Salgallmyggens hemmelige liv

ef-20170505-081912_cropped.jpg

Annette Folkedal Schjøll leter etter over­vintrende larver av salgallmygg i kornåkeren. Foto: Erling Fløistad.

Du har kanskje sett det i en kornåker nær deg, kornaks som står rett ut fra strået. Tar du en nærmere titt, vil du finne noen larver inni bladslira der strået bøyer seg. Dette er larvene til den nylig oppdagede salgallmyggen.

Salgallmyggen ble først funnet i norske kornåkre sommeren 2015. Det ble funnet fortykkede stengler, strå som bøyde seg og dårlig avling.

Undersøkelser viste at åkrene var angrepet av sal­gallmygg, et lite insekt som kan gjøre stor skade. Larvene holder seg skjult inni bladslirene og lever av å suge plantesaft. Dette fører til misdannelser på planta, som kalles galler. Larvenes meget karakteris­tiske, salformede galler har gitt salgallmyggen navn.

DSC01275-2.jpg
Ser du kornaks som står rett ut fra strå.et, kan det være salgallmygg på. ferde. Foto: Karin Westrum.

Har vært her lenge

Har vi så med et nytt insekt for landet å gjøre? Antakelig ikke. Sannsynligvis har salgallmyggen alltid vært her, den har bare ikke gjort skade i Norge før nå. Allerede på slutten av 1860-tallet ble de første angrep av insektet påvist i Tyskland. Fram til 1960-tallet var angrepene sporadiske og geo­grafisk avgrenset. Senere så man økende problemer forårsaket av salgallmygg i Europa. Selv om det på 1960-tallet var stor blest om denne skadegjøre­ren ellers i Skandinavia, har vi ingen rapporter om forekomst i Norge.

Oppsvinget på 1960-tallet kom samtidig med overgang fra sjølbinder til skurtresker. Ved bunting som høstemetode tørket stråene før larvene var utvokste og klare til å slippe seg ned på bakken for overvintring. Dermed ble larvene sperret inne i tørre strå, og brorparten døde hver sommer. Skurtresking førte derimot til at kornet kunne stå på åkeren len­ger, som igjen medførte at flere salgallmygg fullførte sin livssyklus. Økt, ensidig dyrking av hvete og bygg, bidro også til økte mengder av salgallmygg.

Fra 2010 har det i Storbritannia, Belgia og flere andre land i Europa vært en ny økning i antall angrep, noen steder med store avlingstap. Ogi 2015 fattet NLR Øst mistanke om salgallmyggangrep i Norge for første gang. Tre nye angrep ble registrert i Østfold i 2016.

IMG_0363.JPG
Sverming av salgallmygg kan overvåkes med feller som inneholder etterlikning av salgallmygghunnens duft. Foto: Annette Folkedal Schjøll.

Påvirkes av klimaendringene

De voksne salgallmyggene forflytter seg kun over korte avstander. Endra jordarbeiding kan være medvirkende årsak til at vi nå ser store skader av salgallmygg i enkelte kornåkre. Men dette alene er ikke god nok forklaring på økninga.

Endringer i klima påvirker. Høyere tempera­turer og mer nedbør er gunstig for salgallmygg. Økte temperaturer om våren, gjør at voksne salgallmygg klekker tidligere og angriper når kornplantene er yngre og mer sårbare. Ved sterke angrep vil vi kunne finne mengder av røde larver på bakken i kornåkeren i juni-juli. Larvene kryper nemlig fram fra bladsliren for å overvintre i jorda. 

Dette skjer typisk etter et regnskyll, siden larvene er utsatte for tørke. Dårlig ugraskontroll kan være en annen årsak til økte mengder salgallmygg. Forekomst av kveke vil være med på å opprett­holde mengden av salgallmygg også i de årene det ikke dyrkes korn. 

ef-20160902-140101.jpg
Salgallmygglarvene er røde. Foto: Erling Fløistad.

Vekstskifte er medisin

For å unngå at salgallmygg får økonomisk betyd­ning for kornavlinga, er det viktig med vekstskifte, der man veksler på å dyrke korn og andre vekster. God ugraskontroll, spesielt med tanke på kveke, er gunstig. Tidlig høstpløying reduserer faren for angrep året etter. I områder der salgallmyggen fin­nes i skadelige mengder, bør det ikke dyrkes korn, spesielt hvete og bygg, over en periode på to år.

Salgallmygghannen finner sin make ved hjelp av dufter, også kalt feromoner. Hunnens duft kan framstilles kjemisk og benyttes i feller som lokker til seg hannene, som regelrett havner i klisteret i fellen. Ved å telle antall salgallmygg som fanges i fellene per uke, kan vi bestemme om det er nød­vendig med bekjempelse og finne riktig tidspunkt for sprøyting.

Bekjempelse av salgallmygg er vanskelig, fordi larvene som gjør skade, lever mesteparten av livet sitt beskyttet inni kornets bladslirer. Eventuell sprøyting med plantevernmiddel må derfor skje rett etter egglegging og før larvene kryper inn i bladslirene. Det er dermed kun en kort periode det er aktuelt med kjemisk bekjempelse. En annen utfordring er tilgangen til kjemiske og biologiske preparater. Siden salgallmygg ikke har vært ansett som et skadeinsekt i Norge tidligere, er det bare det nylig registrerte preparatet Mavrik Vita som er tillatt.

Forsommeren 2017 vil NIBIO, i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, utføre overvåking av salgallmygg ved hjelp av feromonfeller flere steder i Sør-Norge.

 

 

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.