form av ulike sensorer og effektiv databehandling ligger til grunn for dette.
