Slik kan sauene holdes friske på innmarksbeite

mg201707_DSC_2194

Foto: Morten Günther

Det er et stadig økende antall sau innenfor ulvesona i Norge. Likevel er skadeomfanget lite i disse områdene, mye takket være gjerder designet for å holde rovdyr ute. Innenfor gjerdet kan imidlertid parasitter bli et større problem.

Det meste av sauebeitet i Østfold ligger innenfor den såkalte ulvesona (forvaltningsområdet for ynglende ulv). Til tross for økende antall sauebesetninger, har det de siste årene vært mindre tap av sau til ulv her. Forskere i NIBIO har snakket med sauebønder i fylket om hvordan de får det til.

Den eneste måten å hindre at sau blir tatt av rovdyr er å skille artene i tid og rom. Det er derfor ikke en mulighet å slippe saueflokken på tradisjonelt utmarksbeite innenfor ulvesona. Løsningen er å holde flokken på inngjerdet innmark. Det krever godt beitebruk.

 

– Der det er sau er det parasitter

Sau på inngjerda beite begrenser naturlig nok beitearealet sauene kan gå på. Det er det samme ved beite på mindre øyer. Høyere beitetrykk på et begrenset areal øker faren for innvollsparasitter som kan gjøre dyra syke.

– Der det finnes sau finnes det også parasitter, sier Birger Vennesland, forsker i NIBIOs Avdeling for bedriftsøkonomi.

NIBIO har nylig publisert en rapport som gir tips om hvordan man kan begrense problemene med parasitter som gjør sauene syke. Parasittene skilles ut gjennom dyras avføring, legger seg i beitegraset og smitter så nye dyr.

– Smitte i beitegras kan ha overlevd vinteren på beitet, forteller Vennesland.

Friske dyr i år kan altså bli smittet av fjorårets parasitter.

– Ellers kan søyer skille ut smitte på vårbeite. Mesteparten av året skiller voksne dyr ut lite smitte, men i en periode fra rundt to uker før lamming til seks uker etter, har de en smittetopp. Rundt tre uker etter at lammene har begynt å spise beitegras, skiller også de ut smitte. Og blir de gående på samme beite utover sommeren, kan de bli smittet på nytt.

Parasittbehandling av sauene kan derfor være nødvendig der smittepresset er høyt. Det er anbefalt at søyene behandles to til tre uker før lamming, og lam tre til fem uker etter beiteslipp.

 

Godt beitebruk kan begrense smittepresset

– Ikke slipp lammene på beite der det gikk sauer i fjor, skift gjerne beite i løpet av sommeren og unngå for stor tetthet av sau på beitet, råder Vennesland.

Andre tips som begrenser smittepresset er å slå enga tidligere på sommeren, samt vekselbeite eller sambeite med andre arter, som storfe og hest. Det er en vinn-vinn-situasjon som kan redusere smittepresset for alle artene. Sambeite med geit fungerer ikke til dette formålet.

– Ellers kan det være et tips på ha beiteplanter i enga som inneholder stoffer som hemmer vekst av parasitter i dyra, sier Vennesland.

 

Hvorfor trenger vi sau i Østfold?

– En av hovedgrunnene til å opprettholde sauenæringa i Østfold er bevaring av kulturlandskapet, forteller Vennesland. Som i andre fylke er gjengroing og tilplanting av beitemark en utfordring.

Beitedyra bidrar til å pleie landskapet og holde kulturlandskapet i hevd. I dag har Østfold relativt høy utnyttelse av beitekapasiteten på innmarksbeite. I 2018 ble nærmere 70 % av beiteressursene tatt i bruk.

De siste åras reduserte inntjening i sauenæringa medfører en usikker framtid for bøndenes økonomi.

– Å holde et gjerde intakt gjennom beitesesongen er både kostbart og tidkrevende, sier Vennesland. Bøndene vi snakket med tenker imidlertid ofte ikke arbeid i timer. De har mest fokus på at jobben blir gjort.

– Kostnadene med sauehold innenfor rovdyravvisende gjerde utgjør over 50 kroner/kilo kjøtt. Det meste av kostnadene bæres av det offentlige som ledd i rovdyrpolitikken. Vi antar at dette vil fungere så lenge bare en mindre del av sauene i Norge må drives slik. Denne vurderingen tar ikke hensyn til landskapsverdier ved å ha sau på beite.

Sauebøndene i Østfold er likevel forsiktige optimister:

– Vi krysser fingrene for at det fortsatt er liv laga å drive med sau i ulvesona.

 

KONTAKTPERSON
Ulvesona

Ulvesona – eller forvaltningsområdet for ynglende ulv – er vedtatt i Stortinget i 2004 og revidert i 2016. Sona er etablert for å ta vare på det nasjonale målet for ulv. Geografisk er sona lagt til de tre fylkene Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold. Ikke alle kommunar er med. Grovt sett går det ei linje langs Glomma; Aust for Glomma er det ulvesone, vest for Glomma er det beiteprioriterte område.

Også på øybeite kan innvollssnyltere bli et problem, og det kan bli behov for å sette igang tiltak mot smittepresset. Foto: Morten Günther
I områder med mye rovdyr kan det være et viktig tiltak å beskytte beitedyra med spesialdesignede rovdyravvisende gjerder. Foto: Norsk viltskadesenter
Norsk viltskadesenter

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Østfold er i ulvesonen, og en stor del av saueholdet er på arealer som er inngjerda med rovdyravvisende gjerder. Dette er ofte ravineområder som har betydelig landskapsverdi. Sau på inngjerda arealer hele sommeren medfører spesielle utfordringer. I dette prosjektet er det samlet og formidlet kunnskap om det å drive med sau på inngjerda arealer. Slik kunnskap kan føre til at sauebøndene lykkes med driftsopplegget, og dette kan dempe konflikter mellom sauehold og rovdyr. I Østfold er det hovedsakelig arealer som er klassifisert som innmarksbeite som er aktuelle for sauehold på inngjerda arealer. Det er noe slikt areal som ikke er i bruk i dag, og det kan derfor være rom for å øke saueholdet noe. Saueholdet foregår ofte på relativt små arealer, og det går mye tid til flytting av dyr. Også snylterbehandling av sauene krever en god del arbeid. Sambeiting mellom flere dyreslag og veksling mellom beiting med sau og andre dyreslag har sine fordeler, men er lite vanlig.