Divisjon for matproduksjon og samfunn
Betydningen av mangfoldig småskala-hagebruk i en omstilling mot mer bærekraftige matsystemer og sunnere kosthold (SmallHort)
Slutt: jan 2029
Start: feb 2025
Målet med prosjektet er å utforske hvordan matsystemer basert på småskala hagebruk kan utvikles til å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftige og samtidig øke i omfang, noe som vil gi fordeler både for natur og miljø og folkehelse.
Prosjektmedarbeidere
Viktorija Viciunaite, Høgskulen Vestland Christine Marie Hvitsand, Telemarksforskning Anne-Kristin Løes, NORSØK Bjørn Egil Flø Maiken Skjørestad Granberg Jørund Johansen Hilde Halland Gro Skøien Johannessen, Veterinærinstituttet Frøydis Gillund Bjørn Arild Hatteland Anne Strøm Prestvik, Norges Vel Lystgården Økologisk Norge| Status | Pågående |
| Start- og sluttdato | 01.02.2025 - 31.01.2029 |
| Prosjektleder | Anna Birgitte Milford |
| Divisjon | Divisjon for matproduksjon og samfunn |
| Avdeling | Økonomi og samfunn |
| Samarbeidspartnere | Norsk senter for økologisk landbruk, Veterinærinstituttet, Høgskulen Vestland, Telemarksforskning, INRAE (Frankrike), Norges Vel, Lystgården, Holt Økopark, Økologisk Norge, Statsforvalteren Vestland |
| Totalt budsjett | 12 000 000 NOK |
| Finansieringskilde | Norges forskningsråd |
Prosjektet omfatter diversifisert småskala hagebruk som enten drives av en gårdbruker (f.eks. markedshager) eller som et organisert samarbeid mellom forbrukere (f.eks. parsellhager). Prosjektet fokuserer både på rurale og urbane områder og har en tverrfaglig tilnærming som involverer både samfunns- og naturvitenskap. De fire arbeidspakkene i prosjektet er alle sentrert rundt småskala hagebruk og fokuserer på følgende temaer: Bærekraft i dyrking og distribusjon (WP1), økt forbruk av grønnsaker og frukt (WP2), sosiale nettverk (WP3) og trygge komposteringsmetoder for organisk avfall (WP4). Data i form av dybdeintervjuer og observasjoner vil samles fra casestudier rekruttert i fem ulike regioner i Norge. Det vil også gjennomføres spørreundersøkelser med gårdbrukere og forbrukere av småskala hagebruksprodukter. Andre metoder som brukes vil være deltakende aksjonsforskning, kvalitativ bærekraftsvurdering og insektprøvetaking med bruk av feller, intervensjonsstudie med forbrukere, deltagende observasjon, komposteringsforsøk med sub/optimale forhold, og kjemisk pluss mikrobiologisk analyse. Prosjektet vil dra nytte av samarbeid og kunnskapsutveksling med forskere fra INRAE, Frankrike, som har erfaring med forskning på markedshagedyrking.
Aktører fra offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner som arbeider med småskala hagebruk vil bidra som diskusjonspartnere, medarrangører, i datainnsamling, og med formidling av forskningsresultater.
Prosjektet har som mål å gi resultater i form av anbefalinger og råd om dyrkingspraksis og organisasjonsmodeller med miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige fordeler.
Publikasjoner i prosjektet
Forfattere
Christine Hvitsand Anna Birgitte Milford Frøydis Gillund Viktorija Viciunaite Jenny Fossum GrønnSammendrag
Problemsstillingene i prosjektet har vært: - Hva kjennetegner produksjon, salg og markedsføring hos markedshagedyrkere? - Hvilke faktorer påvirker lønnsomheten til markedshagedyrkere med spesielt fokus på valgte salgskanaler, markedsføring og hvorvidt økologisk sertifisert? Hva er deres utfordringer og pla-ner framover? - Hvordan oppleves fordeler og ulemper med økologisk sertifisering? - Hvordan samarbeider markedshagedyrkerne med andre produsenter og aktører? - Hvordan kan utvikling i samarbeid, virkemidler og annen støtte bidra til å styrke småskala grønnsaksproduksjon?
Forfattere
Maiken Skjørestad GranbergSammendrag
Essay
Sammendrag
https://www.okologisk24.no/synspunkt/varonn-i-vinduskarmen-og-krisetid/1316882
Forfattere
Lone PolletSammendrag
Although community supported agriculture (CSA) is generally considered a potent alternative to the globalized food system, the capacity of CSA farms to foster community support in agriculture has been questioned due to low engagement of members at the farm and high member turnover rates. In this study, I consider the case of member-driven CSA farms and explore the potential of this CSA model to increase member engagement in CSA farming. Using an inductive, phenomenon-first approach to research, I compare the cases of four Norwegian member-driven CSA farms to describe how they engage members at the farm and explore the factors influencing member engagement. The on-farm participant observation, focus group interviews with farm coordinators and members survey revealed that Norwegian member-driven CSAs significantly engage members in all aspects of the farm operations. Yet, the differences observed between cases showed that member engagement depend on the capacity of the farm to create the right conditions for collaboration. Although the member-driven model has the potential to increase member engagement in CSA farming, the preferences of members, the opinions and engagement of coordinators, the size of the farm, the number of years of operation and the external support received by the farm, are five factors that affect the capacity of the CSA farm to collaborate with members. Ultimately, this study concludes that achieving community engagement in member-driven CSAs depends less on their organizational model and more on the specific conditions that facilitate collaboration and member engagement.
Forfattere
Cormier, Caitlin Marie Favero, GiacomoSammendrag
Food self-sufficiency and local food production are increasingly important in the context of global supply chain uncertainty. In Northern Norway, sustaining agricultural activity is central to national food preparedness, yet vegetable production in Arctic municipalities remains limited. In this study, we examine how vegetable production can be enhanced in Nordreisa municipality by exploring barriers, opportunities, and stakeholder perspectives. Using a qualitative single-case study design, we investigate local realities that shape the current lack of vegetable production through semi-structure interviews with diverse stakeholders across the regional food system and a local interest in vegetable production survey. We found that systemic barriers such as limited infrastructure, fragmented markets, and governance gaps constrain immediate growth. At the same time, motivated producers, consumer interest in local food, and a shared desire for self-sufficiency indicate a latent potential for development. This study suggests that increasing local vegetable production requires a dual approach: grassroots initiatives that mobilize local actors and supportive governance that enables implementation. Practical measures include the establishment of local storage and distribution facility, fostering collaboration between producers and consumers, and aligning municipal and national policies with local capacities. Through the enhancement of social networks and institutional support, municipalities like Nordreisa can take concrete steps towards strengthened local vegetable production.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
