Halvparten av nitrogenet går tapt – slik kan det brukes bedre

Myndighetene trenger mer kunnskap om nitrogenresirkulering. Det sier Eva Brod. Hun er en av mange forskere i NIBIO som står bak tre nye rapporter om temaet. Og «myndighetene» i denne sammenhengen, det er Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet.

Halvparten går tapt

– Direktoratene lager en plan for bedre nitrogenforvaltning i jordbruket. Derfor har vi fått i oppdrag å utarbeide en kunnskapssammenstilling, forteller Brod.

Planter trenger nitrogen for å vokse og gi mat til mennesker og dyr. I dag går nesten halvparten av nitrogenet som kunne vært brukt til gjødsel eller kraftfôr, tapt. Det renner ut i bekker og elver, eller det fordamper og forsvinner i løse luften.

– Mineralgjødsel og importert kraftfôr er de viktigste nitrogenkildene i norsk jordbruk, og de legger grunnlaget for produksjonen av husdyrgjødsel. I dag er det omtrent like store mengder mineralgjødsel og husdyrgjødsel tilgjengelig, sier Eva Brod.

– Sammenlignet med disse to kildene er det relativt lite som er tilgjengelig for resirkulering fra andre kilder, forteller hun.

Matavfall, avløp og fisk

Det som kommer i tillegg til mineralgjødsel og husdyrgjødsel, er rester fra mennesker og fisk. Matavfall og avløpsslam finnes det mest av der det bor flest folk. Fiskeslam (det vil si ekskrementer og fôrrester fra oppdrettsnæringen) og fiskeensilasje (død fisk) er det naturlig nok mest av langs kysten. Felles for disse nitrogenkildene er at der det er mest nitrogen, er det minst landbruk.

– I dag er veldig lite gjort med resirkulering, sier Brod. Husdyrgjødsel brukes vanligvis lokalt. Men det er behov for å utnytte nitrogenet bedre. Det vil blant annet si miljøvennlig gjødselspredning for å unngå tap til luften. Men det er også et spørsmål hvor mye som kan transporteres dit det trengs mest, enten det er husdyrgjødsel, matavfall eller rester fra produksjonen av biogass.

– Det som er tilgjengelig av nitrogen i avfallsressurser, vil øke, varsler Eva Brod.

Hun sier at det vil komme strengere rensekrav og strengere utsortering for matavfall.

Må ikke være for dyrt

Den ene av de tre nye rapportene fra NIBIO handler om barrierer og muligheter. Hva skal til for at jordbruket utnytter nitrogen i de avfallsressursene som faktisk finnes?

– Bøndene sier at de kan bruke det hvis det koster mindre, hvis det ikke gir plunder og heft og hvis det gir sammenlignbare avlinger, forteller hun.

– Vanligvis svarer bøndene klart i intervjuene at de er interesserte i resirkulering. Men det må ikke koste mer enn mineralgjødsel, og det må gi høy effektivitet. Nå har vi gjennomført en ny spørreundersøkelse. Denne gangen valgte vi ut kornbønder på Østlandet; bønder som ikke har egen husdyrgjødsel. Undersøkelsen bekrefter at pris og gjødseleffekt er viktig, men det er også én annen ting som kom frem, sier Brod:

– De er bekymret for uønskede stoffer. For eksempel er det flere som er bekymret for plast og ugrasfrø, og også for andre stoffer som kan være der uten at de vet om det.

Bøndene vet for lite

– 70 prosent av bøndene sier at de har lite eller svært lite kunnskap om resirkulering. Dette er en åpenbar lavterskel å angripe, oppfordrer NIBIO-forskeren.

– Bøndene har stor tillit til husdyrgjødsel, mens de er mer skeptiske til de andre råvarene. De vil heller kjøpe gjødselprodukter som er basert på husdyrgjødsel enn tilsvarende produkter som er basert på avløpsslam, sier hun.

– Vi har ikke tatt standpunkt til virkemidler som kan være politisk betente. Men det som i hvert fall er lavthengende frukt, er økt kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag, sier hun.

Energi og miljø

Gjødselpellets som er basert på organiske avfallsressurser, er vel og bra, men bøndene er usikre på effekten. Hvor mye skal til for å få samme virkning som hvis de kjøper mineralgjødsel?

Det går også an å produsere mineralgjødsel av resirkulert nitrogen fra husdyrgjødsel eller matavfall. Men da trengs det store investeringer.

Hvorfor er det verdt bryet å resirkulere nitrogen i det hele tatt? Energi og miljø, svarer Eva Brod:

– Det koster veldig mye energi å lage mineralgjødsel. Pluss at de organiske råvarene er der uansett, og vi må jo utnytte dem på best mulig måte.