Integrert plantevern – bevisstgjørende for norske kornbønder

I 2014, året før forskriften for integrert plantevern ble innført, gjennomførte forskere i NIBIO en spørreundersøkelse om integrert plantevern blant norske kornbønder. I overkant av 300 bønder svarte på undersøkelsen. I 2017/2018, to år etter forskriften, ble den samme undersøkelsen gjort på nytt. Denne gangen deltok over 600 kornbønder. I prosjektet SMARTCROP, har NIBIO-forsker Valborg Kvakkestad, sammen med Arild Vatn og Åsmund Lægreid Steiro, sammenstilt resultatene fra de to spørreundersøkelsene. I tillegg har de hatt fokusgrupper med 7-8 kornprodusenter i fire ulike kommuner og 24 personintervjuer.

– Vi ser at holdningene deres har blitt mer i tråd med integrert plantevern etter at det ble obligatorisk. Å bruke andre tiltak enn sprøyting mot ugras og sopp, å forebygge plantevernmiddelresistens og å produsere korn som ikke inneholder rester av plantevernmidler har blitt mer viktig, forteller Kvakkestad.

– I tillegg viser resultatene at kunnskapen om hva integrert plantevern er har økt. Mens 22 % svarte at de hadde god kjennskap til dette i 2014, svarte hele 50 % at de hadde god kjennskap i 2017/18.

Mange bruker mer integrert plantevern

I spørreundersøkelsen fra 2017/2018, svarte 41 % av kornbøndene at de drev med integrert plantevern i større grad enn før, mens 55 % svarte at de drev i samme grad som før det ble obligatorisk. Forskerne ba bøndene om å liste opp hvilke tiltak de gjorde mer av.

– Det som oftest ble nevnt var ulike former for behovsbasert sprøyting. Gårdbrukerne skrev at de gikk i åkeren og sjekket om de behøvde å sprøyte, hvor mye ugras det var og hvor mye sopp. Dette gjorde de for å unngå å sprøyte dersom det ikke var nødvendig. For 20 år siden var det kanskje mer vanlig å følge fastsatte sprøyteprogram, men nå sprøytes det mer etter behov, forteller Kvakkestad.

– I tillegg svarte flere at de i større grad brukte forebyggende tiltak, og at de hadde blitt mer nøye med behandlingsdato, dose, værforhold og når på døgnet de sprøytet, slik at de kunne sprøyte mindre.

Forskerne undret seg over at over halvparten av produsentene ikke hadde økt bruken av integrert plantevern.

– Vi spurte om dette, og flere svarte at de begynte med integrert plantevern lenge før det ble obligatorisk. Spørreundersøkelsen fra 2014 viste også at norske kornbønder allerede da brukte mange av prinsippene for integrert plantevern, forteller Kvakkestad.  

Bevisstgjørende regelverk

Ifølge den nye forskrifta skal gårdbrukere journalføre hvilke vurderinger som er gjort rundt integrert plantevern når de sprøyter med plantevernmidler. Det skal vises til hvilke prinsipper som er brukt, og gis en begrunnelse for valgene som er tatt angående sprøyting. Kornbøndene som deltok i intervjuene og fokusgruppene ble spurt om hva de tenkte om dette kravet og det nye regelverket for integrert plantevern.

– Mange synes det var positivt og at de ble mer beviste, forteller Kvakkestad.

– En av gårdbrukeren fortalte at «Jeg tenker at journalkravet skjerper oss litt! Vi må tenke oss litt om fordi vi må skrive noen ord om det». En annen sa at journalkravet gjøre at jeg «tenker en ekstra tanke på om jeg skal sprøyte. Har jeg gjort nok tiltak? Det gjør at du ser ting som du kanskje ikke har fått med deg, for eksempel om du burde ha kjøpt annen sort».

– Enkelte andre var frustrerte over at det innebærer mer papirarbeid og at det handler mer om å skrive fine setninger enn det som blir gjort på åkeren. Noen påpekte også at de synes regelverket er noe uklart. De var usikre på hva som var innafor og utafor regelverket og hva slags straff de eventuelt kunne få, forteller Kvakkestad.

EU jobber nå med å revidere regelverket for bruk av plantevernmidler for å gjøre med mer konkret og kontrollerbart.