Integrert plantevern er integrert hos kornbøndene

ipv-kornbønder-v-kvakkestad-på-huk-j-sch

Valborg Kvakkestad har vært faglig ansvarlig for undersøkelsen der norske kornbønder er spurt om om deres holdninger og bruk av integrert plantevern. Foto: Jon Schärer.

Norske kornbønder bruker mange av prinsippene for integrert plantevern – IPV. Vekstskifte, soppresistente sorter og behovsbasert sprøyting er viktigste tiltak, viser en NIBIO-undersøkelse.

- Ugrasharving og flekksprøyting er mindre vanlig, sier forsker Valborg Kvakkestad i NIBIO.  Sammen med kollega Anne Strøm Prestvik har hun spurt og fått svar fra 420 korndyrkere om deres holdninger og bruk av integrert plantevern.

 

Fra anbefaling til krav

Integrert plantevern (IPV) betyr at dyrkeren skal vurdere å bruke andre teknikker og metoder før en tar i bruk kjemiske midler. Undersøkelsen er gjort i 2014, og altså på et tidspunkt da integrert plantevern kun var en anbefaling. I fjor kom den nye forskriften om plantevernmidler, der IPV har blitt et krav. 

- Det har sikkert ført til enda større kjennskap til integrert plantevern, mener NIBIO-forskeren. Svarene viser at en stor andel i 2014 brukte integrerte planteverntiltak. Men bare 20 prosent sa de hadde god kjennskap til IPV. 60 prosent sa at de hadde noe kjennskap.

Spørreskjemaet ble sendt til ett tusen kornprodusenter. Utvalget ble tilfeldig plukket fra bønder som hadde søkt om produksjonstilskudd og hadde mer enn 100 dekar kornareal. Det inngikk som en del av et større prosjekt (STRAPP) finansiert av Norges forskningsråd.

 

Sjekker åker og ikke VIPS

- Behovsbasert sprøyting er vanlig, og et flertall sjekker åkeren for ugras og sopp før de bestemmer om de skal sprøyte og eventuelt valg av preparat, sier Kvakkestad. Bare 20 prosent brukte den nettbaserte tjenesten VIPS ofte, mens 40 prosent bruker det aldri. Plantevernkatalogen fra forhandlerne er den desidert viktigste kilden til råd og kunnskap om plantevern. Andre kilder er fagtidsskrift, Norsk Landbruksrådgiving og andre bønder.

- Samtidig mener kornbøndene at bedre rådgiving er det viktigste virkemiddelet for å øke bruken av integrert plantevern, sier Valborg Kvakkestad. I tillegg kommer ønske om nye metoder som for eksempel bedre ugrasharver. Produsentene mener det betyr mer enn økonomiske virkemidler.

 

Vekstskifte viktigst

- Også kornprodusentene har mer å gå på for å følge opp integrert plantevern, sier Einar Strand i Fagforum Korn. Det tenkes for lite på alternativer før en tar kjemien i bruk. Samtidig gjenstår det mye nettopp for å få gode alternativer. For eksempel er det fortsatt slik at de mekaniske tiltakene mot ugras slik som ugrasharving ikke blir effektivt nok, sier Strand.

Men rapporten bekrefter at bonden sjøl sjekker åkeren og sprøyter etter behov. Det er bra, og en viktig del av IPV, sier lederen i fagforumet, som er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Strand er ikke forbauset over at VIPS (Varsling Innen Planteskadegjørere) har så lav «score». Men han mener bøndene får kunnskap basert på den nettbaserte tjeneste oftere enn de er klar over.

 –Rådgiverne bruker ofte VIPS som en del av grunnlaget for sine råd til produsentene, sier Einar Strand. Sjøl har han et klart råd der kornbøndene har et stort forbedringspotensial. Et enkelt tiltak med stor effekt er nemlig vekstskifte!

korn einar strand kornåker j-sch.jpg
Einar Strand i Fagforum Korn råder kornbønder til å foreta vekstskifte innimellom. Foto: John Schärer.

Redusert jordarbeiding

- Undersøkelsen skulle også gi svar på om det var en konflikt mellom redusert jordarbeiding og redusert bruk av plantevern. Her mente et stort flertall at redusert jordarbeiding gjør at det må sprøytes mer, sier forsker Valborg Kvakkestad.

«Best mulig kvalitet, størst mulig avling og at kornet ikke inneholder plantevernmidler». Det er hovedfokus når kornbøndene forebygger og bekjemper ugras. Å bruke andre tiltak enn sprøyting er mindre viktig, viser undersøkelsen som opprinnelig ble utført gjennom NILF. Men etter sammenslåingen med Bioforsk og Skog og landskap i fjor, er den gitt ut som en NIBIO-rapport.

KONTAKTPERSON
«Integrert plantevern hos norske kornbønder»

NIBIO-rapport 01/49/2015.

Undersøkelsen med rapport er en arbeidspakke i prosjektet «Strategier for økt bruk av tiltak som gir reduserte tap av plantevernmidler og fosfor i kornproduksjon» (STRAPP: Strategies for implementation of sound cereal production methods with low loss of pesticides and phosphorus). Finansiering: Norges forskningsråd.

Målsetting: Finne kostnadseffektive tiltak som kan redusere både forurensing av plantevernmidler og tap av jord og næringsstoffer i norsk kornproduksjon.

Valborg Kvakkestad har vært faglig ansvarlig for spørreundersøkelsen, som er gjennomført sammen med Anne Strøm Prestvik. Prosjektleder Marianne Stenrød.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om plantevern til norske kornprodusenter. De viktigste funna er at 1) norske kornprodusenter bruker flere ulke typer planteverntiltak. I tillegg til behovsbasert kjemisk plantevern bruker kornprodusentene ofte tiltak som vekstskifte og resistente sorter. Ugrasharving og flekksprøyting er mindre vanlig. Plantevernkatalog fra forhandlerne er den viktigste kilden til råd og kunnskap om plantevern for kornbøndene og bedre rådgivning om integrert plantevern blir sett på som det viktigste tiltaket for økt bruk av integrert plantevern. Best mulig kvalitet og størst mulig avling, samt at kornet ikke inneholder plantevernmiddelrester er viktig for kornprodusentene. Å bruke andre tiltak enn sprøyting er mindre viktig.