Hvorfor blir det som det blir med jordvernet?

SSS_Jordkartlegger Helene Stav_cropped

Jordbruksarealene kartlegges ved at ansatte reiser rundt i landet med jordbor og felt-PC, for å stedfeste og dokumentere jordsmonnets egenskaper. Flybilder brukes som bakgrunnsinformasjon når jordas egenskaper skal tegnes inn på felt-PC'en. Her er Helene Stav i Sørreisa i 2021. Foto: Siri-Svendgård Stokke

Den nasjonale jordvernstrategien har som formål å ivareta matjorda i landet. Likevel forsvinner det matjord hvert eneste år. Hva er det egentlig som skjer når jordbruksarealet på kartet møter den lokalpolitiske virkeligheten?

NIBIO har det nasjonale ansvaret for kartlegging av jord i Norge. Jordbruksarealene kartlegges ved hjelp av flyfoto, men også ved at ansatte reiser rundt i landet med jordbor og felt-PC, for å stedfeste og dokumentere jordsmonnets egenskaper.

Jordkartene gir en detaljert beskrivelse av de ulike arealenes potensiale. Kartene er en sentral del av kommunenes kunnskapsgrunnlag i spørsmål om omdisponering av jordbruksarealer til andre formål enn matproduksjon. Kartene brukes ofte i saker der jordbruk konkurrerer med andre formål; gjerne utbygginger som kan gi ny infrastruktur, arbeidsplasser og inntekter i kommunekassa.

 

Arealer under press i en urolig verden

Det nasjonale jordvernmålet på maksimalt 3000 dekar omdisponert jord per år, krever en streng arealpolitikk. For å styrke norsk matsikkerhet og beredskap i en urolig tid i verden, ber regjeringen nå norske kommuner om å prioritere oppfølgingen av den nasjonale jordvernstrategien.

I et brev til alle landets kommuner (22.mars) skriver landbruks- og matminister Sandra Borch og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram blant annet dette:

«Jordbruksarealet i drift per innbygger i Norge ble redusert fra ca. 2,3 til 1,8 dekar i perioden 2000-2020, i hovedsak pga. befolkningsøkningen. Beregninger fra NIBIO viser at vi trenger over én million dekar nytt jordbruksareal innen 2050 for å opprettholde jordbruksarealet per innbygger. Dette kan bli svært krevende, særlig dersom vi skal erstatte omdisponeringen av de beste matkorn- og grønnsaksarealene.»

De påpeker at det er lite tilgjengelig areal igjen å omdisponere. I gjennomsnitt blir 1700 dekar omdisponert til samferdselsformål hvert år. Da blir det bare 1300 dekar jordbruksareal igjen, som ifølge jordvernmålet kan omdisponeres til andre formål. Kommunene oppfordres til å lage kommunale jordvernstrategier, og vurdere om areal som er vedtatt omdisponert kan tilbakeføres til landbruks-, natur- og friluftsformål.  

 

Beliggenhet har mer å si enn kunnskap om jordkvalitet når arealer omdisponeres

Rådgiver i NIBIO, Hege Ulfeng, har vært opptatt av jordvern i mange år og jobber med å formidle kunnskap om jordbruksarealer i Norge. Hun skriver blant annet innlegg i lokalpressen om egenskaper og jordkvalitet på arealer som er truet av nedbygging.

– NIBIO har som mål å formidle fagkunnskap som gir politikere og næringsliv grunnlag for å ta kloke valg. Vi har ofte opplevd at det er vanskelig å nå beslutningstakere. Derfor tenker jeg det kan være en god ide å bruke lokalavisene for å nå frem med informasjon. Jeg håper at flere politikere skal bli opptatt av det lokale kunnskapsgrunnlaget som finnes i kartene.

Politikerne er pliktige til å sette seg inn i hvilke konsekvenser ulike omdisponeringer kan få. Før de vedtar å bygge ned et areal skal kommunen hente informasjon fra datasett som inngår i det offentlige kartgrunnlaget (DOK). Det viser hvilke egenskaper arealene har for blant annet matproduksjon. I 2017 publiserte NIBIO og SSB en rapport hvor det kommer frem at den jorda som faktisk er bygd ned - er bedre enn den gjennomsnittlige kvaliteten på jordbruksarealene i Norge.

– Mitt inntrykk er at kunnskapen ofte ikke når helt frem til de som tar avgjørelsene, eller at den ikke når frem til riktig tid i planprosessen, sier Ulfeng.

– Det er også mye annet enn kunnskap om jordkvaliteten som spiller inn når avgjørelser tas. Kommunene har plikt til å se på DOK, men det ser ut til at arealets beliggenhet har vel så mye å si. Mye av den jorda som har best avlingspotensiale ligger i pressområder nær tettsteder. Der finner en også de beste klimatiske dyrkingsforholdene, sier Ulfeng.

Gjennom alle sakene hun følger med på i media, mener hun å observere at den politiske grunnholdningen i kommunene har mye å si.

– Forskjellige partier vektlegger ulike ting. Noen ønsker å verne all matjord, mens andre har mer fokus på annen næringsutvikling. 

 

Den lokale oppfatningen av et areal samsvarer ikke alltid med kartet

Med jevne mellomrom dukker det opp saker i media som viser at den lokale forståelsen av arealene ikke samsvarer med det som vises på kartet. Våren 2021 var det en artikkelserie i Nationen der journalisten så nærmere på dagens bruk av områder som på kartet var definert som jordbruksareal. Golfbanen på Røa i Oslo var et av områdene som ble trukket frem.

Senioringeniør Kjetil Fadnes ble intervjuet i flere av sakene. Han skrev også en kronikk om hvorfor det av og til kan bli forvirring knyttet til det som defineres som jordbruksareal på kartet, versus nåværende bruk av arealer.

– Det er noen grunner til at klassifikasjonssystemet er som det er. Men ikke alt er i tråd med det som folk vil oppfatte som jordbruksareal. Særlig gjelder dette arealer som ikke er i aktivt bruk lenger, for eksempel gamle jorder som bare står og gror igjen. Det kan fortsatt være god matjord under villniset. Så lenge arealene kan pløyes opp og enkelt tas i bruk igjen, defineres de fortsatt som jordbruksareal etter jordlova, sier Fadnes.

Kartene bygger på standardiserte regler for klassifisering av areal, slik at det er mulig å sammenligne arealressurser, og kvaliteten på arealene, på tvers av landet vårt.  

– Kanskje det ikke er like god jord som på nabojordet, men sammenlignet med annet jordbruksareal i hele landet kan det likevel være veldig bra. Jorda kan også ha ulike egenskaper og dermed være egnet til andre plantevekster, sier Fadnes.  

 

Viktig å øke lokalkunnskapen om arealressursene

I tillegg til kommunikasjon gjennom media, har Ulfeng, Fadnes og andre fagpersoner i NIBIO nylig gjennomført en serie med webinarer for de lokale landbrukskontorene rundt omkring i landet. Målgruppa har vært landbruksforvaltningen og planavdelingene i kommunene.

– Det er viktig for oss å ha god kontakt med brukerne av kartene. Vi får vist og orientert om hva som ligger i kartinnsynsløsningene, hvordan man bruker kartene, hva som ligger bak dataene, og hvordan vi samler inn informasjon. Kort sagt, hvorfor kartet viser det det gjør. Vi er veldig opptatt av at kunnskapsgrunnlaget skal være så solid at brukerne har tillitt til kartene, sier Fadnes.

– Det at ulike fagpersoner i NIBIO blir sitert i saker om jordvern i media, tyder på at vi når ut. Men vi ser at det er viktig å fortsatt øke kunnskapen om arealene der folk bor, sier Ulfeng.

Kildeneksempel på veldig god jord.JPG
Kartlaget jordressursklasser har fire klasser der mørkest farge indikerer den beste jordressursklassen. Dette er et eksempel på et område med veldig god jord, fra kilden.nibio.no.
KONTAKTPERSON
2-12-15.jpg
Jordkvalitet og jordvern
JORDSMONNKART

En større oppdatering av NIBIOs jordsmonndatabase er på gang. Dette vil føre til endringer i flere av jordsmonnkartene på Kilden. Les mer om dette her.

Norge digitalt og det offentlige kartgrunnlaget

I den nasjonale geografiske infrastrukturen deles data mellom offentlige aktører i et samarbeid som heter Norge digitalt. NIBIO er en sentral aktør som produserer kunnskap om arealressursene i Norge. NIBIO-kartene AR5 (Arealressurskart), jordkvalitet, dyrkbar jord og SR16 (skogressurskart) er en del av DOK.

I en utbyggingssak er kommunene ansvarlige for å opplyse saken best mulig. De kan velge å benytte seg av KMDs «ferdigpakke» av anbefalte kartsett, dersom de mener det er tilstrekkelig. Eller, de kan aktivt velge å legge til flere datasett fra Norge digitalt. Etter en lovendring i 2019, heter det nå at kommunene skal «velge DOK», mot den tidligere formuleringen «bekrefte DOK». Endringen innebærer at kommunene har fått et mer aktivt ansvar for å velge de kartsettene som kan opplyse en sak best mulig. Ekstra kartdatasett kan påvirke hvilke verdier et areal tillegges.

Samme_dag_i_2006_Kvarv_Soerfold_kommune_Nordland.jpg
I nedlagte jordbruksområder kan mange småteiger rundt bolighus være i gjengroing. Det kan fortsatt være god jord under villniset, men det oppfattes ikke nødvendigvis slik av folk som ferdes i området. Typisk for slike areal er mjødurten som raskt kan dekke gammel eng og åker. Et synlig tegn på at jorda ikke lenger skjøttes. Disse bildene fra Sørfold illustrerer det. På en snau halvtime var gammelenga atter slått, og nå skal mjødurten rakes sammen og kjøres vekk. Foto: Oskar Puschmann
ao_8_boligtomt_god leirjord__profilstedSIF561_2_sif.jpg
Her er et eksempel på et område under utbygging, som er klassifisert som svært god jord på kartet. Det er ikke så lett å se om jorda under vegetasjonen har god eller dårlig kvalitet. Områder som gror igjen, eller ikke er dyrket opp, fremstår ikke nødvendigvis som en verdifull ressurs. Jorda på bildet kalles Cambisol som er en jordgruppe med gode dyrkingsegenskaper. Cambisolen på bildet er næringsrik leirjord med ganske god jordstruktur. Foto: Siri Svendgård-Stokke

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.