Se opp for giftige planter i beitet

Storfe på beite_Morten Günther

Storfe på beite i Moutmarka, Færder (Vestfold og Telemark). Foto: Morten Günther

Hvert år dør det husdyr på beite fordi de har fått i seg giftige planter. Dette er først og fremst et problem når sommeren er lang og tørr. Hva skal man gjøre med giftplantene på beite, og hvordan kan man raskest mulig gjenkjenne tegn på forgiftning?

– Helt fra ungdyra begynner å smake på grønne vekster, lærer de seg hva som er spiselig og ikke, forteller NIBIO-forsker og etolog, Grete Jørgensen. For eksempel ser vi at engsoleie ofte blir stående igjen i et ellers nedbeitet område. Planten smaker bittert, og dyra holder seg derfor i stor grad unna den. Noe som er veldig bra siden den er giftig i store mengder.

Noen planter er imidlertid så giftige at denne smakslæringen ikke er gunstig.

– Vi vet for lite om hvordan dyrene kommuniserer rundt giftige planter som ikke bør smakes på. Men generelt sett er den viktigste formen for læring observasjon og herming, forteller Jørgensen. Altså, mor holder seg unna, derfor gjør ungen det samme.

 

Viktig med nok beite av god kvalitet

Når sommeren er lang og tørr og det blir knapphet på gode beitevekster for husdyra, søker de på nye, ukjente beitemarker og tyr til det de ellers velger bort. Det er under slike forhold man gjerne kan registrere økte tilfeller av planteforgiftning hos husdyr.

Aksel Bernhoft er veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet. Han forteller husdyra er mer følsomme for plantegiftstoffer enn ville dyr, som tåler det bedre. Det skyldes blant annet at husdyra bare beiter fritt noen uker hvert år. Noen ganger får dette fatale utfall.

– Slike planteforgiftninger kan være vanskelig å forebygge, forteller Bernhoft. Det er viktig at bøndene forsikrer seg om at beitedyra har tilgang på nok vekster av god kvalitet i beitet. Da lar de som oftest giftplantene stå.

Aksel Bernhoft foto Mari M Press (9) (3).jpg
Aksel Bernhoft er veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet. Han forteller at et godt beite er det viktigste forebyggende tiltak mot planteforgiftning. Foto: Mari Marte Press

Soleier og symrer kan gi vevsirritasjoner

Bernhoft forteller om noen få av de vanligste plantene som kan forårsake forgiftning hos husdyra våre.

– Den nevnte engsoleien, samt en del andre soleier og symrer, som hvitveis og blåveis, inneholder det vevsirriterende stoffet protoanemonin.

– Inntak av plantene kan gi irritasjon i munnslimhinnen, slik at dyra sikler. Dyr som beiter på slike planter kan også få magesmerter og mørkfarget diare på grunn av blødninger i fordøyelsessystemet, men disse plantene er vanligvis ikke dødelige, forteller Bernhoft.

Giftstoffet inaktiveres ved tørking og det er ikke påvist problemer gjennom høstet fôr. 

Engsoleie_Erling Fløistad.jpg
Engsoleie (Ranunculus acris) er en av de vanligste ugrasene i kulturbeite. Den sprer seg utelukkende med før og blomstrer fra mai til september. Hver plante har rundt 150-900 frø. Foto: Erling Fløistad

Tyrihjelm kan drepe på få timer

– Tyrihjelm vokser på mange utmarksbeiter og setervoller. Normalt unngår dyrene denne planten. Derfor er det vanlig å se tuer av lange, frodige tyrihjelm i ellers snaubeitede områder. Dersom beitet er dårlig, hender det imidlertid at dyra, særlig ungdyr av storfe, beiter på planten, forteller Bernhoft.

Tyrihjelm inneholder giftige alkaloider, hvorav aconitin er det giftigste. Ifølge Bernhoft hemmer stoffene nevromuskulære forbindelser og resulterer i muskelsvakhet og lammelse.

– Det første tegnet på forgiftning er gjerne rask respirasjon og kraftig hjerteaktivitet. Etter kort tid begynner dyra å skjelve. De blir ustø og svake, får uregelmessig hjerteaktivitet, før de går i koma. Døden kan inntreffe etter få timer på grunn av lammelse av åndedrett og sirkulasjonssvikt, forteller seniorforskeren fra Veterinærinstituttet.

– Forgiftningen utvikler seg så raskt at behandling kan være vanskelig. Men dyr med lettere symptomer bør gis ro og generell og symptomatisk veterinærbehandling.

 

Landøyda gir leverskader også i vinterfôret

Landøyda er vanlig i kyst- og fjordstrøk nord til Sogn og Fjordane, og opptrer som ugras blant annet i eng og beite. Også dette er en plante dyra normalt unngår.

– Storfe er mest utsatt for giftstoffene pyrrolizidin-alkaloider. Dyra kan få leverskader som utvikler seg langsomt etter inntak av betydelige mengder av planten, forteller Bernhoft.

– Dyra avmagres og får illeluktende, mørk diare. Giftstoffene brytes ikke ned ved tørking eller ensilering, og kan medføre forgiftning fra høy eller surfôr.

For å begrense spredning bør planten kappes før frøsetting, eller man kan grave opp rotstokken. 

 

Rome bør gjerdes inn

Rome vokser i store deler av Norge, gjerne i myrer og våte lyngheier på næringsfattig grunn.

– Rome kan gi nyreskade hos storfe, men planten er ellers mest kjent for å forgifte lam, som får leverskade, blir ømfintlige for lys og får hudskader på utsatte partier, forteller Bernhoft.

– Dersom lammene blir funnet i tide, må de flyttes til en mørk plass og eventuelt få behandling for hudskadene.

I følge NIBIOs Plantevernleksikon, er det nærmest umulig å bekjempe planten mekanisk eller kjemisk på utmarksbeite. Man kan heller vurdere å gjerde inn de verste områdene med rome, slik at dyra ikke slipper til.

Lam i utmarka_Grete Jørgensen.jpg
Lam i utmarka. Foto: Grete Jørgensen

Alle kan bidra

– Det er masse folk som er ute på tur i disse dager, og det er hovedsakelig positivt og kan være til god hjelp for dyreeierne, påpeker NIBIO-forsker, Grete Jørgensen.

– Alle bør melde fra om giftige planter eller dyr som viser tegn på sykdom. Det kan være viktige bidrag dersom planteforgiftning plutselig skulle oppstå i storfe- eller saueflokken.

KONTAKTPERSON

Kontaktperson hos Veterinærinstituttet:

Aksel Bernhoft

Telefon: +47 93266995
E-post: aksel.bernhoft@vetinst.no

15.jpg
Føll og hoppe på beite_Grete Jørgensen.jpg
Ungdyr er mest utsatt for planteforgiftning. Både fordi de ikke har lært seg alt de trenger å vite om hvilke planter som er trygge enda, og fordi de er svært følsomme mot giftstoffene. Foto: Grete Jørgensen
Tyrihjelm_John Yngvar Larsson.jpg
Tyrihjelm (Aconitum septentrionale) vokser best på fuktig, næringsrik jord, gjerne i fjellområder. Planten må pollineres og er avhengig av pollinatorer med svært lang tunge. I Norge er det bare to humler som har det: hagehumle og lushatthumle. Foto: John Yngvar Larsson
Landøyda_Erling Fløistad.jpg
Landøyda (Jacobaea vulgaris) opptrer gjerne som ugras i eng og beite. Planten sprer seg utelukkende med frø, og blomstrer fra juli til september. Hver plante har gjennomsnittlig 2100 frø, men store individer kan ha opptil 30 000 frø. Foto: Erling Fløistad
Rome_Egil Michaelsen.jpg
Rome (Narthecium ossifragum) forekommer på myrer og våte lyngheier på næringsfattig grunn. Planten sprer seg ved frø utover høsten, men også med nye skudd fra jordstengelen. Det er nærmest umulig å tenke seg noen form for mekanisk og kjemisk bekjemping i utmarksbeite. Foto: Egil Michaelsen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.