Hopp til hovedinnholdet

SIREN

Jorde_ktg

Varighet: 01.02.2021-01.02.2022
Prosjektleder: Stichting Wageningen Research i Nederland
 

Samarbeid om bærekraftig bruk av jordbruksjord på tvers av landegrenser forutsetter enighet om hvordan man vurderer hva som er bærekraftig og ikke. I takt med at bærekraftig bruk av jord har fått mer og mer fokus, har ord som «jordhelse», «fruktbarhet» og «jordkvalitet» fått en stadig tydeligere plass i offentlig ordskifte. Hva slags indikatorer og grenseverdier som benyttes for å definere disse begrepene, er både varierende og til dels fraværende.

For at retningslinjer som tar sikte på å bevare og styrke økosystemfunksjoner fra jord skal kunne diskuteres på meningsfylt vis – og ikke minst implementeres steg for steg – må man altså komme fram til en felles forståelse for begrepene som benyttes underveis. Et første steg i dette arbeidet er å finne ut hvordan begrepene benyttes i dag.

 

Det interne EJP Soil-prosjektet SIREN har bidratt til dette. I prosjektet har det blitt laget en oversikt over indikator-systemene som brukes for å vurdere jordkvalitet og økosystemtjenester fra jordbruksjord i EJP Soils medlemsland. Prosjektet har blant annet hatt som mål å identifisere og gå gjennom de nasjonale tilnærmingene til bruk av jorddata i vurdering av jordrelaterte økosystemtjenester. Det har også hatt som mål å finne kunnskapshull og behov for utvikling som hindrer implementering av retningslinjer i de tjue landene som deltar i SIREN-konsortiet. Det har blitt utformet et konseptuelt rammeverk som knytter jordkvalitet til økosystemtjenester, ved hjelp av vitenskapelig litteratur fra tidligere arbeid på dette feltet. Rammeverket setter sammen ulike konsepter knyttet til jordkvalitet og økosystemtjenester, og bidrar med konsekvent terminologi.

NIBIOs arbeid i SIREN

I Norge har NIBIO undersøkt og levert rapport om hvilke indikatorer som brukes i Norge i nasjonale vurderinger av jordkvalitet og økosystemfunksjoner som leveres fra jord. Undersøkelsen vår gjorde det klart at Norge ligger bak de andre medlemslandene når det kommer til overvåking av jordhelse, og når det gjelder bruk av indikatorer og grenseverdier for å definere jordhelse i norsk sammenheng.

Rapporten «Nasjonalt program for jordhelse» (Rapport nr. 13, 2020, Landbruksdirektoratet) har også pekt på disse utfordringene. I rapporten nevnes det at jordkvalitet i liten grad er eksplisitt definert i Norge. Det framheves også at det vil være behov framover for å utvikle og standardisere indikatorer for jordhelse for forskningsformål i Norge.

Jordhelse og det nye norske jordovervåkingsprogrammet

Dette arbeidet er heldigvis i gang. I tråd med prosessen for utvikling av standardiserte jordhelseindikatorer for norske forhold som ble skissert i den nevnte rapporten, har man i arbeidet med forslaget for det nye nasjonale jordovervåkingsprogrammet (NIBIO Rapport 7(14) 2020, Jordsmonnet vi lever av) beskrevet indikatorer for jordhelse og prioritering av disse, og kommet med forslag til måle- og overvåkingsmetoder.

Det nasjonale jordovervåkingsprogrammet er i en implementeringsfase hvor man vil teste ut en rekke indikatorer knyttet til de største truslene mot jordsmonnet i norsk sammenheng, slik som erosjon. Det nye programmet tar flere indikatorer med, slik som indikatorer for artsmangfold i jord, og er et viktig steg på veien mot en felles forståelse for hva begrepet «jordhelse» innebærer vitenskapelig sett i norsk sammenheng.

Publikasjoner

To document

Abstract

Denne rapporten beskriver et forslag til et jordovervåkingssystem for dokumentasjon og rapportering av jordsmonnets tilstand og endring. Rapporten inneholder en behovsanalyse for et jordovervåkingssystem og redegjør for utvalgte eksisterende overvåkingssystemer i jord. I det anbefalte jordovervåkingssystemet inngår indikatorer, rapporteringsmuligheter, datafangst, dataforvaltning, utvalgssystem, organisering av overvåkingssystemet og kostnadsestimat. Systemet er avgrenset til jordsmonn på jordbruksareal, men kan utvides til å omfatte andre arealer ved behov.