Kan gransnutebillene stoppes med silisium?

ef-20120604-201316

Gransnutebiller. Foto: Erling Fløistad.

Gransnutebillen er en plagsom skadegjører i skogplantefelt. NIBIO-forskere samarbeider nå med Elkem Kristiansand for å finne ut om silisiumprodukter kan bidra til å redusere skadeomfanget.

Etter oksygen, er silisium det nest vanligste grunnstoffet på jorda. Det meste er bundet i silikater, som kvarts. Silisium er vanligvis ikke regnet som et nødvendig næringsstoff for planter, og forsøk viser at alle planter kan vokse og utvikle seg tilsynelatende normalt helt uten tilgang på silisium. De siste 20 årene er det imidlertid funnet stadig flere funksjoner i planter der silisium spiller en nøkkelrolle. Inni plantene dannes det raskt stabile mineralformer av silisium i celleveggene, noe som kan gjøre at beitende insekter får problemer med å tygge maten. I tillegg er det vist at silisium spiller en rolle i plantenes aktive forsvarsmekanismer. 

 

Tiltrekkes av nye hogstflater

Gransnutebillen tiltrekkes av duften fra ferske stubber og hogstavfall, og flyr i stort antall til nye hogstflater. Når skogeieren planter små granplanter på hogstflatene, for å få opp ny skog så raskt som mulig, er det som å servere smørbrød til snutebillene. De sier ja takk. Både de voksne snutebillene som kommer flyvende for å legge egg, og etter hvert den nye generasjonen biller, spiser av barken på småplantene. Gnagstedene kan være fra noen millimeter store til mer eller mindre sammenhengende gnag der barken er gnagd vekk rundt hele stengelen. Dersom de nye plantene ikke beskyttes, vil mange drepes av angrepet. I enkelte felt har nesten alle småplantene stått døde igjen etter snutebilleangrep.  

erfl-20200624-073457.jpg
Odd Skogerbø, Elkem, Andreas Beachel, Martin Petterson og Inger Sundheim Fløistad, NIBIO, studerer skader i et forsøksfelt med planting av gran og stort angrep av gransnutebiller. Foto: Erling Fløistad.

Leter etter nye tiltak som kan redusere skadeomfanget 

Skogeiere må kombinere mange tiltak for å unngå at utgiftene og arbeidet med å plante ny skog skal være forgjeves. Planlegging av hogst, valg av plantetid, markberedning og valg av plantekvalitet kan påvirke resultatet.

– Likevel er en direkte beskyttelse av plantene nødvendig for å unngå store årlige tap for skogbruket, forteller NIBIO-forsker Inger Sundheim Fløistad. Før utsending fra skogplanteskolene kan plantene behandles med et kjemisk plantevernmiddel, eller den nedre delen av plantene kan dekkes med et belegg som hindrer billegnag. I Norge brukes mest voks. Ingen av disse alternativene er 100 % effektive. Derfor er vi stadig på jakt etter nye tiltak som kan redusere omfanget av snutebilleskadene i skogplantefeltene, avslutter hun. 

erfl-20200624-081323.jpg
Syv ulike behandlinger av granplantene før utplanting sammenlignes i feltene på Tangen i Stange. Andreas Beachel og Martin Petterson fra NIBIO registrerer plantevekst og skader gjennom vekstsesongen. Foto: Erling Fløistad.

Samarbeid med Elkem Kristiansand

Elkem ble grunnlagt i 1904 og er en av verdens ledende leverandører av silisiumbaserte materialer. Selskapets virksomhet dekker hele verdikjeden fra kvarts til spesialiserte silikonprodukter, i tillegg til produksjon av ferrosilisium og karbonmaterialer. Elkem satser på innovasjon og utvikler stadig nye produkter og tjenester gjennom spesialisering og differensiering.

Odd Skogerbø, leder for forskningsavdelingen for mikrosilika hos Elkem i Kristiansand, er nysgjerrig på om deres produkter kan gjøre granplanter mindre fristende for gransnutebillene. På tre forsøksfelt i Stange kommune ved Mjøsa er det satt ut granplanter som i 2019 ble dyrket frem hos Skogplanter Øst-Norge. Her sammenlignes kjemiske og fysiske tiltak mot snutebiller hver for seg og i kombinasjon med nye silisiumprodukter fra Elkem.

erfl-20200624-100100.jpg
Ubehandla kontrollplanter har dårlig prognose for å overleve sommeren, foreløpig er ikke alle skadet. Foto: Erling Fløistad.

Resultatene klare først til høsten

Ved første registrering i slutten av juni var det tydelig at snutebillene hadde forsynt seg grådig i feltet. Mange ubehandla planter var døde allerede seks uker etter planting, rundgnagd av snutebiller.  Hvordan skadene fordeler seg på planter med ulike behandlinger kan ikke Fløistad si før tallene fra målingene er ferdig behandlet. Utfordringen er å finne ut hvilken kombinasjon av tiltak som gir det beste resultatet til slutt.

– For en kjemiker som er vant til forsøk under kontrollerte forhold på laboratoriet er det nyttig å være med ut i skogen, og få se hvor varierte skadebildene ser ut i praksis, sier Skogerbø.   

– For Elkem er målet å finne nye produkter vi kan selge, men vi ser at veien fram noen ganger kan være lang, konkluderer han. Resultatene fra dette forsøket blir ikke klare før til høsten.

Forsøkene er støttet av Regionalt forskningsfond Innlandet, Skogtiltaksfondet og Utviklingsfondet for Skogbruk.

KONTAKTPERSON
12-15.jpg
Temaside om gransnutebiller
erfl-20200624-074519.jpg
Denne gransnutebilla er nesten ferdig med å ete opp barken på ei nyplanta gran. Grana overlever neppe. Foto: Erling Fløistad.
erfl-20200624-100953.jpg
Ikke før utpå høsten blir det klart hvilken behandling som gir best overlevelse og tilvekst på de nye granplantene. Foto: Erling Fløistad.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.