Hopp til hovedinnholdet

Markerte hundreårsjubileum med åpen gård

mg202309_DSC03726-72

Stasjonsleder Erlend Winje ønsket Tromsøs befolkning velkommen til å ta i bruk den nye Holtstien. Foto: Morten Günther

Sist søndag hadde flere hundre mennesker funnet veien til forsøksgården Holt på vestsiden av Tromsøya. NIBIO Tromsø inviterte til åpen gård i anledning forskningsstasjonens hundreårsjubileum.

Værgudene var stort sett på arrangørenes side da små og store tromsøværinger inntok NIBIO Tromsø sist søndag. Folk strømmet til fra alle kanter, noen tok buss eller bil, andre kom til fots eller på sykkel.

Gården ligger strategisk plassert på Tromsøya, og avstanden er kort både til sentrum og til flyplassen. Likevel er det mange av lokalbefolkningen som ikke vet så mye om forskningsstasjonen. Noen pensjonister innrømmet at de besøkte Holt for første gang, selv om de hadde bodd i Tromsø hele livet.

mg202309_DSC03697-64.jpg
Stasjonsleder Erlend Winje i tidsriktig dress i anledning 100-års jubileet. Foto: Morten Günther.

Ønsker å bli mer synlige i lokalsamfunnet

– Vi ønsker å gjøre Holt-eiendommen mer tilgjengelig for publikum, sier stasjonsleder Erlend Winje.

Sammen med Marlene Berntsen Bråthen, fylkesråd for næring, plan og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune, åpnet han i helga en ny natursti som folk flest er velkommen til å benytte både sommer og vinter. Stemningen var god da de to kunne avduke skiltet og røpe at naturstien hadde fått det «ikke så alt for originale» navnet Holtstien.

For Erlend Winje er det viktig at folk i Tromsø vet hva NIBIO holder på med. Lokal matproduksjon kommer til å bli viktigere i fremtiden, spesielt når klimaet endrer seg.

– Norsk og arktisk landbruk er kjempeviktig. Vi trenger å ha forskning i bunnen når ting endrer seg. Vi må gi næringa den kunnskapen de trenger, forteller Winje.

mg202309_DSC03654-51.jpg
Marlene Berntsen Bråthen, fylkesråd for næring, plan og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune, gratulerte jubilanten med dagen. Foto: Morten Günther

Fagvandring og møte med forskerne

Stasjonssjefen selv var lett å få øye på. For anledningen var han ikledd en hundre år gammel dress, inspirert av forsøksgårdens første stasjonsleder, Karl Fjærvoll.

Winje inviterte de besøkende med på en timelang fagvandring rundt på forskningsstasjonen. Underveis fikk deltagerne møte flere av forskerne, som med stort engasjement fortalte om pågående forskningsaktiviteter.

Anne Muola fortalte om hvordan plantene beskytter seg selv mot beiting og skadegjørere. Anne-Linn Hykkerud fortalte om fordeler og ulemper ved moderne jordbærdyrking i lukkede system, og Hilde Halland fortalte om mulighetene for dyrking av bygg og andre kornsorter i Nord-Norge.

Siste stopp på vandringen var i den nyslåtte skråningen nedenfor hovedbygningen. Der fortalte Ellen Elverland om planlegging og skjøtsel av blomstereng. Hun viste også frem noen eksempler på typiske arter man kan forvente å finne i en nord-norsk blomstereng.

mg202309_DSC04156-167.jpg
Forsker Ellen Elverland demonstrer ulike blomsterengplanter. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC04029-142.jpg
Forsker Anne-Linn Hykkerud forklarte hvordan man kan dyrke  smakfulle jordbær i tunnel. Foto: Morten Günther

Uten mat og drikke duger helten ikke

Rå videregående skole sto for matserveringen under arrangementet. Sultne mager kunne velge mellom potetsuppe, lapskaus, plukket høyrygg og plukket lam. I tillegg kunne man kjøpe kaffe og sveler med brunost eller solbærrømme.

Matmarkedet var en populær aktivitet for de voksne. «Bondens Marked Troms» solgte lokalmat av ypperste kvalitet og lokalproduserte skinn og diverse fra hele regionen. I tillegg hadde Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge en vakker grønnsakutstilling.

Dyktige kokker fra Rå videregående skole serverte varm mat på gårdsplassen. Foto: Morten Günther
Dyktige kokker fra Rå videregående skole serverte varm mat på gårdsplassen. Foto: Morten Günther

Flere aktiviteter for barna

Det er mange tiår siden det ble brukt arbeidshester på Holt-tunet. Denne søndagen fikk de imidlertid et lite comeback under jubileumsfeiringen. Barna fikk anledning til å ri en runde – noe som viste seg å være veldig populært. Det var også populært å kose med de små villsau-lammene som Olabakken gård hadde satt i en innhengning.

Utenfor driftsbygningen var det rigget til en utstilling av nye og gamle landbruksmaskiner. Her kunne man se noe av utviklingen innen traktorer, høstemaskiner og gressklippere. De minste barna fikk prøvesitte de store maskinene – kanskje for aller første gang.

Høydepunktet blant de yngste var nok likevel den fantastiske sjongløren Antolio fra Kulta i Tromsdalen. Ved hjelp av fargerike paraplyer, hatter og ballonger, klarte han å trollbinde de aller fleste fremmøtte. Noen heldige barn fikk også prøve å sjonglere på egenhånd.

mg202309_DSC03869-108.jpg
Sjongløren Antolio fra Kulta. Foto: Morten Günther

Startet feiringen med fagseminar

Feiringen startet allerede på fredag med spennende foredrag om stasjonens 100-årige historie, status for stasjonen i dag og presentasjoner av nyere forskning.

Siden etableringen i 1923, har stasjonen på Holt vært en viktig kunnskapsleverandør for utviklingen av det nordnorske landbruket. I dag er NIBIO Tromsø en av 15 regionale stasjoner i et av Norges største forskningsinstitutt.

mg202309_DSC03455-7.jpg
Interesserte tilhørere under fredagens fagseminar på Holt. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC03490-15.jpg
Direktør Nils Vagstad (t.v.) og stasjonsleder Erlend Winje (t.h.) mottok gave fra Christian Hansen, assisterende fakultetsdirektør ved  Universitetet i Tromsø. Foto: Morten Günther

 

NIBIO Tromsø Holt

Gården Holt var og er verdens nordligste forskningsstasjon innen jord- og plantekultur. Den er samtidig en av de eldste vitenskapelige institusjonene i Tromsø, etter Tromsø Museum, Geofysisk institutt og Værvarslinga for Nord-Norge.

Holt har i dag en størrelse på 433 dekar, derav 142 dekar dyrka mark, 25 dekar beitemark og 166 dekar skog. I tillegg kommer ca. 50 dekar leid areal. Sentralt på gården ligger også en værstasjon, tilknyttet Meteorologisk institutt.

mg202309_DSC04259-185.jpg
Deler av arrangskomiteen samlet etter et vellykket arrangement. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC04196-176.jpg
Christine Letsch og Ingvild Lauvland Høie fra Norsk Landbruksrådgiving Nord-Norge haddel aget  grønnsakstand på markedet. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC04015-138.jpg
Forsker Anne Muola snakket om hvordan plantene forsvarer seg mot  beiting og skadegjørere. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC03675-55.jpg
Bondens marked. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC03798-91.jpg
Hestene var tilbake på Holt denne søndagen. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC03764-82.jpg
De minste barna fikk prøvesitte de store landbruksmaskinene. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC04220-180.jpg
Villsau-lammene var populære blant barna. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC03812-95.jpg
Bondens marked. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC03902-116.jpg
Publikum koste seg. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC04094-158.jpg
Forsker Hilde Halland fortalte om kornforsøkene på Holt. Foto: Morten Günther
mg202309_DSC03922-121.jpg
Sjongløren Antolio fra Kulta. Foto: Morten Günther

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Den 10. april 1923 overtok staten gården Holt på Tromsøya, og Forsøksgården Holt ble etablert. Den har seinere skiftet navn flere ganger etter ulike omorganiseringer, og har i dag navnet NIBIO Tromsø (Norsk institutt for bioøkonomi). Gården var og er verdens nordligste forskingsstasjon innen jord- og plantekultur. Den var samtidig en av de første vitenskapelige institusjonene i Tromsø, nest etter Tromsø Museum (1872) og Geofysisk Institutt/Værvarslinga for Nord-Norge (1918–20). Gården Holt ligger landlig til på vestsiden av Tromsøya, men samtidig nært bysentrum og flyplass.