Derfor bør du drenere jorda

Med de pågående klimaendringene er det forventet at vi får mer nedbør i årene som kommer. Det medfører et stadig økende behov for grøfting og drenering over hele landet.

Drenering gir god plantevekst

Ei god dyrkingsjord tar vare på vannet i tørre perioder og filtrerer det bort i våtere perioder. Denne evnen til å lede bort vann er viktig for de ulike organismene som lever i jorda, som planterøtter og meitemark, og for mikroorganismene som bidrar til god jordhelse.

– Når vi får ekstra mye nedbør, som vi har hatt mange steder i sommer, klarer ikke jorda lenger å filtrere bort alt vannet. Vi får da ei vassmetta jord som gir lite oksygen til planterøtter og mikroorganismer. Dette gir dårligere plantevekst fordi rotveksten hemmes når det er lite tilgang på oksygen. Dermed vil røttene bli kortere og plantene klarer ikke å ta opp næring like effektivt som i ei veldrenert jord, NIBIO-forsker Ellen Elverland.

Ved å drenere bidrar man til raskere opptørking etter nedbør og grunnvannstanden i jorda senkes. Planterøttene får bedre vilkår for vekst og klarer å trenge igjennom til dypere jordlag på jakt etter næring. Bedre plantevekst gjør også fôrplantene mer konkurransedyktige mot ugras, noe som reduserer behovet for ugrassprøyting.

Reduserer utslipp av farlige klimagasser

Landbrukets utslipp av klimagasser har fått mye oppmerksomhet. Da særlig i forbindelse med metanutslipp (CH₄) fra drøvtyggere. Men også i myrjord og i oversvømt jord kan det dannes klimagasser.

– Det er restriksjoner på nydyrking av myr på grunn av faren for utslipp av karbondioksid (CO₂) og lystgass (N₂O). Men i myrjord som allerede er dyrket opp, kan omgraving og drenering bidra til en reduksjon i utslipp av metan, forteller Elverland.

– Når det er sagt kan det gi store utslipp av lystgass dersom man gjødsler jorda mens den er våt. I tillegg blir nitrogenet i kunstgjødsla utilgjengelig for plantene. Det forsvinner bokstavelig talt opp i lufta.

Når bør du vurdere å drenere?

Ei veldrenert jord har bedre bæring av tunge maskiner, plantene får en lengre vekstsesong og man reduserer faren for isbrann. Av og til kan det imidlertid være vanskelig å se når jorda begynner å få dårlig evne til å drenere bort vannet. Forskerne i NIBIO løfter fram flere gode indikasjoner på når du bør vurdere å drenere.

– Et viktig tegn på dårlig drenering kan være at det danner seg våtflekker og dammer i enga, også om vinteren. Du kan se det på tørre grøfteutløp eller at jorda bruker lang tid på å tørke opp etter regnvær, sier Elverland.  

– Andre tegn kan være at du kjører gjennom plantedekket, eller at det blir mer erosjon fra nypløyde arealer og rundt grøfteutløp etter regnvær. Ikke minst vil artssammensetninga i enga kunne endres, og enkelte ugrasarter øker i antall.

Med vassjuk jord kommer uønsket ugras

Forskeren viser til noen eksempler på ugras som trives i såkalt vassjuk jord og som du ikke vil ha blant fôrplantene dine.

– Knereverumpe er en konkurransedyktig grasart. Den starter veksten tidlig og kan vokse på jord med høy grunnvannstand fordi den har et grunt rotsystem. Den har lav fôrverdi, i første omgang på grunn av at den gir liten avling sammenlignet med kulturgraset. Krypsoleie er en typisk art som trives bedre på vassmettet jord enn kulturgrasene våre. Denne kan gi usmak på melka, forteller Elverland.

– Videre er tunrapp en art som klarer seg når det vått fordi den har stor frøbank i jorda. Sølvbunken er også vanlig i fuktig jord. Graset er stivt og dyra holder seg ofte unna, noe som gir planten enda bedre vekstbetingelser på beite.

Drenering kan være svært arbeidskrevende, men er ofte nødvendig for å kunne drifte jordbruksaral og sikre gode forhold for både fôrplantene, husdyra og klima.