Overvåker brunbjørn i Troms og Finnmark ved hjelp av hårfeller

BjørnHårfelle

Bjørn i hårfelle i Bardu kommune. Foto: Geir Arne Evanger/NIBIO viltkamera

Forskerne har tatt i bruk hårfeller for å overvåke bjørnebestanden i Karasjok og indre Troms. Målet er å få mer kunnskap om bjørnenes antall, kjønnsfordeling, vandringer og slektskap.

Sommeren 2021 ble det samlet inn hårprøver fra et 1075 km2 stort område i Karasjok kommune og et 525 km2 stort område i indre Troms.

– Prøvene ble samlet inn ved hjelp av hårfeller, forteller laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved NIBIO Svanhovd.

Undersøkelsesområdet ble delt inn i ruter på 5 x 5 km. Innenfor hver rute ble det plassert en hårfelle. Fellene sto ute i to måneder, men etter en måned ble fellene flyttet til en annen lokalitet i samme rute.

 

Flere års erfaring i Karasjok

– I Karasjok kommune ble det gjort forsøk med hårfeller allerede i 2009, forteller Fløystad. De siste tre årene har vi gjort mer systematiske undersøkelser. Sommeren 2019 ble det satt ut 16 hårfeller innenfor et område på 400 km2. I 2021 utvidet vi området til det dobbelte, da hadde vi hårfeller utplassert både sør og nord for Karasjok sentrum.

Behovet for kunnskap er stort. Antall bjørneobservasjoner øker og det meldes om tap av tamfe i området.

– Målet med hårfelleprosjektet er at vi etter hvert skal få mer informasjon om endringer i hvilke områder bjørnen bruker, antall individer, sammensetning av bestanden og slektskap mellom individene.

 

Resultater fra Karasjok

– Totalt ble det i 2021 samlet inn 106 hårprøver med DNA fra til sammen 11 ulike bjørner, forteller Fløystad.

Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra seks hannbjørner og fem hunnbjørner. Kun to av bjørnene, en hann og en hunn, var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene.

I det opprinnelige undersøkelsesområdet i sentrale og østlige deler av Karasjok kommune, sør for elva Karasjohka, ble prosjektet utført i samme område og tidsrom som i 2019 og 2020. Resultatene i dette området viser en liten nedgang i antallet bjørn (se figur) og redusert bjørnetetthet (0,15 bjørn/10km2 i 2021, mot hhv 0.20 bjørn/10km2 i 2020 og 0.23 bjørn/10km2 i 2019). De fleste bjørnene ble påvist i begynnelsen av august. Kun én bjørn ble påvist i juni.

Bilde1.png
Antall påviste brunbjørn i den delen av undersøkelsesområdet som ligger sør for elva Karasjohka 2019-2021.

Første år med hårfeller i indre Troms

Også i indre Troms har tapene av tamfe vært betydelige. Derfor ble det satt i gang et nytt hårfelleprosjekt her i 2021. Både lokalbefolkningen og den regionale rovdyrforvaltningen ønsket mer kunnskap om brunbjørnen i området.

– Vi valgte å sette ut 21 hårfeller fordelt på tre mindre områder i indre Troms, forteller Fløystad. DNA- analysen viste at to av de innsamlede hårprøvene og to av ekrementprøvene var positive for brunbjørn. Det ble totalt påvist to ulike bjørner. Begge var tidligere kjente bjørner som kun var påvist i dette området i indre Troms. Årets resultater gir en bjørnetetthet i dette området på 0,04 bjørn/10 km2.

 

Hårfeller gir bedre resultater

– Den nasjonale overvåkingen av brunbjørn er basert på innsamling av hår og ekskrementer for DNA-analyse, men denne vil ikke systematisk kunne dekke et geografisk område, forklarer Fløystad.

– Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter gir derimot unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn, og fremtidige prosjekter bør derfor utføres i større sammenhengende områder i flere påfølgende år slik som i Karasjok for å oppnå sikre resultater.

– Det er imidlertid viktig at hårfelleprosjektene fortsatt suppleres med innsamlede ekskrementer. Den innsatsen publikum gjør er kjempeviktig for oss.

Hårfelleprosjektene ble i 2021 finansiert med midler fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og NIBIO valgte å engasjere personer med lokalkunnskap til å gjennomføre dem.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Hårfeller Nasjonal overvåkning
hårfelle.png
Slik virker en hårfelle for innsamling av DNA fra brunbjørn. Illustrasjon: Leif Ollia
SLIK VIRKER HÅRFELLENE

Hårfellene blir laget av piggtråd som blir strukket stramt mellom trærne, omtrent 40 cm over bakken, i et kvadratisk område på omtrent 5 x 5 m (25-30m2). Tanken er at bjørnene skal etterlate seg hår på piggtråden når de krabber under eller over gjerdet.

Midt i det inngjerdete området (hårfellen) blir det laget til en liten haug av torv, mose, kvister, greiner og røtter. Haugen blir påført et sterkt luktende lokkemiddel laget av fermentert fiskeavfall blandet med oksygenert blod fra storfe. Disse to komponentene får utvikle seg i flere måneder før de blir silt til en tynn væske og blandet. Blandingen brukes altså ikke som åte, men kun som duftlokkemiddel.

Kart1.png
Kart over undersøkelsesområdene i Karasjok kommune.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Hår fra brunbjørn ble samlet inn i hårfeller med luktstoff i et 1075 km2 stort område i Karasjok kommune og i et 525 km2 stort område i indre Troms (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2021. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører. I Karasjok var området utvidet med studieområdet i Valjohka til totalt 43 hårfeller i år mot 16 feller i tidligere år. Her ble det samlet inn 178 hårprøver (i tillegg til 5 ekskrementprøver), og 106 (60%) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 11 ulike bjørner (6 hannbjørn og 5 hunnbjørn) i det sammenhengende området Karasjok/Valjohka. Av disse 11 bjørnene var kun 2 bjørner (en hann og en hunn) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) ble prosjektet utført i samme område og tidsrom som i 2019 (9 ind.) og 2020 (8 ind.), og viser i år en liten nedgang i antallet bjørn (6 ind.) og bjørnetetthet (0,15 bjørn/10km2 mot hhv 0.23 og 0.20 bjørn/10km2). Tidsmessig informasjon viste at flest bjørner ble påvist i begynnelsen av august, mens kun én bjørn ble påvist i juni. For første gang ble det satt ut hårfeller for brunbjørn i indre Troms, med 21 hårfeller i 3 mindre områder. DNA- analysen viste at 2 av de 16 innsamlede hårprøvene (13 %) og 2 av de 4 ekrementprøvene var positive for brunbjørn, og det ble påvist 2 ulike bjørner (bjørnetetthet på 0,04 bjørn/10 km2). Begge var tidligere kjente bjørner som kun er påvist i dette området i indre Troms. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter gir unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn, og fremtidige prosjekter bør derfor utføres i større sammenhengende områder i flere påfølgende år slik som i Karasjok for å oppnå sikre resultater.