Søtvier skaper store problemer i norsk grøntproduksjon

Svartsøtvier er en fremmedart for Norge, men den var her allerede før 1800. Fram til rundt 1970 ble den ikke sett på som noe alvorlig ugrasproblem, men de siste femti årene har arten blitt et stadig vanligere ugras i grønnsaker og potet, særlig i rotgrønnsaker som gulrot. Etter årtusenskiftet har problemene med svartsøtvier, og etter hvert også andre arter, bare økt på. I dag er det størst utfordring med artene svartsøtvier (Solanum nigrum L.) og begersøtvier (S. physalifolium Rusby).

Derfor skaper søtvier problemer

Søtvierartene produserer bær med mange frø i hvert bær. Frøene overlever å bli spist av fugl, så de spres til stadig nye områder. Når plantene først er etablert på et jorde, overlever frøene mange år i jorda. Derfor er ikke dette et problem som går over av seg selv. Ifølge Norges Landbruksrådgiving (NLR) har nå mellom 67 og 87 prosent av grønnsakprodusentene i Sørøst-Norge søtvier på arealene sine.

– At søtvierartene er særlig vriene kommer blant annet av at de spirer seint, forteller forsker Kirsten Tørresen i NIBIO.

– Tidlig ugrasbekjemping, som er viktig mot andre ugras, har derfor liten virkning. I tillegg har flere ugrasmidler som hadde god virkning mot søtvier, mistet sin godkjenning.

Nytt prosjekt skal finne løsninger

Tørresen er prosjektleder for et nytt forskningsprosjekt som startet i februar og skal pågå i fire år.

Prosjektet SOLWeeds har som mål å finne gode løsninger basert på direkte og forebyggende tiltak. Eksempelvis vil bruk av vekstskifte, falsk såbed, fangvekster, ikke-kjemiske tiltak og ugrasmidler inngå i feltforsøk. I grønnsaker skal prosjektet også teste en robot som sprøyter bare på ugrasbladene.– Målet er å utvikle metoder som gjør søtvier lettere å bekjempe. Det vil gi høyere avlinger og bedre lønnsomhet for produsentene, forteller prosjektlederen.

Hun forteller at det allerede er satt i gang feltforsøk i Østfold (potet, gulrot og rotpersille) og i Agder (potet).

– I tillegg har vi ansatt en stipendiat, Lovisa Ek Hansson, som de neste tre årene skal fordype seg i søtvierartenes biologi og utvikling på norske jorder.

Rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving forteller at flere produsenter allerede har valgt bort arealer eller gitt opp leiejord som er sterkt infisert med søtvier. Lukekostnadene har blitt så høye at produksjonen ikke er lønnsom. Tidlig gulrot og potet under plast er særlig utsatt.

– Søtvier er derfor ikke bare et agronomisk problem. Det er også et driftsøkonomisk og strukturelt problem for norsk matproduksjon, avslutter Tørresen.