Salgallmygg – en lite kjent skadegjører i norske kornåkre

Hans Tøger Holmsen driver med korn og husdyr på hjemgården i Rakkestad. Nylig fikk han kjøpe en nabogård der det var sådd korn etter korn i 25 år. Han var naturlig nok nysgjerrig på hva som befant seg i åkeren. Han visste det var funnet salgallmygg på eiendommen tidligere, og lurte på om dette kunne bli et problem.

Via Norsk landbruksrådgiving fikk Holmsen kontakt med forsker Annette Folkedal Schjøll i NIBIO. Hun skaffet ham et par engelske feller som skulle tiltrekke seg salgallmygg etter klekking. Fellene ble satt opp i midten av juni, etter en uke med regn. Allerede tre dager etter var det noen insekter i fella – og ja, Folkedal Schjøll kunne bekrefte at dette var salgallmygg. De små insektene hadde en karakteristisk blodrød kroppsfarge, vingene var glassklare og antennene var trådformete med 14 antenneledd.

Kan gi 50 % avlingstap

De voksne salgallmyggene er bare 3–4,5 mm lange, de klekker etter et regnvær og lever bare fem dager. Derfor er de ikke så lette å finne i åkeren. Salgallmyggen har ikke vært noe stort problem på mange år, og de fleste har ikke en gang hørt om denne lille skadegjøreren. Men når der er mange av dem i åkeren, når eggene får klekke i fred, og larvene kryper ned i bladslirene på kornet, kan de gi et avlingstap på 50 % i vårhvete.

Naboen Svein Martin Hystad har slitt med salgallmygg siden 2015. Den gang ble den oppdaget ved at et skifte bare ga halv avling. Hvert år siden har salgallmyggen svermet i juni, og Hystad har måttet sprøyte vårkornet med et pyretroid 7–10 dager etter sverming. Helst ville Hystad latt være å sprøyte, for han vet at sprøytinga ikke er gunstig for nyttefaunaen i åkeren. Når salgallmyggen allerede svermer i åkeren er imidlertid sprøyting med pyretroider den eneste tilgjengelige muligheten for direkte bekjempelse.

Anbefaler toårig vekstskifte

Forsker Annette Folkedal Schjøll forklarer at mot salgallmyggen er vekstskifte og i noen grad resistente kornsorter, de eneste alternativene til sprøyting. Kornsortene vi bruker er ikke testa for resistens mot denne gallmyggen. Et vekstskifte må ha minst to påfølgende år uten korn eller grasvekster for å få ned bestanden av salgallmygg. Larvene i jorda overlever greit en hel sesong uten vertsplanter, for så å klekke neste vår og angripe kornet på nytt. Men etter to år skal det ikke være mange gallmygg igjen.

– Da vi besøkte Rakkestad 17. juni fant jeg egg, forklarer Folkedal Schjøll. Det skulle gi klekking rundt 1. juli, avhengig av temperatur og fuktighet. I dette feltet vil da salgallene bli synlige siste uka i juli. Deretter kommer en periode på et par uker der de fullvoksne larvene forlater gallene og slipper seg ned på bakken for overvintring. I Rakkestad blir det i perioden 29. juli til 12. august. Men all utvikling er temperaturstyrt. Ved kjøligere vær går utviklingen saktere enn ved høyere temperaturer. Og i tillegg venter larvene til det kommer litt nedbør før de forlater skjulestedet sitt og slipper seg ned på bakken – de er veldig utsatt for tørke.

Vi vet fremdeles for lite

– Denne gallmyggen er ganske brysom, men likevel en skadegjører vi vet for lite om, sier Folkedal Schjøll. Hun vil gjerne ha inn rapporter om salgaller og oransje gallmygglarver i åkeren.

– Jeg mistenker at salgallmyggen finnes i flere områder, også hos dyrkere som ikke er klar over at de har nettopp denne lille skadegjøreren i kornåkeren.

Svein Martin Hystad ønsker seg mer forskning på denne vesle krabaten. Han lever med den, men vil gjerne ha sikker informasjon om gode tiltak. Han vil gjerne slippe å sprøyte med bredtvirkende insektmidler hvert år.