Nasjonalt overvåkingsprogram for jordhelse

mg201210_DSC_0915

- Det er både viktig og på tide at vi får i gang et nasjonalt program for overvåking av jordhelsen, forteller Siri Svendgård Stokke. Foto: Morten Günther

Det står ikke så bra til med jordsmonnets helsetilstand rundt om i verden. Nå skal et nasjonalt overvåkingsprogram for jordhelsen etableres i Norge.

I EU har det lenge eksistert overvåkingsprogrammer for endringer i jordsmonnet, Lucas Soil, som er et europeisk system for overvåking av jordhelsen. Hittil har vi ikke hatt noe program for jevnlig overvåking av jordsmonnet i Norge.

– Jordsmonnet er grunnlaget for livet på jorda og vår matsikkerhet. Vi er nesten sist i Europa med å få på plass et system, forteller avdelingsleder Siri Svendgård-Stokke i NIBIO. Betydningen av jord har blitt viktigere for mange, og vi vet jo at mesteparten av maten vår kommer fra jord. Derfor er det både viktig og på tide at vi får i gang et nasjonalt program for overvåkingen av jordhelsen, fortsetter hun.

siriogjord_foto_SiriSvendgård-Stokke.jpg
- Jordsmonnet er grunnlaget for livet på jorda og vår matsikkerhet, sier Siri Svendgård-Stokke. Foto: Selvportrett

Forutsetning for bærekraftig og økt matproduksjon

Et overvåkingsprogram for jordhelsen i Norge ble vedtatt i Stortinget i juni. Jordovervåkingssystemet skal representere norsk jordbruksareal, det vil si fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite

– Hovedformålet med å etablere et jordovervåkingssystem i Norge er å få kunnskap om det norske jordsmonnets tilstand og endring for innenlands bruk. Oppdatert kunnskap om jordsmonnets tilstand og endringer er en forutsetning for å kunne sette inn tiltak og gi råd om agronomisk praksis for å håndtere de utfordringene FNs klimapanel beskriver. Kunnskap om jordsmonnets tilstand og utvikling er nødvendig for bærekraftig forvaltning av jord, og for bærekraftig jordbruk.

– Utfordringene er like relevante i Norge som i verden for øvrig. Det dreier seg om behov for å øke og endre matproduksjonen, øke arealproduktiviteten, øke karbonopptak i jord og skog og øke biomasseproduksjon. Vi må også stoppe arealendringer på bekostning av naturområder, våtmarker og skog, redusere avlingstap, matsvinn, og endre konsum og opprettholde jordfunksjoner og øke karboninnhold i jord, fortsetter Svendgård-Stokke.

 

Tre regioner

Et norsk system for overvåking av jordsmonnets tilstand og endring legger vekt på trusler mot norsk jordsmonn.

– Vi skal skille mellom naturgitte og driftsrelaterte forhold og fokusere på erosjon, tap av organisk materiale, tap av biodiversitet, jordpakking og forurensning. Innenfor hvert av disse områdene er det en mengde indikatorer, hvorav noen krever årlige omdrev (gjentagende undersøkelser og datainnsamling), mens mange indikatorer kun krever niårige omdrev, fortsetter Svendgård-Stokke.

Hun utdyper:

– Vi foreslår å dele landet i tre overvåkingsregioner som er Nord (Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark), Midt (Vestland, Møre og Romsdal, Innlandet) og Sør (Viken, Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland). I disse regionene vil vi plukke ut til sammen 1000 tilfeldige lokaliteter som ligger minimum to kilometer fra hverandre.

 

Norge i tet

Kunnskap fra programmet vil vesentlig forbedre Norges forutsetninger for å oppnå bærekraftsmålene. Jordovervåkingssystemet som anbefales vil gi Norge et solid kunnskapsgrunnlag om jordsmonnet på jordbruksarealet. Systemet er mer omfattende enn våre nabolands overvåkingssystemer, og vil kunne gi Norge en internasjonal posisjon i jordovervåking.

– Vi ser det som fordelaktig å knytte et norsk program til EUs program LUCAS Soil. Slik kan vi dra fordel av standardisert prøvetaking og analysemetodikk, samt enkel rapportering og mulighet for utvidelser. Da er det nødvendig at LUCAS Soil tilpasses nasjonal bruk i Norge, ved at programmet utvides. Det er fordi Norge globalt sett har et ungt jordsmonn, i og med at de jordsmonndannende prosessene kun har foregått etter siste istid. I Norge varierer jordsmonnets egenskaper mer i dybden enn i eldre jordsmonn. Trusler mot jordsmonnets funksjoner er ikke begrenset til kun å omfatte overflatesjiktet.

– Resultatene fra systemet vil kunne bli brukt for å sette inn tiltak for å bedre jordsmonnets funksjoner og produktiviteten i jordbrukets planteproduksjon, for internasjonal rapportering og for å identifisere framtidige forskningsbehov. Nå er vi i oppstarten. Senere i sommer utlyses prosjektlederstillingen for implementering av jordovervåkingssystemet, avslutter Svendgård-Stokke.

KONTAKTPERSON
2-12-15.jpg
rvp2013-4441-Edit.jpg
Hele 90 prosent av maten vår kommer fra jorda, så den må vi ta vare på. Foto: Ragnar Våga Pedersen
0070.jpg
Siri Svendgård-Stokke i feltgrop med jordprofil av Planosol. Foto: Ove Klakegg
jordprofil-Ls5_oversiktsbilde.jpg
Et jordprofil som dette gir informasjon om jordas lagdeling og bestanddeler. Slik ser gropen ut som graves for å undersøke jordkvaliteten.Foto: Ragnhild Sperstad

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten beskriver et forslag til et jordovervåkingssystem for dokumentasjon og rapportering av jordsmonnets tilstand og endring. Rapporten inneholder en behovsanalyse for et jordovervåkingssystem og redegjør for utvalgte eksisterende overvåkingssystemer i jord. I det anbefalte jordovervåkingssystemet inngår indikatorer, rapporteringsmuligheter, datafangst, dataforvaltning, utvalgssystem, organisering av overvåkingssystemet og kostnadsestimat. Systemet er avgrenset til jordsmonn på jordbruksareal, men kan utvides til å omfatte andre arealer ved behov.

Sammendrag

Matjorda er menneskehetens tause allierte. Den har gitt grunnlag for en eksplosiv befolkningsvekst de siste hundre årene. Men få har spurt seg hvordan det står til med vårt tause livsgrunnlag. 2015 ble utnevnt til FNs jordår. I den anledning lagde 200 av verdens fremste jordforskere en rapport om tilstanden til verdens jordressurser. Rapporten viser at matjorda vår er i fare. En av truslene er urbaniseringen som fører til nedbygging av enorme jordbruksarealer i hele verden. Denne brosjyren belyser jordvern både internasjonalt og nasjonalt. Brosjyren er lagd til alle som trenger mer kunnskap for å redde vår viktige allierte, matjorda.