Behov for mer kunnskap om klimagasser og karbonlagring i dyrkingssystemer

Toppbilde

14. oktober arrangerte NMBU og NIBIO fagdag på Vitenparken i Ås. Temaet var klimagasser i ulike dyrkingssystem og karbonlagring i jord. Foto: NIBIO.

Bedre forskningsinfrastruktur og bedre dokumentasjon av klimaeffekten av tiltak er blant behovene som ble vektlagt da forskere, rådgivere og representanter for forvaltningen nylig møttes til fagdag om klimagasser i ulike dyrkingssystem og karbonlagring i jord.

I 2018 stod jordbruksrelaterte klimagassutslipp for 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge, noe som utgjør omlag åtte prosent av de totale klimagassutslippene her til lands. I tillegg er det bidrag fra arealbrukssektoren, og utslipp knyttet til oppvarming av bygg og maskinbruk.

Den årlige rapporteringen av klimagassutslipp fra jordbruket er basert på internasjonal metodikk, ofte med bruk av standard utslippsfaktorer. Det er derfor mye usikkerhet knyttet til beregningene av klimagassutslippene, særlig fra planteproduksjon. Dessuten mangler det nasjonale utslippsfaktorer som tar hensyn til norske forhold og viser mulig innsparingspotensial.

I midten av oktober arrangerte NIBIO og NMBU en fagdag for og med fagfolk fra forskningen, rådgivningen og forvaltningen, der nettopp klimagassutslipp fra jord- og planteproduksjon var tema. Målet med fagdagen var å presentere både kunnskapsstatus og kunnskapsbehov.

Per_ktg.jpg
Fagdagen ble åpnet av forskningsdirektør ved NMBU, Ragnhild Solheim, og forskningsdirektør Per Stålnacke (avbildet). Foto: Kathrine Torday Gulden.

Kompliserte sammenhenger mellom jordbruk og klimagassutslipp

I sitt åpningsinnlegg la NIBIOs forskningsdirektør Per Stålnacke vekt på de kompliserte sammenhengene mellom jordbruk og klimagassutslipp. Han etterlyste blant annet mer forskning og bedre dokumentasjon av tiltak og deres effekt med utgangspunkt i norske forhold.

– Selv om vi heldigvis ikke begynner fra scratch, trenger vi mer systematiske målinger for å fange opp de store forskjellene som finnes i terrestriske utslipp i Norge, sa han. – Ta lystgassutslipp fra jordbruket som et eksempel. Disse varierer i tid og rom og henger nøye sammen med type jordsmonn, mengde nedbør og jordarbeiding.

Usikkerheten rundt klimagassutslipp fra jordbruk i Norge, ble understøttet av Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO. Han har ledet et utvalg som i 2018 vurderte muligheter for å forbedre utslippsregnskapet (TBU, 2018).  

– Noen utslipp er enkle å beregne, mens andre er knyttet til komplekse biologiske prosesser med stor variasjon, sa Kallbekken. –Det er størst usikkerhet knyttet til lystgassutslipp forbundet med jord og gjødsling. Utslipp fra drenert organisk jord, som er den største kilden innen arealbruk, er det også knyttet stor usikkerhet til.  

– Vi trenger betydelig mer kunnskap om den faktiske klimaeffekten av tiltak og virkemidler, sa han.

– Det er behov for bedre aktivitetsdata som kan forbedre beregningene for både organisk jord og mineraljord. I tillegg vil det være svært nyttig med mer og bedre kunnskap om norske utslipp fra drenert organisk jord, slik at vi kan utvikle nasjonale utslippsfaktorer.

Lystgasskamre_pd.JPG
I Norge er det hovedsakelig manuelle kamre som blir benyttet for måling av lystgassutslipp fra dyrkede arealer. Foto: Peter Dörsch

Lystgassutslipp avhenger av mange faktorer

NIBIO-forsker Aina Lundon Russenes forsvarte nylig doktorgraden sin om lystgassutslipp fra ulike dyrkingssystem. Hun fortalte at det i Norge hovedsakelig er manuelle kamre som blir benyttet for måling av lystgassutslipp fra dyrkede arealer. Kamrene er rimelige og enkle å operere, men måler kun et fast og lite areal. Dessuten er tidsperioden det utføres målinger i kun av 45-60 minutters varighet, med dager, eller ukers opphold mellom målingene. Utslippene i perioden mellom målingene estimeres.

– Det er flere utfordringer knyttet til måling av lystgassutslipp, sa Russenes. – Vi vet at lystgassutslipp er knyttet opp mot tilført mengde nitrogen via gjødsel, men en stor andel slippes ut også utenom vekstsesongen. Andre faktorer spiller en stor rolle, ikke minst samspillet mellom jord, type kultur, behandling og klima – for eksempel nedbørforhold i ulike sesonger.

– Hvor blir det egentlig av nitrogenet som vi tilfører som gjødsel? Og hvordan imøtekommer vi disse utfordringene? Dette er noe det er nødvendig å fremskaffe mer kunnskap om, sa hun.

 

Samarbeider om søknad for nasjonal forskningsinfrastruktur

Regjeringen og næringsorganisasjonene i landbruket har inngått en avtale om at jordbruket skal redusere sitt klimagassutslipp med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030. I løpet av ti år er det mye som må skje - effektive tiltak som kan gjennomføres må pekes ut, registreres, beregnes, dokumenteres, og godkjennes i nasjonalt utslippsregnskap.

Ragnhild Solheim, forskningsdirektør ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), fortalte at universitetet, i samarbeid med NIBIO og CICERO, jobber med en prosjektsøknad for å etablere en nasjonal infrastruktur for klimasmart jordbruk.

– Gitt finansiering, vil man kunne tilrettelegge bedre for nasjonal og internasjonal spissforskning på jordprosesser og klimagasser, og ikke minst vil man kunne kartlegge og dokumentere effekten av tiltak i norsk jordbruk bedre, sa NMBU-forsker Peter Dörsch i ett av sine innlegg.

Dörsch fortalte at forskningen i dag står overfor flere problemstillinger, særlig knyttet til feltforsøk.

– Feltforsøk i forbindelse med forskning på mikrobiologiske, kjemiske og fysiske jordprosesser, og for utprøving av god agronomisk praksis, gir ikke et riktig bilde av status for andre steder enn akkurat der feltforsøket foregår, sa han. – Fordi det norske jordbruket er såpass heterogent som det er, blir ethvert feltforsøk en egen anekdote.

– Det vi må finne ut er hvordan vi kan teste tiltak i jord- og plantesystemer på mer systematisk vis. Hvordan kan vi få «big data» inn i jordforskningen? sa han videre.

– Vi må heller ikke glemme at karbonlagring i jord basert på fotosyntese som oftest har en pris i form av økte lystgassutslipp. Dette er det behov for å dokumentere.

Fagdag_ktg.JPG
På slutten av fagdagen stilte alle foredragsholderne seg på scenen for spørsmålsrunde og diskusjon. Foto: Kathrine Torday Gulden.

Skal understøtte forskning på lystgass og karbonlagring i jord

Gitt det store behovet for å redusere klimagasser for å oppfylle både internasjonale og nasjonale avtaler, mener Dörsch det er på høy tid at norsk jordbruk får sin egen forskningsinfrastruktur. Dette for dokumentasjon av klimagasser i jord, og for testing og utvikling av nye, lovende metoder som minker lystgassutslipp og øker karbonlagring i jord.

– Tanken bak en nasjonal forskningsinfrastruktur for jordbruket er at den skal understøtte fremragende forskning på lystgass og karbonlagring i jord, og fremskaffe, bearbeide og kanalisere data som gir grunnlag for forbedrede nasjonale utslippsfaktorer for norsk jordbruk og uttelling i det internasjonale utslippsregnskapet, forklarte forskeren under fagdagen.

– Det grønne skiftet opererer med lukkede kretsløp - nesten alt kommer fra jord og skal tilbake til jord. Hvis vi ikke klarer å tilbakeføre næringsstoffer til jord uten å forårsake ekstra klimagassutslipp, vinner vi ingenting. Heri ligger det et stort behov for å fremskaffe mer forskningsbasert kunnskap, avsluttet han.

KONTAKTPERSON
13.jpg
Fagdag om klimagasser i ulike dyrkingssystem og karbonlagring i jord

Fagdagen, som fant sted 14. oktober i Vitenparken på Ås og også ble streamet, var et samarbeid mellom NMBU og NIBIO med hovedfokus på jord- og planteproduksjon. Pågående norsk forskning om klimagasser fra jordbruksareal og dyrkingssystemer, samt karbonbinding i jord, herunder biokull og fangvekster, ble presentert. Det var også foredrag om jordbrukspraksis som spredning av husdyrgjødsel og ulik dreneringstilstand av jorda, samt klimagasser fra oppdyrket myr og muligheter for å redusere utslipp herfra. I tillegg ble den nye Klimakalkulatoren til bruk på gårdsnivå utviklet av Klimasmart Landbruk presentert.

Kunnskapsstatus, ny innsikt og prosessforståelse, realiserbare og mer futuristiske tiltak, samt prioriteringer for fremtidig forskning stod i fokus under fagdagen, deriblant nye muligheter for å redusere lystgassutslipp ved å utnytte forståelsen av de mikrobiologiske prosessene i jord.

Bakgrunn

Norge har inngått internasjonale avtaler om å redusere utslipp av klimagasser. Utslippene fra jordbruk og fra arealbruk, arealbruksendringer og skog (LULUCF) rapporteres årlig etter internasjonal metodikk, ofte med bruk av standard utslippsfaktorer. Regjeringen og næringsorganisasjonene har inngått en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp fra jordbruket med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter innenfor en ti-årsperiode. Tiltak som i dag ikke er omfattet av det offisielle utslippsregnskapet kan inkluderes dersom slike tiltak blir godkjente i løpet av avtaleperioden. En forutsetning for å få «godskrevet» effekten av nye tiltak er at de kan dokumenteres med målinger. Mer innovative metoder er under utvikling, basert på innsikt i prosesser som regulerer C- og N-omsetningen i jord. En nasjonal infrastruktur for «Climate-Smart Soil Management» kunne utfylle et slikt behov. Også for rådgivning og for «Klimasmart Landbruk» som utvikler beregningsprogram for planlegging av tiltak på gårdsnivå er det behov for dokumentasjon av tiltak. Det er stort behov for at forskningen, jordbruksnæringen, rådgivning og forvaltningen spiller på lag. Et mål med fagdagen var å samle disse ulike aktører for faglige presentasjoner og diskusjoner om kunnskapsbehov.

Foto_MarianneBechmann.JPG
Under fagdagen ble både fangvekster og biokull presentert som gode tiltak for karbonlagring i jord. Foto: Marianne Bechmann.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.